102…
…uleste innlegg i bloglovin. Argh… dere skriver for mye til at jeg klarer å følge med og jeg har ikke tid til å lese blogger eller kommentere på sikkert en uke. Jeg kommer til å ende opp med 1000 uleste blogger. Skal innrømme at jeg kommer til å skumme gjennom en del, og det blir ikke kommentarer. Jeg skal prøve å få skrevet litt i min egen blogg, men det kommer smått om senn. Åja, så blir det jo testing også til uken. Skal innrømme at jeg ikke har ofret det en tanke så langt. Det er flytting som gjelder. Jeg og pappa har kjørt hver vår bil med henger en tur med flyttelass og jeg må nok ta en tur til alene før jeg kjører siste turen med hund og katt og det aller siste. I natt har jeg sovet i leiligheten min (elsker leiligheten), vært på ikea, hilst på min nye nabo som virket veldig hyggelig (slikt har så mye å si synes jeg når man bor i borettslag). Så har jeg kjørt den fem timer lange veien tilbake for å jobbe litt mer og pakke ut det siste av leiligheten. Var foresten innom på bensinstasjon og kjøpte bensin, gikk på do og la igjen lommeboken min på do. Da de ringte fra bensinstasjonen og spurte om jeg hadde lagt igjen lommeboken min på do, så var jeg allerede kommet et stykke videre, så derfor måtte jeg snu og det ble en femtimers tur mot normalt 4.5. Typisk meg.
Planene framover: Pakke ut det siste av leiligheten. Noe skal lagres her, noe skal kastes og noe skal jeg gi bort. Så har jeg tre vakter igjen på sommerjobben min: Imorgen, lørdag og søndag. Når jeg ikke jobber skal jeg gjøre alt jeg skrev over og så skal jeg vaske ut av leiligheten min og levere den på mandag. Så rekker jeg akkurat et møte i jobben min som jeg skal fortsette med her på helgebasis på mandagskvelden og så håper jeg at jeg skal få skutt litt på skytebanen med rifle. Det er oppskytingen til storviltjakta som gjelder. Jeg har jo jakt på rein i høst, så da må jeg det. Jeg skjønner egentlig ikke hvordan jeg skal rekke alt. Verken nå i helgen eller utover høsten. Men det har gått før, så det går vel nå også. Satser iallefall på det. Nå må jeg sove litt, så jeg orker alt jeg skal gjøre i morgen.
Har jeg en litt oppramsende stil nå? Jaja… sikkert “kjempeinteressant” men sånn er nå livet mitt om dagen. Gud som jeg gleder meg til å komme meg ut av leiligheten her og inn i leiligheten i Oslo. Det er “hjem” allerede faktisk.
Natta!
Klem Ønskemor
6 Replies to “102…”
Et spørsmål: Rygger du med henger også? Jeg klarer det jo aldeles ikke, så er imponert over alle jenter som kan dette :)Sånn ellers håper jeg denne naboen var din fremtidlige pappa til barna dine, vet liksom ikke hvor mange du skal ha hehe :DJeg syntes det var et flott innlegg, nå vet jeg hva som skjer liksom. Reinjakt, kult! :)God natt
Puh, hektisk – men deilig når det er i orden 🙂
Det er ikke så rart at du føler det som du gjør. Du har prøvd flere ganger uten at det er blitt noe ut av det. Jeg skjønner godt at du distansierer deg litt fra det, følelsesmessig.Det blir godt å få skyte litt, kan jeg tenke meg. Å få ut litt agressivitet og frustrasjon. Og fokusere på og føle at du mestrer noe. 🙂
Toppenavheia: Jepp, jeg rygger med henger. Kommentaren fra pappa da han skulle rygge samme strekke som jeg hadde gjort (ca. 30m) var: "Ja, nå får vi se om jeg klarer å rygge like bra som deg inn her da" Stolt ja. Dagen etter, da jeg kom fra Ikea med hengerlast sto det ei dame og kikket på når jeg rygget og da jeg var ferdig sa hun; "ja, vi greier oss fint uten dissa mannfolka" og siktet til min rygging. Så jeg trur jeg kan si at; "ja, jeg kan rygge med henger" (Stolt ja). Når det gjelder denne naboen, så var det en dame, så pappa kan hun nok aldri bli. Om hun kan bli mamma, så er det mye mulig, men jeg er jo ikke lesbisk, så det blir ikke mor til mine barn iallefall… men en hyggelig nabo er jo heller ikke å forakte :-)Andreas: Ja, det er ikke så vanskelig å distansere seg. Det er nok veldig viktig ja. Men du, ja, godt å skyte, men mest for konkurranseinstinktet og konsentrasjonen. Men skyting har ingenting med agressivitet å gjøre altså. Om jeg fikk ut det med skytingen, burde jeg vel ikke drive med det. Det blir blir som en fokus-og konsentrasjonsdisiplin. Mestringsfølelse; ja, helt klart. Det gikk foresten rykter om meg i bygda her etter at jeg hadde vært på skytebanen for første gang. Folk pratet om hvor god jeg var til å skyte (enda mer stolt ja) 🙂 Jeg traff tier og hadde god samling og det var vel andre gangen jeg tok i ei rifle 🙂 Det som er kjedelig, er at jeg har ikke blitt noe bedre. Bare helt likt. Jeg prøvde å konkurrere litt, men jeg var for gammel til å få noe veiledning, så jeg sluttet fordi jeg ikke så noen fremgang. Jeg mister motet når jeg ikke ser fremgang med det jeg driver med.
Hehe, jeg er IMPONERT med stooore bokstaver. Skulle så gjerne ønske jeg kunne rygge med henger, men det vil bare ikke la seg gjøre…Har laget et innlegg kun til deg kan jeg nesten si nå :p Kun et gjerde som skiller oss. Det er hva du har i vente når du skal til dyreparken med ditt lille nurk :p
Toppenavheia: He he.. det er faktisk ikke så veldig vanskelig. Bare å trene litt på en åpen plass først. Sette opp litt hinder og slikt. Eller bare rett og slett rygge og håpe at det går bra. Det gjelder å tenke litt motsatt av det en er vant til… vanesak egentlig. Artig innlegg… jeg gleder meg 🙂