Enestående mor

I dag er jeg kommet 18 uker og 2 dager på graviditeten min. Jeg har savnet de tydelige bevegelsene fra de små. Jeg har tenkt at det skulle komme mye tidligere enn sist, men det har vært utrolig vanskelig å tolke om det er luft eller virkelige bevegelser fra dem. Fram til 17+0. De siste dagene før ble det mer tydelig, men på torsdagskveld når jeg var 17+0 var det som en eksplosjon av liv i magen og det var virkelig ikke lenger noen tvil. Dette var mine små. Jøjemeg så deilig! Det tok laang tid før jeg fikk sove den kvelden. Jeg var bare helt yr av glede over det fantastiske jeg opplevde. Jeg er så avhengig av mye søvn, så den sene kvelden satte sine spor i de påfølgende dagene. Jeg kommer nok til å bli vant med å leve med lite søvn framover, men jeg merker det har gått utover en del gjøremål. Skikkelig sliten har jeg vært altså.Nå har jeg endelig passert uke 18 som har vært en milepæl for meg. I forrige svangerskap markerte det en stor endring i mitt humør og lysten til å begynne med nesting kom omtrent over natten. Jeg må si at det kjennes som at det samme skjer nå. Jeg har handlet en del brukt nå: dobbel ammepumpe av typen medela swing maxi, og noen bodyer. Så gikk jeg på en smell og kjøpte noen flere tøybleier til nyfødt også. DET trenger jeg jo egentlig ikke. Men kom over noen jeg vet er veldig gode, så jeg blir nok veldig glad for dem. Så har jeg avtale om kjøp av en baby breeza. Den vet jeg vel egentlig ikke om jeg kommer til å trenge. Det er jo de som klarer å fullamme tvillingene sine, men jeg må vel kanskje regne med å bruke litt morsmelkserstatning også? Iallefall; babybreeza er en slags kaffetrakter som trakter mme. Genialt på natten vil jeg tro. Men jeg har hørt at noen har slitt med doseringen på sin. At den doserer feil. Så jeg får nesten være litt ekstra opmerksom på det og dobbeltsjekke at det blir riktig.

Det er mange meninger om det å vite kjønn før de kommer. Noen sier at det ikke er naturlig å vite det, andre ønsker bare å bli overasket. Av de som ønsker å vite det, så handler det som oftest om innkjøp har jeg inntrykk av. For min del prøver jeg å holde meg til mest mulig kjønnsnøytralt uansett og tenker at gutter kan fint ha på seg litt rosa og jenter kan ha på seg blått. Så mitt argument handler ikke om det. Grunnen til at jeg ønsker å vite kjønnene er ene og alene fordi det gjør dem så mye mer virkelig for meg. Det gjør at jeg kan begynne å fantasere mer om hvem de skal bli. Dermed kjenner jeg også at jeg gleder meg mer. Alt blir mer virkelig. Det føles tryggere å kjøpe utstyr også. Jeg begynner jo faktisk å nærme meg den grensa for at de faktisk forsøker å redde de små dersom noe skulle skje så altfor tidlig. Det er utrolig deilig å vite at den grensa nærmer seg skritt for skritt.

Sist jeg kjørte hjem fra ordinær ultralyd med Storkfrøken dukket navnet hennes opp i bilen på vei hjem. Hun har dobbeltnavn og det første av de to navnene har jeg “visst” om i minst ti år før hun kom. Jeg hadde bestemt meg for lenge siden om at dersom jeg noen gang fikk en jente, så ønsket jeg at hun skulle hete det. Men på vei hjem fra ultralyden dukket det andre navnet opp. Det kom ikke helt ut av det blå, men nesten. Jeg lekte litt med dobbeltnavn i hodet og dermed fant jeg dette andre navnet. Ideene til navn nummer to, kommer av at mamma interesserte seg litt for slektsforskning på den tiden og da var det en dame langt tilbake av mine formødre som hadde det navnet.

Før ordinær ultralyd hadde jeg allerede to dobbeltnavn på blokka mi. Et guttenavn og et jentenavn. Jeg var 100% sikker på jentenavnet og mitt mer usikker på guttenavnet. Dersom det viste seg å være to jenter i magen, så skulle det ikke være vanskelig å finne et jentenavn til. Men om det viste seg å være to gutter der inne, så visste jeg at jeg kom til å slite noe voldsomt.

I går hadde jeg ordinær ultralyd og jeg fikk med så og si hundre prosent sikkerhet vite at det var to gutter i magen. Litt sjokk, men samtidig ikke, fordi det var det jeg også fikk beskjed om på ultralyden i uke 12. Jeg hadde nok bare gått og håpet at det skulle vise seg å være en av hver. Men jøjemeg. Det blir fantastisk med to gutter i familien også. Fram til nå har det bare bodd jenter under mitt tak. Først var det meg, så kom det en jentepus for over ti år siden og et år etter det, kom det en jentehund. Så kom altså Storkfrøken i 2015. Vi har godt av litt mer balanse. Nå blir menneskene i huset iallefall like mange av hver. Hunden blir nok mest sannsynlig omplassert når fødselen nærmer seg. Hun har bodd hos naboen min fram til nå. Men jeg er veldig usikker på om det er en varig løsning og nå skal hun være hos meg på uviss tid.

Så dersom dere har noen gode ideer til guttenavn, så er det bare å fyre løs. Jeg er opptatt av at navnene skal være norske og gjerne et kort og enkelt navn foran et litt lengre navn nummer to.

I morgen har inspira bloggnettverk gavedryss og opptil flere av bloggene våre gir bort gave på kalenderluke nummer 18. Jeg skulle egentlig være med å gi bort noe i forrige gavedryss som var forrige helg, tredje søndag i advent, men jeg hadde rett og slett ikke tid og overskudd til å skrive det innlegget. Jeg kommer sterkere tilbake med gave i gavedrysset i morgen (håper jeg) og i luke 20 og 24. Det blir gøy.