Enestående mor

Nakkeplagene har i det siste blitt mye mindre. Endelig kjenner jeg at treningsøvelsene jeg gjør, kiropraktoren jeg har gått til og muskelterapeuten, har hatt noe for seg. Jeg er bedre enn jeg har vært på veldig lenge. Enda en ting jeg går og nyter om dagen. Pengene og innsatsen har tross alt ikke vært bortkastet. Jeg krysser bare fingrene for at det skal vare. Jeg vet jo av erfaring at det ofte har føltes som at det har gått ett skritt fram og to tilbake. Men nå kjennes det som at det har gått mange skritt fram, så mange at om det går litt tilbake, så er det fremdeles bedre. Uansett så kan man vel ikke regne med at det skal bli helt bra med det aller første. Framgang er uansett framgang og skal nytes. Nå skal jeg komme meg vekk fra denne skjermen igjen. Det er kanskje det viktigste tiltaket for bedre nakke.

Ønskemor