Enestående mor

I dag er jeg altså 19+2 og endelig kan jeg si at jeg er ganske sikker på at det ER bevegelser jeg kjenner i magen. I går kveld ville det ingen ende ta. Det var noen der inne som turnet rundt i flere timer. Jeg har lurt lenge på om det kunne være bevegelser jeg kjente. Samtidig har jeg hatt mye luft og romling i magen som har forvirret meg. Men det jeg kjente som en forsiktig “leamus” (uten rytme) i magen for snart to uker siden VAR nok faktisk babyen. Forrige helg kjente jeg en god del, men var fremdeles litt usikker. Så ble det helt stille noen dager. Jeg forsøkte å bruke stetoskopet til min veterinærvenninne for å se om jeg hørte hjertelyd, men det var rett og slett dørgende stille inni der. Bare avbrutt av noen voldsomme romlelyder. Vi googlet og fant ut at jeg måtte nok vente til uke 20 for å kunne bruke vanlig stetoskop og det krever et trent øre for å klare å finne det. Vi prøver nok igjen, men selv om det var helt naturlig at vi ikke hørte noe, så var det ikke fritt for at jeg ble litt nervøs noen dager, da jeg ikke klarte å høre hjertelyd, og bevegelsene var helt borte i flere dager. Men i helgen har det ikke vært noe tvil. Jeg har sittet en del og strikket og da har det vært deilig å kjenne bevegelsene som har stadig blitt tydeligere og flere. Så nå puster jeg litt roligere og gleder meg til ultralyd i morgen.

Strikkeprosjektet jeg har holdt på med i helgen har jeg egentlig holdt på med i mange år. Det er mitt første strikkeprosjekt som er planlagt til min egen lille, og derfor har jeg heller ikke hatt så dårlig tid med å fullføre det. Det er noe jeg har tatt fram i ny og ne. I sommer satte jeg meg som målsetting å gjøre det ferdig til ordinær ultralyd, men jeg stresset ikke med å starte på det allikevel og har latt det ligge mye. Endelig er det så ferdig jeg hadde planer om å få det til denne ultralyden. Det har blitt et babyteppe, og etter ultralyden i morgen, skal jeg kjøpe blått eller rosa garn for å hekle på en kant rundt og kanskje jeg skal brodere litt pynt på det som forteller noe om hvem dette teppet er til. Enn så lenge ser det slik ut (og du, så kjedelig, men behagelig til tv, å strikke et helt teppe i rillestrikk. Litt ugjevnt er det blitt, men det synes jeg er bare sjarmerende og slik blir det jo fort, når man lar det ligge halvferdig i så lange perioder. Et av garnnøstene hadde også en annen fargekode enn resten. Man alt dette synes jeg bare er sjarm når det gjelder et slikt type teppe. Ofte er jeg mye mer pirkete enn som så, men nå synes jeg det bare er koselig. Det blir nok litt gjevnere når jeg får dampet det litt da.

Gleder meg til å vite hvilken farge jeg skal dekorere babyteppet mitt med.

Klemmer fra Ønskemor som er svært spent på morgendagen.