Enestående mor

Som regel så er jeg en veldig hjemmekjær person. Jeg elsker å bare være hjemme og sulle med alt og ingenting når jeg har fri og være litt planløs og bare slappe av og samtidig få gjort litt. Men da jeg kom hjem på lørdag kjente jeg allerede utferdstrangen igjen det øyeblikket jeg åpnet døra hjemme. Det har jeg faktisk aldri følt før. Men jeg kan nesten ikke huske en så planløs og fri tilværelse som jeg hadde de siste dagene i Danmark heller. Det er så utrolig deilig å reise med bil og telt (så lenge det ikke regner vel og merke, og de dagene det regnet bodde jeg hos venninne i Aalborg). Dagene etter at jeg slapp av mamma i Hirtshals (på mandagen) har jeg bare kost meg uten de store planene. Det er som at jeg har følt at bilen min har vært hjemmet mitt. Man trenger da virkelig ingen dyr ferie? Jeg skal garantert ta flere ferier med bare bil og telt og forhåpentligvis barn til Danmark.

Når det gjelder testing, så er jeg selvfølgelig igang. Jeg er jo testetøs nummer en. Men allikevel, så har jeg ikke hatt noe behov for å dele om testingen så langt. Jeg vil ha dette for meg selv litt. Den eneste som vet om hvordan det går er ei god venninne. Jeg har ikke en gang delt bilder eller oppdateringer i facebookgruppene mine eller noen i familien. De pleier jo å få vite alt som skjer med en gang. Men denne gangen har jeg følt annerledes. Jeg kan ikke forklare hvorfor. Men jeg har det veldig fint alene her hjemme i min lille testeboble. Det er nervepirrende, helt klart. Men etter en stund i gamet, så vet jeg litt om hvordan jeg selv reagerer og klarer å ta litt kontroll på følelsene rundt dette. Denne gangen orker jeg ingen spekulasjoner og påvirkninger fra andre om hvordan testene ser ut. Eller typen: “alt håp er ikke ute før tanta kommer”. Nå er det JEG som tenker og føler og skal ta kontroll over ev. når jeg skal gi slipp på håpet. Det er godt å få gjøre dette alene. Den offisielle testdatoen fra klinikken er den 15.juli, og det er dagen dere også får vite hvordan dette har gått og utviklet seg.

Beklager. Det blir ikke en veldig spennende blogg av det. Men nå tar jeg hensyn til meg selv og mine behov.

Ellers har jeg fått et nytt familiemedlem siden sist. Denne rampete lille krabaten er i ferd med å ta styringen i huset:

Klem fra Ønskemor