Enestående mor

Da jeg skulle velge overnattingssted denne gangen, tok jeg meg virkelig tid til å vurdere flere alternativer. Jeg gikk gjennom listen over steder som sto på sidene til StorkKlinik. Jeg ringte rundt og vurderte priser, tilbud og plassering. Jeg hadde nesten bestemt meg for et som lå ganske nært Stork da jeg bestemte meg for å ringe Carstens Guesthouse. Grunnen til at jeg vegret var beskrivelsen på siden til Stork. Der sto det: “Carstens Guesthouse er også en hyggelig overnattingsmulighet. Carsten Appel er homse og har et pensjonat i en svært stor leilighet som ligger like ved StorkKlinik.” Da jeg allikevel ringte for å høre, var det fordi jeg tok en titt på nettsidene. Da ble jeg skikkelig nysgjerrig. Vel alle mine fordommer har blitt innfridd. Men det er helt nydelig å bo her. Da jeg så på nettsidene syntes jeg det liknet mer på et hotell enn en leilighet, men dette ER virkelig en STOR leilighet. I går var jeg litt usikker på hva jeg syntes om å bo i en diger leilighet omringet av fantastisk kjekke flotte fyrer som alle tenner på hverandre. Alle var veldig hyggelige og sosiale? hmm? er jeg på et hotell eller er jeg på besøk hos Carsten tru? Jeg har kommet fram til at begge deler er riktig. Jeg kan være litt skeptisk til sånne sosiale settinger med mennesker jeg ikke kjenner, men frokosten overbeviste meg om at dette hadde jeg virkelig godt av.

Frokosten. Ja, jeg trur faktisk at Carsten selv sa frokost og ikke morgenmad som dansker kaller det måltidet. I alle fall? man var nødt til å melde seg på frokosten kvelden før til en av de oppsatte tidene: 09.15, 10.15 eller 11.15 for her var det tre bordsettinger. Jeg visste jo ikke når jeg skulle til Stork, så jeg turte ikke annet enn å melde meg på den første. På kjøkkenet sto Carsten og ordnet frokost og rundt bordet var det plass til 5 personer (absolutt ikke flere). Vi var fem til bords. Det var meg og to menn som så ut til å være et par først, men heldigvis så kom det også et heterofilt par. Jeg skal innrømme at jeg ble litt glad for å treffe en jente her også. Frokosten ble kjempehyggelig. De to mennene var fra Checkia og det andre paret fra Frankrike og Sveits. Det ble en kjempehyggelig frokost, og vi spurte hverandre om hva vi skulle i København og slikt. Min historie fikk selvfølgelig mye oppmerksomhet, men jeg liker jo det, så det var bare gøy. De spurte veldig mye og da jeg sa hvor mye jeg betalte for inseminering, så mente Carsten at han gjerne kunne ordne det til halv pris. Det ble tullet litt rundt dette og når folk kan tulle med slikt, ja da føler jeg meg hjemme. Jeg har virkelig falt for dette stedet. Når jeg skal til København og trenger overnatting neste gang, er jeg ikke i tvil om hvor jeg vil bo. Da vil jeg bo hos Carsten.

Her er ingenting veldig høytidelig og jeg kan fint leve med at rommet er lite (jeg fikk det minste og siste ledige rommet han hadde) at det er senger i gangen og i avlukker, der det sover folk, at jeg må ned i etasjen under for å komme til et bad og at ikke alt har den renhetsstandarden man er vant med på hoteller for å nevne noe. Det vanskeligste å venne seg til var følelsen av å være i et stort kollektiv, men jeg må si at frokosten omvendte meg fort. Nå føler jeg meg hjemme her akkurat som å være i et stort kollektiv og jeg liker det.

Leiligheten til Carsten er diger. Jeg har vel egentlig ikke helt skjønt hvor den begynner og hvor den slutter, men nå har jeg lært meg veien ut og inn og til kjøkkenet og til et bad, så da skal jeg klare meg. Jeg har egen nøkkel og kode til å komme inn så jeg kan komme og gå som jeg vil. Og jeg har mitt eget rom der jeg kan få mitt privatliv. Nå skulle jeg nesten ønske at jeg skulle være her en uke for å oppleve mer av København og jeg skulle gjerne hatt med meg ei venninne. Dette kunne ha blitt en knallfin jentetur. Dessuten så hadde vi jo glidd rett inn i miljøet her hos Carstens.

Noe av det deiligste med denne leiligheten er terassen oppe på taket. Her kan man virkelig nyte Københavnsolen i godt selskap.

Ønskemor

Edit: Bildet er lagt til senere