Enestående mor

 
Gårsdagen var veldig spesiell for meg. En dag jeg både hadde grudd og gledet meg til samtidig. Hovedpersonen, Storkfrøken, aner ingenting tror jeg. Hun vet vel ikke hva “slutte” og “siste dagen” betyr. Men for meg betyr det mye og jeg er veldig spent på denne overgangen vi skal gjennom nå. På godt og vondt.Storkfrøken skal nemlig begynne i ny barnehage. Den barnehagen hun begynte i lå rett ved den forrige jobben min og det passet godt før sommeren. Men den ligger 25 minutter hjemmefra og min nye jobb ligger også 25 minutter hjemmefra, men i en helt annen retning. Så nå i august har jeg kjørt 50 minutter ekstra hver dag for å få henne i barnehagen og hjem. Det har vært utrolig hektisk og jeg er helt sikker på at det er en sterkt medvirkende årsak til at jeg har blitt så stresset og sliten nå.

Men i dag begynner hun i ny barnehage som ligger rett ved her vi bor og kort vei både til Storkfrøken sin onkel, tante, fetter og kusine og besteforeldrene. Det betyr jo også at det blir mye lettere for meg å be om hjelp til henting og levering om det skulle bli behov for det.

Jeg er veldig spent på den nye barnehagen. Barnehagen vi har hatt til nå har vært helt fantastisk. En gårds- og naturbarnehage med mye utetid. Storkfrøken elsker å være ute. Barnehagen har både hester, sauer, kaniner, høner og katter. De har dyrket sin egen mat og de ansatte har vært fantastiske. En liten barnehage med kun to avdelinger. En for de store barna og en for de små. Det har rett og slett vært rene idyllen.

Det er ikke det at jeg tror den andre barnehagen er noe dårlig for jeg har bare hørt positivt om den også og avdelingen til Storkfrøken blir faktisk enda mindre enn den hun har vært i nå. Men vi bytter ut åker, skog og eng med asfalt, alle dyrene med fancy lekestativ og lavvuen blir erstattet av et stort, moderne bygg. Det blir garantert veldig bra. Men veldig, veldig annerledes.

Det jeg gleder meg til er hverdagen med mindre kjøring og lengre åpningstid som gjør at jeg slipper å stresse for å rekke jobben om morningen. Ikke det at jeg tenker hun skal være noe lenger i barnehagen enn hun har vært nå. Men jeg er som sagt a-menneske og jeg jobber så effektivt om morningen. Så dersom jeg kan reise på jobb og være der tidlig, så får jeg gjort så mye at jeg får bedre tid og kan dra tidligere fra jobb på ettermiddagen. Det vil gi oss mer ettermiddag sammen før legging. Fram til nå har ettermiddagene egentlig bare handlet om mat og legging. Og det er ikke noe trivelig for mammahjertet. Sikkert ikke for barnehjertet heller selv om hun virker svært tilfreds.

Nei, alt i alt så tror jeg… eller egentlig vet jeg, at denne overgangen bare blir positiv. Det er bare så veldig vemodig å si farvel til hennes aller første barnehage som både hun og jeg har vært så glade i.

Klemmer fra Ønskemor