Enestående mor

Det siste døgnet har vært et mareritt. Eller fra i går kveld til nå. Jeg har jo fryktet det, og forberedt meg mentalt på at det kom til å skje. Det er kanskje slik at når jeg forbereder meg slik, så takler jeg det på et vis og kommer meg gjennom allikevel. Tross alt. Heldigvis er alt mye bedre akkurat nå enn det var klokka 11 i går kveld. Da lå alt sengetøy, pysj og undertøy i maskinen og jeg og Storkfrøken sto i dusjen. Gråtende. Deretter var det bare å vaske gulvet fra sengen og ut på badet.

Jeg hadde fått et lite forvarsel allerede da jeg hentet Storkfrøken i barnehagen litt tidligere på dagen. Der sto det nemlig at et av barna på avdelingen hadde fått omgangssyken. Jeg tenkte litt bråkjekt at Storkfrøken blir jo aldri syk, så da berger vi vel nå også. Men neida…. i titiden våknet hun og gråt. Hun gråt og hun gråt og jeg kunne ikke skjønne hva som var galt. Hun gråt så ille at naboen banket på og lurte på om alt var bra med oss (jeg er så takknemlig for fantastiske naboer som bryr seg om hvordan jeg har det, det gjør meg litt mindre sårbar). Like etter at han hadde vært der, braket det løs. Storkfrøken spydde ned alt av sengetøy og både hennes egne og mine nattklær. Deretter bar det ut på badet for å vaske oss. Og der ble vi i flere runder med spy. Mellom slagene fikk hun ligge på stellematten på gulvet med håndkle over seg og slappe av. Stakkars liten. Man vet jo hvor grusomt det er og man kan ikke gjøre noen ting fra eller til.

Enn så lenge har jeg berget. Nå krysser jeg fingrene for at jeg slipper det også. Og at vi får en fin helg. Storkfrøken var dårlig noen timer før vi fikk sove en stund begge to. I dag tidlig virket hun nesten helt normal. Frisk og rask og vi har til og med vært litt ute og lekt. Utrolig hvor fort det går. Heldigvis at det ikke står på lenger. Nå ligger hun og sover ute i vognen sin. Håper hun får sove noen timer nå da, for det trenger hun nok virkelig.

Dermed ble det tidlig helg på oss. Akkurat nå klarer jeg faktisk å nyte det litt. Siden hun virker så frisk igjen. Håper bare jeg forblir frisk. Tanken på å være syk selv med barn har jeg fryktet… herlehet…. tenk hvordan dette blir med tre barn da. Grøss og gru.
Ønskemor