Enestående mor

Ja, da har vi vært på vårt første legebesøk. Helt siden fødselen har snuppa vært mye tett i nesen og det har til tider plaget henne veldig. Det er vanskelig å sove, og vanskelig å suge pupp når nesen er nesten pottetett. På sykehuset fikk jeg beskjed om at jeg bare kunne dryppe saltvannsdråper i nesen hennes når hun ble slik og det har jeg gjort. Mer enn jeg liker, men det har hjulpet iallefall. Helsesøster sa også at jeg kunne prøve med morsmelk. Men det er helt umulig for meg å håndmelke ut bare litt om gangen uten at melken strømmer etterpå og det blir bare gris, så det har jeg rett og slett ikke orket.

I dag tidlig når vi våknet, så oppdaget jeg at hun hadde blødd neseblod i løpet av natten. Det hadde ikke blødd så mye at det hadde kommet på lakenet, men nok til at jeg så det i nesen hennes. Da ble jeg litt bekymret, så jeg ringte helsestasjonen for sikkerhets skyld. De mente jeg burde ringe legen, så da gjorde jeg det. Vi fikk time med en gang. Legen sjekket det han kunne sjekke, men fant ingenting galt. Og egentlig når jeg tenker etter, så har både jeg, broren min og pappa blødd mye og lett neseblod oppimellom uten at det har vært noe farlig, og i større mengder enn dette, så jeg kan nok bare slappe av. “It runs in the family” tenker jeg. Så “diagnosen” var vel: Frisk baby og bekymret mor. Men da er vel egentlig alt som det skal tenker jeg. Det er bedre med et legebesøk for mye, enn et legebesøk for lite.

Ikke det beste bildet. Men her er hun klar for avreise til legen. I bilsetet som hun liker SÅ godt (sovner med en gang som regel, eller iallefall roer seg ned) og med ulldressen jeg kjøpte tidlig i svangerskapet før jeg visste kjønn og ikke minst med kysen som en helt spesiell person har strikket til henne med hele sitt hjerte <3

Klem fra Ønskemor