Enestående mor

På dansk tv2 går det for tiden en serie i tre deler om donorbarn. Første episoden, som heter “De anonyme fædre”, ble sendt onsdag den 5.nov og er å se gratis her: (link).

Helene (til høyre) er donorbarn og leter etter sine biologiske halvsøsken og Jacob (til venstre) er tidligere anonym donor, men ønsker nå å gi hans donorbarn muligheten til å kontakte ham dersom de ønsker.

Program nummer to ligger også ute: “De skjulte sykdomme”, men den må man ha abonnement på TV2play for å se. Jeg klarte ikke la være, så jeg skaffet meg et abonnement. Jeg syntes det første programmet var et fint program. Det kom fram en del aspekter som jeg mener er viktige å tenke på før man velger å bruke donor i kunstig befruktning (om donorbarns mulighet til å kunne kontakte genetiske halvsøsken og donoren). Nå har jeg nettopp sett program nummer to, og jeg har en dårlig smak i munnen. Programmet var veldig negativt, og det egentlig med rette. Jeg mener det er viktig at denne siden kommer fram også. Den siden som handler om at donor kan overføre en arvelig sykdom til barna. Men jeg synes det kom for dårlig fram hva som gjøres i dag med tanke på å unngå dette. Noe ble sagt. Men jeg syntes det druknet veldig mye i negativitet.

Uansett når man velger å få barn, så er det en risiko for at enten mor er far, eller en kombinasjon av disse, vil gjøre at barnet får en genetisk arvelig sykdom eller belastning. Det kan man aldri sikre seg mot. Det som gir en ubehagelig smak her, er at én donor kan være genetisk opphav til veldig mange barn og kan derfor gi videre et belastet gen til mange barn og at det virker som at de danske myndighetene har null kontroll på dette. Men når jeg tenker for min del, så handler jo ikke det i bunn og grunn om hvor mange andre som har valgt samme donor og som kanskje får samme risiko som meg. For jeg er bare meg, og om jeg har valgt en donor på en liste, eller mann i virkeligheten, så vil jeg si at sjansen for at mannen jeg har møtt i virkeligheten har en genetisk belastning er mye større enn at donor har det, som tross alt har gjennomgått en viss screaning. Barnet kan få en arvelig sykdom uansett og det har man aldri noen garanti for.

Det som er beklagelig i denne dokumentaren er selvfølgelig hvordan myndighetene, klinikkene, og spermbankene har håndtert dette. Jeg er allikevel mest opptatt av hva de gjør for å få rettet opp og for å unngå for mange slike historier i framtiden. Man kan aldri gardere seg helt, men man kan sørge for god kontroll og oversikt og det mener jeg må være det viktigste og hva som faktisk blir gjort når det oppdages et avvik. Lovverket og håndteringen av lovverket er ekstremt viktig her. Slik at man i det minste kan informere mottakerne dersom det skulle være noe, og ikke minst at en donor blir blokkert ved den minste mistanke om noe. Jeg mener jo at det skjedde en stor opprydning i det danske lovverket i 2012 og det er viktig å få fram synes jeg. Når jeg så dokumentaren nå, så satt jeg igjen med følelsen av at “man må være helt korka som tør å ta denne sjansen”. Men det er ut fra dokumentarens vinkling. Heldigvis har jeg lest og vet såpass mye at jeg føler på ingen måte at det er korka. Jeg føler meg trygg på valget av åpen donor. Jeg føler ikke at jeg har utsatt meg selv og barnet mitt for unødig stor risiko. Tvert imot. Jeg føler det trygt at det iallefall er gjort en viss helsemessig screaning av donor. Mye tryggere enn om jeg gikk på byen og plukket opp en tilfeldig fyr. Og jeg føler meg trygg på at det går helt fint an å ha et godt liv selv om man ikke har noen far.

Jeg kjenner allerede at jeg gruer meg til siste episode i denne serien, som blir sendt til onsdag, men jeg har hørt rykter om at siste episode ikke er like negativ som denne.

Ønskemor