Et svar
Et av alle spørsmålene mine har jeg endelig fått svar på. Gjennom forumet på endometrioseforeningen (her). Nå VET jeg jo ikke om jeg har endometriose enda, men jeg tar høyde for det. Da blir jeg ikke skuffet, eller kanskje jeg blir det? Det er mulig jeg egentlig går og bygger opp under at jeg har det, og finner en slags trøst i det. Hva om jeg ikke har endometriose? Da har jeg fremdeles ingen forklaring på hvorfor jeg ikke har fått det til… ja ja… det var dette svaret:
Jeg stilte et spørsmål og har fått svar. Jeg lurte først på om irap er noe som kan gjøres i Norge, men svaret var nei. Det var “et ønske” som tipset meg om irap gjennom sidene til CFC (les her). Det andre er: Hvor lenge bør det gå mellom lapraskopi og ivf-forsøk? Og da er svaret: Det ideelle er 3 måneder. Det betyr at jeg kan ta operasjonen i mars, ivf i juni. Før det, skal jeg til Finland i februar, og før det, må jeg prøve å få kommet meg til en psykolog som kan dokumentere at jeg er klar for å bli alenemor til et barn unnfanget med donorsæd. Jeg har en plan og det er planleggeren veldig glad for. Da kan det bli en mars-baby i 2013… huff, det er lenge til. Men som de sier: Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves (Forby at det blir forgjeves)
Ønskemor
