Enestående mor

Ønskemamma er litt av ei dame… ja, det er ikke meg selv jeg snakker om altså. Jeg er ØnskeMOR, mens dette er ØnskeMAMMA. Vi har ganske mye til felles i tillegg til ganske så likt pseudonym. Jeg har endelig lykkes med å bli gravid og få barn. Ønskemamma er fremdeles der at hun ønsker sterkt å bli mor. Jeg kjenner meg godt igjen i hennes ønske og intense jag etter å lykkes. Vi har også til felles at hun også kommer til å lykkes. Det vet jeg hun gjør. Hun er som meg og gir seg ikke. Ønskemamma skriver også blogg og den er her for dere som ikke allerede leser den.

I dag skrev Budstikka om Ønskemamma og det synes jeg ble en utrolig god artikkel. Vel verdt å lese. Den får fram alt jeg synes er viktig og jeg kjenner meg så godt igjen. Jeg er så glad for at det kommer fram at det ikke alltid er karrière som er årsaken til at vi til slutt ender opp med å reise til Danmark og bruker donor for å bli gravid. Hverken jeg eller Ønskemamma har tenkt at karrière måtte komme først, og deretter mann og barn, i den rekkefølgen. Det bare ble slik og som det så fint står skrevet: Når du vet at du har dårlig tid, så tar du deg ikke tiden til å finne en mann. Selv om vi begge hadde sett for oss mann og barn i den rekkefølgen. Vi vil fremdeles ha mann begge to, og de kommer. En til henne og en til meg og de må gjerne ha egne barn. Det synes både Ønskemamma og jeg hadde vært koselig.

Jeg var jo mye yngre enn Ønskemamma da jeg satte igang prøvingen og på papiret hadde jeg mye bedre odds, så man kan jo si at jeg kanskje burde forsøke å finne en mann først. Men nå er det jo slik at det faktisk går an å gjøre flere ting på en gang, og jeg gjorde et tappert forsøk underveis i prøvingen også. Men det forholdet, som så mange andre, var ikke liv laga rett og slett. Da jeg startet prøvingen så jeg tilbake på mitt voksne liv: I løpet av 16 år hadde jeg hatt en rekke korte forhold, der kun ett av disse var kommet så langt at vi faktisk forsøkte å bli gravide (og da lyktes jeg faktisk på første forsøk, så viser det seg at mannen ikke var den jeg trodde han var og jeg måtte innse at det beste for spiren i magen var å la det få slippe å bli født. Vondt og vanskelig og en helt annen historie.)

Men Ønskemamma ja. Hun kom på besøk til meg og lille Storkfrøken i går (på fredag) og jeg kan bare si en ting, og det er at den dama har barnetekke. Se bare på disse bildene. Klart at denne dama fortjener å få barn. Ja, det pratet vi faktisk også om i går da hun var hos meg. ALLE som ønsker det, fortjener å få barn. Sånn er det bare rett og slett. Og barna fortjener å få slike foreldre som har ønsket dem så sterkt.

Ellers, så beklager jeg at det er lenge siden siste innlegg nå. Jeg prøver, men prioriteringene er litt annerledes om dagen. Jeg har maaaange innlegg i hodet. Blandt annet, så har jeg og Storkfrøken tatt med oss Ønskebestemor til Århus og vist oss fram på klinikken og shoppet masse og kost oss enda mer. DET gleder jeg meg til å skrive mer om.

Mange klemmer fra Ønskemor