FEMA – Foreningen for Frivillig Enslige Mødre ved Assistert befruktning
Jeg må bare si at jeg synes dette er så utrolig spennende. Vi er igang med å samle oss til en felles organisasjon. En organisasjon som skal jobbe for våre rettigheter i Norge. Vi skal kjempe for at single kvinner kan få hjelp til å bli gravide i Norge og vi skal kjempe for disse små familienes vilkår. Det føles godt. Men vi skal også samles for å bli bedre kjent med hverandre for vi trenger et nettverk av likesinnede.
Jeg ønsker jo at mitt/mine barn ikke skal føle seg annerledes fordi han/hun/de ikke har en far. Derfor så trur jeg det er så enormt viktig at vi blir kjent med andre familier som er laget på samme måten. Det skaper et godt fellesskap. Et sted man kan prate åpent sammen og bare ha det hyggelig sammen.
Men det er ikke bare rett til assistert befruktning i Norge som er viktig. Denne saken om Maia Wirgenes som taper 4000 kroner i måneden på grunn av at moren hadde valgt å bruke donor i utlandet da Maia ble unnfanget istedenfor å finne en tilfeldig mann for et knull på byen er et tydelig signal om at noen virkelig må vekke disse politikerne som enda ikke har fått tettet dette hullet i lovverket. Jeg velger å si det slik, for jeg kan ikke tenke meg at dette er tilsiktet fra lovgiverne. Jeg er iallefall kanskje naiv nok til å tro det. Jeg håper uansett dette blir prioritert, slik at loven blir endret snarest. Og det er da vi trenger en felles front og en sterk organisasjon som kan stille politikerne til veggs med spørsmål om hvorfor det fremdeles er slik.
Hvis du ønsker å støtte arbeidet, så ta gjerne kontakt med meg på mailen min: onskemor alfakrøll mittstorkebarn dott com
Ønskemor
13 Replies to “FEMA – Foreningen for Frivillig Enslige Mødre ved Assistert befruktning”
Heia FEMA!! Det er så flott at noen gjør noe så konkret som å starte denne foreningen for å påvirke politikererne:)
Ja, jeg er veldig spent på videre utvikling
Jeg syns det er veldig flott at du tar initiativ til at det blir laget en organisasjon for single mødre og singelprøvere, men håper det etterhvert kommer en mulighet for å bli medlem uten å måtte være med i en Facebook-gruppe med eget navn og bilde 🙂
Helt klart. Må satse på å få et nyhetsbrev oppe å gå innen kort tid iallefall, så tar vi det videre derfra.
Stilig! 🙂
Kvinner, lær dere at barn er et levende vesen og ikke et leketøy. Et barn har behov for far også, det trenger skikkelige forhold. Dere har heller ikke rett på mine skattepenger, når dere driver på slik, finn dere en mann. For både mennene som vil ha familie, som nok er flere enn det er kvinner og for barnets skyld.
Hei! Og beklager sent svar. Jeg er ikke enig med deg i mye av det du sier. Men det at du ikke synes det er god bruk av skattepenger må du få mene. Jeg har allikevel lyst til å komme tilbake til det ved en senere anledning. Akkurat nå har jeg ikke tid til å sjekke opp kilder og slikt for å kunne svare godt nok på det. Det blir bare påstand mot påstand. Jeg vil også svare grundigere på hvorfor jeg er uenig i deg at barn har behov for en far også. Jeg er jo delvis enig i deg i at når det ER en far der som er der for barna, så er det veldig bra. Jeg har allikevel sett mange tilfeller på at et barn kunne klart seg bedre uten en av foreldrene sine. Det er ikke alltid at foreldrene er så bra for barna sine. Men nok om det. Jeg skal svare bedre på dette senere.
Når det gjelder det å finne en mann, så er jeg enig i deg at det kunne være å foretrekke. Men jeg er 37 år og de fleste kvinner i min situasjon har så dårlig tid med å bli gravide at de har ikke tid til å finne en mann. Dersom vi skal fortsette å lete etter en mann som vil ha barn, så risikerer vi å bli barnløse og det er vår største frykt. Derfor har jeg også VELDIG stor forståelse for at dette er frustrerende for dere menn som ønsker dere barn. For dere er det jo ikke så enkelt som det er for oss. Dere MÅ få tak i en livmor for at dere skal kunne få barn. Iallefall om dere skal få deres biologiske barn. Dessverre er det vanskelig for dere å få adoptert i Norge, selv om loven er åpen for det. Så siste mulighet er å bli fosterhjem, eller møte en kvinne med barn. For min del, så er de to siste alternativene helt gode alternativer for meg også. Men jeg er ikke der at det er mulig for meg slik situasjonen min er. Jeg KAN bli fostermor, og det blir mitt neste prosjekt dersom dette mislykkes.
Ja, dårlig tid ja. Det at jeg har dårlig tid handler ikke om at jeg har utsatt det å få barn fordi jeg har valgt å utsette det. Jeg har drømt om å bli mor så lenge jeg kan huske og helt siden jeg var praktikant som 19 åring, har jeg lurt på hvor raskt jeg kan foreslå det for en kjæreste. Jeg har hatt kjærester og hver gang har det vært med et inderlig ønske om å stifte familie sammen med han. Men de fleste jeg har vært sammen med har ikke ønsket seg barn og iallefall ikke nå. Også har forholdet ikke vart lenge nok av forskjellige årsaker. Kanskje jeg er kresen, men det er virkelig ikke mange menn som inviterer til et lykkelig familieliv. De fleste jeg har møtt er mer opptatt av helt andre ting enn barn og familie. Da er det vanskelig å se for seg en framtid sammen når min største inderligste drøm er å få barn. Så dersom du mener at det er flere menn som ønsker å få barn enn det er kvinner, så blir mitt spørsmål: Hvor er de mennene som vil ha familie? Jeg skulle nemlig VELDIG gjerne møte en slik mann.
For barnets skyld: Når mitt barn vokser opp, vil det ikke vite hvordan det er å ha en far. Det kommer nok til å undres hvordan det er å ha en far, siden det ser alle de andre barna som har det. Men jeg lurte også veldig mye på hvordan det var å ha en hund og hvordan det var å ha en søster. Men jeg hadde aldri hatt det, så selv om jeg ønsket meg begge deler veldig, så klarte jeg meg fint uten. Slik vil det være for mitt barn også. Det vil fra starten få vite om donor og at det er en mann som hjalp mamma, og etterhvert kommer forklaringen på at han delte av sine frø uten at han skulle være pappa. Dette må jeg forklare på en positiv og trygg måte. Og på en måte som får barnet til å føle seg bra og elsket. Jeg kommer også til å fokusere på alt barnet har som er bra. Nemlig meg og hunden og katten (ev. andre dyr vi har) og de fineste besteforeldrene som mine barn kommer til å få. Mine foreldre kommer til å være en kjemperessurs for meg og barna, så de kommer ikke til å savne noen ting. Barna kommer også til å ha to flotte onkler og en tante og nevøer og nieser. Mange mennesker som kommer til å elske mine barn. Ikke som en far, men farskjærligheten kommer kanskje ikke mine barn til å oppleve. Om ikke jeg møter en mann som ønsker å adoptere dem da. Da blir jo det en fantastisk bonus.
Hei igjen. Bladde meg tilbake mange sider i loggen og havnet tilfeldigvis her igjen, det var jo et fint sammentreff.
Jeg forstår veldig godt hvordan du føler det og kan se det at du føler veldig for dette og ønsker å gjøre noe positivt. Men jeg tror det er mange tanker ungen gjør seg og følelser inni bildet når det gjelder slikt. Det påvirker, og far gjør nok mye godt for ungens utfall. Det er spekulering men. Forøvrig er 23 prosent av menn på 45 barnløse, mot 13 prosent av kvinner. Jeg kan rett og slett ikke se at det skal være så vanskelig å finne en grei mann, innenfor rimelighetens grenser. Som er grunnen til at jeg ikke vil være med å betale for det, fordi det er plenty av mannfolk å plukke av. 2 goder i en smekk.
Når jeg skal svare på slike henvendelser så lurer jeg ofte på om det er jeg som er kresen. Men jeg hadde en opplevelse på lørdagskvelden mens jeg grublet på hva jeg skulle svare deg. Jeg satt på en fest omringet av single menn og svaret kom helt klart fram for meg. Jeg fikk en følelse av at det ikke var menn som satt rundt meg og gjorde seg til. DET VAR APEKATTER!!! De oppførte seg iallefall slik. Ingenting annet kan beskrive den oppførselen. De trodde helt sikkert at de gjorde seg veldig kule og attraktive, men sannheten var den rake motsetning. De var rett og slett motbydelige og jeg skjønner virkelig godt hvorfor de var single. Jeg fortsetter heller mitt lykkelige singelliv enn å ta til takke med de mennene som er “evige ungkarer”. Det er rett og slett ikke aktuelt. Fordelen er at nå begynner jeg å nærme meg den alderen at jeg kan “forsyne meg på andre bordsetting”. Flere menn som har levd et familieliv en stund med samboer/kone og barn begynner å bli single igjen. Hyggelige, oppegående menn som klarer å oppføre seg selv om de sitter på fest en lørdagskveld og får seg litt innabords (iallefall stort sett). Kanskje jeg treffer en slik mann? Men hva er da sannsynligheten for at han orker en runde til med å få flere barn? Sannsynligheten for at han velger meg er svært liten. Han vil gjerne ha en kvinne som er i samme situasjon som han selv. Som allerede har fått de barna hun skal ha. Dermed hadde jeg vært mer attraktiv for han dersom jeg hadde fått mine barn. Slik det er nå, så skremmer jeg dem heller vekk før de i det hele tatt har brukt tid på å bli kjent med meg. Men nå er det ikke for å finne en mann at jeg velger å få barn. Håper ikke du forstår det slik. Men det er fordi at jeg har funnet sannsynligheten for at jeg finner en mann som vil bli sammen med meg og ha barn i en fei som svært lite sannsynlig, og mens min fertilitet raser nedover, så føler jeg ikke at jeg har noe tid å miste. Det KAN hende at jeg hadde funnet en singel mann til slutt som gjerne ville ha barn i en fei. Men det kan jeg virkelig ikke ta sjansen på. Beklager. Jeg er enig med deg i prinsippet om at jeg unner de barnløse mennene også at de skal få barn. Men sannsynligheten for at jeg treffer en slik jeg kan få god kjemi med er rett og slett litt liten pr. nå. Utvalget er rett og slett for dårlig, og kall meg gjerne kresen. Jeg kan leve med det. Men jeg unner meg selv også å være lykkelig i et forhold… for barnas skyld. Når foreldrene er lykkelige er det større sjans for at barna blir lykkelige. Og jeg er helt enig i at jeg ideelt sett ønsker at barna mine skal få en far, og aller helst den biologiske faren Jeg håper fremdeles at de skal få en far. Men det er ikke sikkert det blir et biologisk bånd mellom dem. Det trur ikke jeg er avgjørende. Jeg jobber som lærer og har sett flere barn ha mye bedre forhold til sin sosiale far, enn sin biologiske. Det er ikke biologi det er snakk om her faktisk. Jeg har forståelse for at mine barn kommer til å etterspørre den biologiske halvdelen som ikke er der også. Og han skal de få møte om de ønsker det når de er gamle nok. De skal få svar på alle sine spørsmål angående han. Statistikken viser at det går svært bra.
Kjære Ole – greit nok å ha egne meninger, men å påtvinge dine egne ideer og syn på livet om hvordan verden burde være funker ikke i det virkelige liv. Selv med din erfaring kommer du rett og slett til kort!
Jeg er selv mann og vet hvor uendelig mange uegnede menn og damer der ute som gjerne aldri skulle hatt barn – ja, jeg sa det.
Om valget står mellom en oppegående, kjærlig og ressursfull dame til mor så vil jeg se på det som et mye mer positivt valg, enn å være ett “premiebarn” eller skillsmissebarn med mye uro.
Jeg er selv vokst opp med enslig mor som “stakk” fra far før fødsel. Fikk vite at han døde for et par år tilbake, men selv om jeg aldri fikk snakket med min egen far, er jeg uendelig glad i min mor og ville ikke byttet vekk oppveksten min mot noe annet. Har hatt et meget innholdsrikt, aktivt og godt liv, god utdanning og har stort nettverk – kunne ikke ønsket meg annet!
Så til deg Ønskemor, du er ikke kresen i mine øyne og jeg tror du vil bli en meget god mor når den tid kommer – bare tull at barnet ditt vil ta skade! Eneste bekymringe min er at du blir for “god” forelder og skjemmer det vekk til det uendelige 😉 Stå ved drømmen din!
Tusen takk for hyggelig kommentar og fint svar. Jeg håper du tar feil med det siste da. Jeg er pedagog og vet hva slags “bortskjemmelse” som er sunn og hva som er usunt for et barn. Jeg er veldig bevisst på at jeg skal gjøre alt som står i min makt for å skaffe barnet mitt et biologisk halvsøsken. Først og fremst fordi jeg tror barn har veldig godt av å måtte dele på voksenoppmerksomheten, men også fordi det vil bli biologiske helsøsken og siden det ikke vil være noen biologisk far i livet deres, så tenker jeg at det er særlig viktig at de har en biologisk tilknytning til hverandre. Den dagen jeg faller fra, så vil de fremdeles ha hverandre. Jeg er heller ikke rik på gods og gull, så jeg får nok ikke anledning til å kjøpe dyreste merkevare. Eh.. ikke det at jeg ville gjort det om jeg hadde råd heller. Jeg synes det er ufornuftig. Men det er bare tiden som vil vise hvordan jeg skjemmer bort barna mine. Jeg tror de kommer til å bli bortskjemt på kjærlighet, både fra meg og resten av familien min. Men det trur jeg ingen barn tar skade av.
Jeg er alenemamma etter assistert befruktning, og vil gjerne med i foreningen. Hvordan går jeg fram?
Hei! Du går inn på FEMA sine nettsider (www.fema.no) og klikker på “bli medlem” og fyller ut skjemaet der. Da sender jeg deg svar med bekreftelse og betalingsinformasjon. Kjempefint at du vil være med. Helt tydelig at vi trenger å bli flere.