For to år siden… og om ni måneder???
For to år siden overnattet jeg hos ei venninne i Ålborg…. for to år siden hadde jeg fått ut 16 egg…. for to år siden hadde jeg sluttet å tro at det kunne bli noe barn på meg. Det hele ble automatikk… lite følelselser… autopilot. Jeg var på ferie i Danmark og kombinerte den med mitt siste ivf-forsøk. Forsøket som endelig lyktes… forsøket som endte opp med min deilige lille Storkfrøken. To år som har rast avgårde.
I dag er jeg atter i Danmark. I dag er jeg igjen på ferie. Denne gangen med lille Storkfrøken, og hele min store, fine familie: Foreldre, bror, svigerinne og deres to deilige unger. Jeg savner bare min storebror som måtte være hjemme og jobbe.
I morgen, to år etter siste innsett blir også dagen for et nytt innsett. Utrolig, men sant, så har min naturlige syklus valgt nøyaktig samme dato for innsett, som også, faktisk helt tilfeldig, havnet i vår planlagte familieferie.
Jeg vet ikke helt hva oddsen er, men slik har altså tilfeldighetene blitt. Jeg vet heller ikke om det betyr at jeg kan håpe på hell. Jeg klarer ikke helt å tro det. Men den som intet våger, intet vinner. Er det ikke slik? Skulle det lykkes denne gangen, så vil jeg få nøyaktig samme termindato som sist. Det er så utrolig at jeg ikke klarer å tro at det faktisk skal klaffe denne gangen.
Da jeg ringte til laboratoriet i dag, for å høre hvordan det hadde gått med opptiningen av embryoene mine, så har de tatt opp tre av mine befruktede embryoer og to av dem levde fremdeles da jeg ringte klokka 13.30. Dermed har jeg vel lov til å håpe på to til innsett?
Ja, eller jeg håper iallefall at begge overlever… så må jeg vel ringe klinikken tidlig i morgen om jeg angrer på at jeg sa at jeg ønsket to til innsett. Siden embryoene ikke er fryst ned enkeltvis, så har jeg bare tenkt at alternativet til å sette inn to er å destruere ett. Men da jeg var på klinikken for å scannes på mandag, så sa de at de også kunne dyrke ett opp til blastocyst, og så fryse det ned igjen som blastocyst. Jeg har grublet veldig på det siden. Har ikke klart å endre tankegangen. Det er så mye som spiller inn. Økonomi er kanskje det viktigste…. men så er det så utrolig vanskelig å vite hva som er lurt å gjøre. Det viktigste er jo å bli gravid… for minst mulig utgifter… men hvordan gjør man det da? Det koster å dyrke til blastocyst, men det øker samtidig sjansene for å lykkes. Hvis de overlever da… det er jo vanskelig å vite. Og det er vanskelig å vite om de som ikke overlever til blastocyst… om de kanskje kunne ha overlevd i livmoren og blitt et friskt barn… Så vanskelig å vite… helt umulig faktisk.
Jeg får sove litt på akkurat den tanken… men det blir nok to til innsett om jeg er så heldig at begge overlever. Og deretter starter tiden med testing, grubling, venting… uvisse. Skal jeg bli mamma igjen om ni måneder tro? Får jeg nok en gang terming på bursdagen min? 40-årsdagen min? Herlehet… for en flott 40-årsgave det ville blitt.
Nå er det kvelden og jeg får bare krysse fingre og håpe for framtiden.
Ønskemor
14 Replies to “For to år siden… og om ni måneder???”
Lycka till! Det låter som en familjeresa i dubbel bemärkelse 😉
Tusen takk 🙂
Jeg krysser virkelig absolutt alle fingre og tær for at dette går veien!
Visste ikke at de kunne fryse et embryo ned to ganger. Det er ikke risikabelt det da? Frykter du for å få tvillinger?
Masse, masse lykke til imorgen!
Jeg visste ikke det selv og blir jo veldig usikker på akkurat hva som skjer med embryoet/blastocysten og jeg føler nok at jeg gjerne vil lære og lese litt mer om det alternativet før jeg velger det. Men jeg vurderer faktisk å høre med klinikken om ikke de kan dyrke alle videre for å se hvem som blir blastocyst. Heller det framfor flere bomturer. Men nå er jeg jo allerede i Danmark så denne gangen vil jeg gjerne ha med spirene hjem i magen når båten går på lørdag.
Jo, tvillinger er ikke øverst på ønskelisten min akkurat. Men jeg tar det jeg får og to er bedre enn ingen. Blir det to så får jeg gjøre det beste ut av det. Jeg har pratet med et par erfarene alenetvillingmammaer og de mener bestemt at et går helt fint. Uansett er sannsynligheten svimlende liten for at to stk skal klare å klamre seg fast med tanke på min alder og prøvehistorie.
altså, jeg har 0 peiling, men jeg vet at mat (for en sammenligning 😛 ) forringes veldig om man fryser det ned to ganger. Er det større sjanse om de dyrker dem til blastocyster? Jeg tenker at hvis det er at egget fester seg som er problemet?
Da skal de dyrkes til dag 5, ikke sant? Vanskelig valg å ta uansett..
Jeg tror jeg godt kunne tenkt meg tvillinger, men ser hva du mener. Litt annerledes når man har en fra før også. Jeg har en venninne som først fikk tvillinger og så en etter kun et år. Hun var mer eller mindre alene. Det gikk veldig greit.
Ja. Jeg har tenkt det samme som deg om nedfrysing, men det trenger jo ikke være slik for alt jeg vet. Både teknikken for selve nedfrysningen og teperaturen er jo helt ulik. Dessuten vil jo cellene mangedobles i løpet av de dagene de dyrkes videre og da er det jo egentlig på mange måter nytt materiale. Men jeg har jo tenkt som deg. Og derfor er det vanskelig for meg og vri om hodet til den tanken i løpet av noen få dager.
Jeg drømte om tvillinger i første runde. Når det ikke ble slik så har jeg det helt fint med en. Nå drømmer jeg ikke lenger om tvillinger. Men godt å høre nok en historie om at det faktisk kan gå veldig greit også. Jeg frykter kanskje aller mest komplikasjoner i svangerskap og hvordan jeg skal få alt til å klaffe om det blir for tidlig fødsel og vi må tilbringe lang tid på sykehus. Da blir det vanskelig å ta vare på lille Storkfrøken. Da blir jeg veldig avhengig av mye hjelp. Både fra familien og fra det offentlige og det er jo ikke noe jeg ønsker.
Hvis Maigaard sier at det skal gå fint, så gjør det jo sikkert det. Veldig spent på å høre hva du har valgt og hvordan alt går! Håååååååper på dine vegne!
Ja, husker jeg leste at du gjorde det. Jeg som har fødselsangst fryktet tanken om å føde tvillinger fordi det som regel blir endel mer komplikasjoner enn ved en (hjemmefødsel, slik jeg drømmer om, kan man jo bare glemme f.eks). Men etter alle undersøkelsene nå den siste tiden, så har angsten lagt seg veldig, og lysten på tvillinger har igjen tatt seg opp. Vi får se. Jeg skjønner hva du er redd for ang å få nok tid til Storkfrøken, men jeg tenker at det vil jo kun være en kort periode, og så går det seg til.
Ja. De foreslår nok ikke det om det ikke er lurt. Nå sitter jeg og venter på innsett. Men vet ikke om det blir ett eller to enda.
Masse Lykke Til!!! <3 <3 <3
Tusen takk 🙂
Lykke til 🙂
Tusen takk Siv Jorid 🙂 Håper du har det bra. Håper det blir en Folldalstur på meg og lille i sommer også 🙂
Lykke til, utrolig at det landa på samme dato!
Ja. Det er virkelig helt utrolig!