Enestående mor

Natt til i går ble jeg vekt av Storkfrøken som gråt. Hun sovnet fort igjen, men jeg kjente at jeg måtte veldig tisse. “Endelig et tegn” tenkte jeg. Å tisse mye, og alltid minst én gang i løpet av natten er vel ganske vanlig for gravide.

Jeg hadde savnet et tegn. Dagen før var nemlig dpo 13 (13 dager etter eggløsning) og med Storkfrøken hadde jeg plutselig fått veldig dotter i ørene på dpo 13. Denne gangen kjente jeg ingen ting. Jeg sto derfor opp og tisset og testet. Til min store forskrekkelse var strekene blitt svakere!!!

På morningen var de kanskje blitt en anelse sterkere igjen, men fremdeles svakere enn dagen før. Shit! Ventingen på svaret på blodprøven i går ble derfor ulidelig. Først ringte de og fortalte at budet ikke hadde hentet prøvene som avtalt, så de måtte levere selv. Jeg måtte derfor regne med at jeg først fikk svar dagen etter (alltså i dag). 

Heldigvis ringte de igjen fra legekontoret med prøvesvaret senere på ettermiddagen. Men tallet var dessverre veldig lavt. Bare 19 og jeg var på dpo 13. Jeg har derfor begynt å forberede meg på at dette ikke går allikevel.

For å takle dette, er hodet mitt i gang med å planlegge neste forsøk. Dersom jeg får mensen ganske raskt nå, så rekker jeg faktisk kanskje et forsøk til før jeg begynner på jobb igjen. Jeg krysser fingrene for det, om det allikevel er så ille at dette ikke blir noe av.

Men så våknet jeg opp i dag tidlig da. Og testet igjen. Nå var streken helt klart sterkere igjen. Faktisk nesten like sterk som den var på det sterkeste før nedgangen på dpo 13. I dag er jeg på dpo 15.

Kan dette bety at det er et nytt håp? Jeg har selvfølgelig googlet flittig i går rundt dette. Kan det fremdeles være liv laga dette her? Joda. Det kan det. Jeg vet ikke om jeg tror det helt, men lav hcg kan ha flere forklaringer. Her er noen av dem:

• Vanishing twin syndrome. Det vil si at en av to bukker under. Det er visst ikke veldig vanlig, men det forekommer og da kan man faktisk oppleve en nadgang i hcg. Før den går opp igjen. Vanligst forekommer det når tvillingene ikke er identiske og at moren er oppe i årene. Jeg kan krysse av for begge. Dette kan jo virkelig forklare nedgangen før oppgangen.
• Slow starters. Noen egg kommer bare litt sent i gang. Jeg klarte å lese meg til at det ofte kan skje med opptinte embryoer at de blir hengende litt etter akkurat i starten. Og det er kanskje også en naturlig og god forklaring på mitt lave tall.
• Graviditet utenfor livmor. Dette er jo virkelig min store frykt. Jeg har kjent flere prøvere som har opplevd dette. Typisk er lave hcg-tall med dårlig stigning. Dersom dette er tilfelle for meg, må jeg regne med en langvarig prosess. Iallefall siden testene igjen er sterkere. Nytt forsøk før jobb utgår nok da.
• Det var flere årsaker også. Men jeg tenker disse er de viktigste for meg. Ja. En annen årsak kan jo rett og slett være at embryoet ikke er levende lenger, eller for svakt/dårlig kvalitet eller dna til å leve, og at kroppen ikke helt har fått det med seg og fortsetter å være gravid og bygge fostersekk selv om det ikke blir noe av. Jeg får i tilfelle bare håpe på kort prosess. Seigpining av dette slaget er jeg ikke veldig motivert for.

Så nå krysser jeg fingrene og håper at forklaringen ligger i et av de to første punktene på lista mi. 

Legekontoret som jeg fikk tatt blodprøve ved er dessverre stengt i dag. Men jeg kunne komme tilbake i morgen for å ta ny prøve. Jeg kjenner det er altfor lenge til. Derfor kommer jeg til å ringe rundt og høre om det er et annet sted jeg kan få tatt prøven i dag. Det er gått to dager siden sist måling så jeg må krysse fingrene for at tallet er på rundt 40 i dag. Det er fremdeles lavt. Men det er en dobling på to døgn og det er et veldig godt tegn.

Ellers har jeg og Storkfrøken det strålende på ferie i Trondheim. Været er ikke det beste, men vi klager ikke. Vi har møtt gode venner og ei annen singelmamma.

Her er vi på brua over Nidelva i Trondheim. Jeg synes Trondheim er utrolig sjarmerende by altså.

Ønsker dere en strålende dag. Jeg skal hive meg rundt og sjekke opp noen legekontorer.

Klem fra Ønskemor