Enestående mor

Før jeg starter med oppdatering så husk at du har enda litt tid på å bli med i trekning om en personlig almanakk. Jeg trekker i morgen (fredag) klokka 12.

Nå har også Inspira bloggnettverk åpnet sin andre luke i adventskalenderen. Her går det unna og snart er det jul! Ta en titt innom Louise for å se hva hun vil dele ut i sin luke for 2.desember.

Herlehet, så deilig å ha kommet så langt som uke 16 allerede. Eller… “allerede” var vel ikke egentlig ordet jeg følte passet best for noen uker siden. De siste to månedene har vært slitsomme, tøffe og laaange. Men etter de tøffe månedene, er det virkelig godt å komme så langt at kvalmen er på retur, formen stiger, og energien er på vei tilbake. Endelig! Nå håper jeg bare dette vare leenge. Men jeg er forberedt på at siste del av svangerskapet også blir slitsomt. Men, DET skal jeg ikke bekymre meg for nå. Nå skal jeg bare nyte at jeg er svanger med to skatter og at det er snart jul som skal nytes med min første skatt! Jeg gleder meg som en unge til alt julen har å by på.

Det er blitt lenge siden siste oppdatering, så da synes jeg det passer fint med en i anledning at jeg passerer 16 uker i dag. Hurra!

Litt info fra babyverden:
Fra 16 uker og 0 dager til 16 uker og 6 dager av svangerskapet.
Om babyen:
Vekt: 135
CRL: 11,5 cm
Full lengde: 16 cm

Nå er tvillingene mine omtrent så store som to avocadoer sto det i appen min i dag. Tenk det da. Jeg synes det er utrolig at de har blitt så store og er perfekte små mennesker allerede.

Termin: 21.mai

Igjen til termin: 24 uker

Kjønn: Jeg fikk en anelse fra ultralyd i uke 12. Hun sa 70% sjans. Men jeg holder det for meg selv så lenge.

Navn: Jeg har to navn på blokken, men de er hemmelige enda.

Aktivitet i magen: Jeg har faktisk så vidt kjent noen små bevegelser i de siste ukene… ikke mye, men litt. Jeg vet at den ene, som er bittelitt større enn den andre, ligger oppe til høyre og den til venstre er litt mindre og ligger litt lenger ned.

Søvn: Jeg har sovet godt jeg. Men har slitt i det siste med at jeg blir trøtt leeenge før Storkfrøken på kveldene. Men endelig har leggingen og rutinene til Storkfrøken begynt å stabilisere seg igjen etter en lang periode der hun slet med å sove på kvelden. Meditasjonsmusikk fungerte magisk. Nå er jeg heller ikke like sliten som jeg var.

Humør: Jeg skal innrømme at humøret har vært dårlig i den tiden som har gått. Jeg har vært så dårlig form at jeg i de mørkeste tankene nesten har lurt på om abort ville være det beste (med tanke på at jeg også skal være der for Storkfrøken). Men DEN tanken har jeg ikke latt slippe til altså. Jeg vet jo bedre enn som så. Jeg skrev et innlegg om hva som kunne være årsaken til at jeg hadde noe som liknet en depresjon på denne tiden i forrige svangerskap også. Og er man i dårlig form og konstant kvalm så er det kanskje ikke rart at man tenker mørke tanker. Bevisstheten rundt dette, erfaringene fra sist, og fornuften i meg har vært god å ha. Jeg har bare holdt ut og fokusert på en dag om gangen med viten om at det BLIR bedre. Det er ganske utrolig at jeg hele siste delen av forrige svangerskap tenkte at plager med rygg og halsbrann var INGENTING og hadde absolutt ingen innvirkning på humøret mitt. Allikevel har jeg ikke klart å se det når formen har vært dårlig. Jeg har bare gruet meg til halsbrann og ryggvondt. Nå som begge deler begynner å komme smygende og kvalmen er på retur, så er jeg allikevel tilbake der at så lenge jeg slipper kvalmen, så tåler jeg ALT.

Utstyr på plass: Jeg har ikke kjøpt noe nytt enda. Men tatt vare på alt fra Storkfrøken. Så jeg har alt til én. Jeg kommer til å la dem sove i lekegrinda den første tiden. Dessuten gikk jeg visst litt amok på tøybleieshopping til Storkfrøken i forrige runde, så det trenger jeg ingenting av… (men eh….. har VELDIG lyst til å handle litt… det tillater ikke økonomien min nå).

Utstyr som mangler: Jeg satser på å arve litt mer klær fra andre selvvalgte enslige mødre og trenger vel i første rekke å handle tvillingvogn og et babysete til i bilen. Utenom det, så tenker jeg at det ikke er noe som haster veldig. Jo, jeg lurer litt på om jeg trenger en ammepute denne gang og en bedre brystpumpe og flaskevarmer. Sikkert lurt å ha slikt på stell. Jeg kan ikke bruke like mye tid på ammekos denne runden som jeg gjorde med Storkfrøken. Jeg må nok iallefall lære dem å ta smokk og flaske også, så jeg har muligheten til det.

Vektøkning: 6 kilo gitt. Halvparten av hva jeg la på meg med Storkfrøken allerede og jeg er bare to kilo under den vekten jeg hadde da jeg fødte henne. Jeg kommer til å bli DIGER.

Neste kontroll: 16.desember skal jeg på oul (18+1). Neste time hos jordmor er på nyåret.

Melk i brystene: nei, men jøjemeg som de har vokst og er ømme. Jeg kan ikke huske noe særlig av det i forrige svangerskap. Men DET er et godt tegn.

Plager: Kvalmen er på retur og halsbrannen på vei inn i livet… ryggen er ikke helt god. Ellers er alt i orden. Jo, trøtt da.

Strekkmerker: Ikke enda. Men når magen vokser i dette tempoet, så er det vel ingen vei utenom. Jeg klør på magen for huden strekker seg ut.

Kynnere: Ja, jeg har kjent kynnere en stund allerede. Merket dem første gang når jeg var 11 uker på vei.

Barnerom: Bare et roterom foreløbig. Storkfrøken sover sammen med meg og har lekene sine på stua. Men planen er å få lagt gulv på loftet slik at jeg kan få alt rotet mitt i bedre system der oppe. Da har jeg to vegger å male på barnerommet før jeg kan begynne å innrede der. Det må bli ett rom til alle tre barna. Det må bare gå i mange år enda.

Tanker om fødselen: Jeg er helt rolig med tanke på fødselen. Jeg kan uansett ikke gjøre noen forskjell annet enn å la det skje det som skjer. Med en gang jeg fikk vite at jeg ventet tvillinger, så tenkte jeg at jeg nesten var garantert å få premature barn tatt med keisersnitt. Men siden de er toeggede, har jeg funnet ut nå, kan jeg like gjerne føde vaginalt og at det starter av seg selv nesten helt framme ved termin. Å gå helt til termindatoen er nok lite sannsynlig. Men får jeg gå til uke 38, så skal jeg være fornøyd. Jeg er ikke redd for hverken vaginal fødsel eller keisersnitt. Men håper selvfølgelig jeg får føde vaginalt igjen. Storkfrøken sin fødsel var mitt største kick ever og jeg kunne gjerne født mange ganger igjen, om ikke det var for alt annet som følger med.

Oppegående: Ja, må si det, selv om jeg trenger en del hvile. Jeg jobber 50% og har 50% svangerskapspenger og det går greit.

Sulten: Som normalt

Dilla på: ikke noe spesielt

Høygravid: Det føles som om det ikke er så lenge til jeg er det sammenliknet med forrige svangerskap. Men jeg vet jo at jeg er på langt nær høygravid enda. Jeg har skjønt at jeg må forberede meg på over dobbelt så lang tid som høygravid enn om det var bare én i magen.

Utålmodig: Nei, ikke nå.

Hodet festet: Nei, for tidlig

Sykehusbagen: Det er utrolig rart å tenke på at det faktisk ikke er så veldig lenge til jeg bør begynne å tenke på den.

Tungt: Jeg kan vel ikke si det. Men synes det begynner å bli slitsomt med alle klærne som må av og på Storkfrøken. Denne vinteren kommer til å bli tung og lang. Jeg må mye ned på gulvet for å hjelpe henne og det er jo ikke like enkelt lenger. Det er heller ikke like enkelt å ta på sokker og knyte lisser lenger… herregud, og jeg er ikke halvveis i svangerskapet en gang.

Mer informasjon fra babyverden:

OM BARNET:

I begynnelsen av denne uken er fosteret 14 uker gammelt. Den loddrette furen over overleppen kommer på plass denne uken.

Beina tar igjen armene i utvikling, og vil fra nå av være lengre. De livlige bevegelsene blir stadig bedre koordinert.

Fosteret svelger fostervann og tisser det ut igjen i fostervannet. Noen av avfalls-stoffene begynner å samles i tarmen. Er det ikke utrolig at fosteret allerede kan suge, svelge, tisse, gjøre pusteøvelser og bevege seg?

TIL FORELDRENE:

Det nærmer seg tid for ultralydundersøkelsen. Som regel foretas den mellom 17. og 19. uke av svangerskapet. Vil dere benytte dere av tilbudet? Ønsker dere å vite kjønnet? Mange forteller at de både gleder og gruer seg til ultralydundersøkelsen. Av og til hender det at man får dårlige nyheter.

Ofte oppleves barnet i magen mer virkelig etter man har sett det på ultralydundersøkelsen, særlig for partneren som ikke har kjent svangerskapet på kroppen på samme måte. Tenk at dere får et bilde av babyen! Framover blir det kanskje enklere å forestille seg den lille, begynne innkjøp og diskutere navn?

Ikke glem hverandre i denne navlebeskuende tiden. Et kyss, en klem og noen gode ord gjør godt – for begge parter.

Opplever du at svangerskapsplager gjør det utfordrende å være i jobb, og tenker at sykemelding er løsningen? Det er kanskje mulig å gjøre endringer på arbeidsplassen slik at du kan fortsette å jobbe? Snakk gjerne med jordmor og din nærmeste leder om dette – helst før sykemelding blir en løsning. Er det ikke mulig å tilrettelegge, kan du ha krav på svangerskapspenger i stedet for sykepenger.

Ønsker dere en alle tiders natt og morgendag. Hilsen Ønskemor

Husk de to pågående lukene: Luke 1 hos meg og luke 2 hos Louises lille verden.