Enestående mor

• Uke: 8+0 (starter nå på min niende graviditetsuke!)
• Termin: 18.mai (21.mai etter min beregning)
• Antall barn: 2 !! (himmel, hvordan skal man klare å venne seg til den tanken tro? Det er fremdeles HELT surrealistisk)
• Kjønn: Håper på en av hver.
• Navn: Har tenkt på en del navn, men heldigvis er det lenge til jeg trenger å bestemme meg for noe som helst.
• Aktivitet i magen: For tidlig, men jeg er spent på hvor tidlig jeg kommer til å kjenne noe denne gangen. Blir nok mye tidligere enn med Storkfrøken iallefall.
• Søvn: Jeg har begynt å merke at jeg sover dårligere på natten allerede. Må stort sett opp minst en gang for å tisse, dessuten begynner jeg tidlig å kjenne at jeg gruer meg til morgenkvalmen og tenker at jeg burde stå opp og spise. Men samtidig er det veldig deilig å bare bli liggende. Ellers er jeg veldig trøtt og legger meg sammen med Storkfrøken på kvelden. Noen ganger kommer jeg meg opp før henne, men ofte ligger jeg også helt til hun også må opp.
• Humør: Jeg kjenner at kvalmen virkelig tærer på psyken min. Hverdagen blir ganske tøff da altså.
• Utstyr på plass: Dersom det bare var én baby i magen, så kunne jeg trygt si at jeg hadde alt utstyr klart. Jeg har bevisst tatt vare på alt jeg har brukt til Storkfrøken, så om jeg hadde ventet én, så hadde det ikke vært noe problem i verden. Det eneste jeg kan si med hånden på hjertet at jeg har nok av, er tøybleier. Gikk litt amok på tøybleieshopping til Storkfrøken, så jeg har mer enn nok til to faktisk.
• Utstyr som mangler. Herlehet. Jeg aner ikke hvor lang lista er egentlig. Men det første jeg har kommet på at jeg vil/må ha på plass før de melder sin ankomst er: ny og stor bil, bilsete til nyfødt, tørketrommel, tvillingvogn med søskenbrett. Det MÅ jeg ha klart før de kommer iallefall og litt mer klær i de minste størrelsen, siden jeg bare har tatt vare på det jeg faktisk brukte og trengte til en. Jeg hadde altfor mye klær, men jeg har gitt bort alt som ikke har vært i bruk. Kanskje jeg bør handle inn litt i størrelse 44 også? Til slutt tror jeg at jeg vil ha et babynest med plass til to. Jeg kommer nok ikke til å kjøpe noen seng. Siden de kan ligge i sengen jeg allerede har til Storkfrøken og som hun ikke bruker. Storkfrøken sover sammen med meg og det kommer sikkert tvillingene også til å gjøre en del. På stuen har jeg lekegrind, som kan settes helt opp, så der har jeg allerede plass til to sovende babyer på dagtid.
• Vektøkning: Ingenting enda. Men jeg ligger fem kilo over det jeg gjorde når jeg ble gravid med Storkfrøken. Så nå har jeg litt bedre utgangspunkt. Det er bra. Jeg var nemlig altfor tynn før jeg ble gravid med Storkfrøken.
• Neste kontroll: Jeg har ikke fått noen innkalling enda, men jeg venter på innkalling til rikshospitalet for duotest. Det blir nok dermed en ultralyd på RH i uke 12. Rundt den tiden skal jeg også til fastlegen for å ta blodprøve.
• Plager: JA. Jeg er først og fremst veldig kvalm. Hele døgnet. Ikke kom her og snakk om morgenkvalme. Det er heletidenkvalme. Iallefall så lenge jeg er våken. Hvis jeg ligger helt stille, så kjenner jeg det ikke så voldsomt.
• Barnerom: Leiligheten min har to soverom. Det ene er mitt og det andre er tenkt som barnerom. Der står garderobeskapet til Storkfrøken. Og i det skapet må jeg få plass til klærne til tvillingene sammen med Storkfrøken sine klær. Ellers må jeg male to vegger i rommet som fremdeles ikke er malt (det er tapet der som jeg bare overmaler). På dette rommet er det ellers bare en reiseseng og et leketelt som knapt blir brukt. Storkfrøken sover hos meg, og ved siden av min seng står det også en seng klart til tvillingene. Stresser ikke med barnerom. Storkfrøken leker helst i stuen og slik kommer det nok til å bli med tvillingene også. Så barnerommet blir ikke prioritert på mange år enda.
• Tanker om fødselen: Jeg fikk skikkelig kikk av å føde. Det er det RÅESTE jeg noensinne har opplevd og en vanvittig boost for selvtilliten min. Klarer man seg gjennom en slitsom fødsel, så klarer man ALT! Etter at jeg skjønte at jeg venter tvillinger, så har jeg helt klart endret litt tanker om fødselen. Hadde jeg ventet bare én, så hadde jeg gledet meg til fødselen. Nå kjenner jeg at jeg er veldig spent. Jeg håper i det lengste at jeg skal være så heldig at jeg få lov til å føde vaginalt igjen. Men gjør jeg ikke det, så er jo det aller viktigste at vi alle tre kommer oss trygt gjennom. Jeg er ikke redd. Bare veldig, veldig spent.
• Oppegående: Knapt. Kvalmen sliter. Heldigvis har jeg høstferie denne uken og kan ta det litt rolig. Fullt trøkk til uken, det gruer jeg meg til.
• Sulten: Rart det der. Sulten er jeg ja, men eier ikke matlyst, så det blir å tvinge i seg mat litt jevnt og trutt for å holde kvalmen mest mulig på avstand.
• Dilla på: I den grad jeg kan kalle det for dille, så er det egentlig alt som døyver kvalmen litt: Alt som er syltet, ingefær, pickles, jalapenos, i tillegg til søte ting som cola og sjokolade. mmmmm…. og tyggis. Jeg er ikke noe tyggismenneske, men det hjelper litt på kvalmen og da blir det litt tyggis. Jo, forresten; jeg har litt dilla på pickles… i dag i allefall. Men så lenge jeg er kvalm er det ikke mange diller som holder seg lenge.

Informasjon fra babyverden (om den kommende uken):

Fra 8 uker og 0 dager til 8 uker og 6 dager av svangerskapet.
Vekt: 0,5 g
Lengde: 15-22 mm

OM BARNET:

I begynnelsen av denne uken er embryoet seks uker gammelt. Hjernen vokser raskt, og hjernedelene avgrenses og blir tydeligere. Hypofysen, som er et viktig organ som styrer hormonproduksjonen, dannes. I løpet av uken begynner fingrer, tær og albuer å formes. Kroppen blir rettere og hodet rundere. Embryoet begynner å ligne et lite menneske, men det er ikke større enn et kirsebær!

Spiserør og luftrør dannes, og små lungeknopper dukker opp. Tarmen begynner å vokse, og danner etter hvert store sløyfer. Disse er for store til å få plass i embryoets buk, og skyves derfor ut i en utposning på navlestrengen. Mellom 11. og 12. uke vil de flytte inn i buken igjen.

Nå overtar embryoets lever produksjonen av blodceller. Plommesekken, som har stått for denne oppgaven, trengs ikke lenger, og skrumper inn. Ørene er nå tydelige, men langt fra ferdige. Samtidig som det dukker opp en antydning til nese, dannes luktesansen i hjernen. Det er fremdeles ikke mulig å se om det er gutt eller jente.

TIL FORELDRENE:

Det er slitsomt å lage et menneske, man bør derfor lytte til kroppen, og hvile når man kan. Det er lov å si at man ikke føler deg helt bra, når man ikke orker å være sosial – det vil bli bedre. Når en er trøtt og sliten, er også lunta ofte kortere.

Husk at humørsvingningene er frustrerende også for mor selv. Dere har verdens beste grunn til å ta vare på henne – for det som gjør henne godt, kommer babyen i magen til gode!

Når livmoren vokser, kan det kjennes som stikkende smerter i magen. Dette bekymrer mange, fordi de tror noe er galt. Trøst dere med at det er normalt og ufarlig.

Føler mor seg svimmel av og til? Det er bare blodtrykket som faller et lite øyeblikk. Det er ikke farlig. Å reise seg forsiktig, evt holde seg i noe, hjelper. Noen blør også neseblod, årsaken er økt blodmengde i kroppen din, og mer følsomme slimhinner.

Noen har allerede lagt litt på seg i svangerskapet, andre har kanskje gått ned ett kilo eller to. Begge deler er normalt.

Tenk, nå har jeg altså delt min aller første gravidoppdatering i denne runden.  Med TVILLINGER. HIMMEL ALTSÅ! Jeg klarer virkelig ikke vende meg til tanken. Det er helt sjukt surrealistisk.

Klem fra Ønskemor