Enestående mor

Så er oktober plutselig historie. Jeg ligger her i sengen min og får ikke sove. Guttene har akkurat fått hver sin runde med nattmat. Jeg tenker på at det snart er på tide å kutte ned på nattmaten for at alle skal få bedre søvn.  Jeg tenker på at det snart er 5.november og jeg skal ha navnefest for alle tre barna. Så tenker jeg på bloggen. Det har vel gått halvannen måned siden jeg blogger sist.

At det har gått så lang tid betyr ikke at jeg ikke har prøvd eller tenkt på bloggen. Det har jeg. Der ligger det nesten klare innlegg om rosa sløyfe, mer om soving og litt om at jeg klarte å borre gjennom et vannrør i veggen så spruten sto på badet mitt. Jeg skrev og var nesten klar til publisering, men fikk aldri kommet så langt som til å bli helt ferdig med innleggene allikevel. Så de blir nok liggende der som kladder. Jeg har så veldig mye annet å gjøre også.

Når det gjelder soving er guttene tilbake i min seng. Snipp våkner ofte og Snapp våkner ikke fult så ofte. Jeg hadde noen intenst tøffe uker da de våknet altfor mye alle tre. Jeg trodde jeg skulle bli gal og var ekstremt sliten. Guttene snudde seg til magen og våknet hele tiden. Heldigvis fant jeg en løsning i babynest. Det gjorde iallefall at Snap sov bedre igjen. Snipp er som han er…. våkner mye. Det er slitsomt. Jeg har hørt på to podcaster fra foreldrerådet om soving og er ved godt mot igjen.  Dette skal jeg klare.

Så skrev jeg om rosa sløyfe ja. Det var helt i starten av oktober det som jo er rosasløyfemåneden. Jeg snapet litt om det også der jeg fortalte at jeg fulgte en snap som heter tvillingmafiaen som hadde om temaet brystkreft. Der var det en dag Kari snappet. Hun snappet om sin dag med kreftbehandling. Det var ekstra sterkt for meg å se denne snappen for Kari var med og filmet da jeg fødte mine tvillinger. Livet altså. Det kjipe og det vakre og alle nyanser imellom. Men det kjipe biter så inmari hardt noen ganger. Og da ville jeg skrive at det gikk an å støtte rosa sløyfe aksjonen. Det gjør det fremdeles også selv om oktober er over. Gjør det!

Også skrev jeg litt om mitt oppussingsprosjekt på badet som skulle være en billig forbedring, men som endte opp med å koste meg nærmere 6000 mer i rørleggerregning enn beregnet fordi jeg klarte å lage hull på et vannrør. Det kunne selvfølgelig gått mye verre og blitt mye dyrere så jeg er tross alt ganske fornøyd med at resultatet ikke ble så aller verst.

Men alt dette tenker jeg ikke nevneverdig mye på akkurat nå. Det som opptar hodet mitt og som kanskje er grunnen til at jeg ligger her våken midt på natten er at jeg holder på å forberede navnefest til helgen. Jeg har gjort det veldig greit og slått sammen navnefest for alle tre barna på en gang og det er jeg veldig glad for. Dette holder å gjøre en gang, for selv om jeg skulle gjøre det enkelt, så er det jaggu mye jobb og dyrt nok allikevel. Men jeg tenker at det er denne ene gangen og det er jo uansett noen penger spart framfor å arrangere to fester. Så jeg har bestemt meg for at denne festen skal bli akkurat slik jeg drømmer om med alle de gjestene som er viktige for oss. 33 stk blir vi stort og smått så da har jeg leid et lokale til selve festen. Jeg begynner å kjenne at jeg gleder meg nå. 

Jeg tenkte å prøve å snappe litt om de siste forberedelsene i dagene framover så da kan du jo legge meg til og følge med der. Jeg heter Onskemor og her er snapkoden min:

Til slutt vil jeg dele et bilde jeg har glemt å vise dere. De nydelige guttene mine er en måned gamle på bildet. Er de ikke vakre?

Klem fra meg