Hjertesukk på syklusdag 5
I dag har jeg lest mye om single mødre og alt mulig av interesse rundt dette med donorer, single, barn, osv. Jeg ble glad for å lese at Volden-tvillingene nå får komme til Norge sammen med mamman sin. Men ellers var det mye frustrerende å lese.
Det føles så utrolig dumt at jeg må til Danmark for noe så enkelt som å bli gravid. Jeg betaler masse penger, jeg reiser langt, tar fri fra jobben og jeg bruker så mye energi på dette som kunne bli gjort en hyggelig kveld på byen. Jeg vurderer selvfølgelig ikke det seriøst, men når jeg leser om kvinner som gjør det, så blir jeg frustrert. Tenk om det kunne være enklere og billigere å gjøre det med donor så slapp noen å ty til slike løsninger.
Argh…
Men nå ser jeg litt framover også. Jeg er veldig spent på møtet med gynekolog på sykehuset til mandag og aller mest er jeg spent på hva den privatpraktiserende gynekologen jeg skal til på tirsdag sier for noe. Jeg håper han kan gi meg litt håp. Det er så lett å miste håpet noen ganger. Det føles så lite sannsynlig at jeg skal bli gravid akkurat denne gangen hvis jeg fortsetter med akkurat samme taktikk som før. Selv om jeg leser at det er jo bare flere forsøk som mest sannsynlig skal til.
Jeg har så utrolig lyst til at det skal klaffe nå. Jeg vil starte på neste fase. Jeg føler meg ferdig med denne: “drømmeom, planlegge og forsøke-fasen”… nå vil jeg avtale time hos jordmor, jeg vil kikke på barnevogner og alt annet utstyr som trengs. Jeg vil regne meg fram til termindato (som om jeg ikke har gjort mye av dette allerede … hihi). Jeg har lyst til å fortelle på jobben og hele verden at jeg er gravid og at jeg skal ut i permisjon fra juletider. Jeg har lyst til å planlegge framtiden min og barnets og kjøpe flere doser av samme donor og spare penger til campingvogn og flere inseminasjoner. Jeg har ikke lyst til å telle dager til neste inseminasjon lenger. Jeg har ikke lyst til å gå å grue meg til neste graviditetstest fordi jeg vet at den er negativ. Jeg har lyst til å glede meg til testen fordi jeg har en følelse av at det har klaffet denne gangen. Akkurat slik mamma beskriver sine svangerskap når hun egentlig visste det helt sikkert bare noen timer etter at det var skjedd.
Jeg skal innrømme at jeg har stengt meg litt inne i det siste. Jeg er ikke like sosial som jeg pleier. Jeg har for mye annet å tenke på til å gå ut å more meg. Eller jeg trur liksom ikke jeg ville more meg heller. Jeg går på jobb, kommer hjem, lager mat, går tur med hunden, blogger litt, ser litt på tv, og jobber litt mer og sover… det er det livet mitt består i utenom Danmarksturene. Ingenting skjer og det synes jeg er helt fint. Jeg orker ikke ut å treffe flere folk mer enn nødvendig. Jeg har for mye å tenke på. Alt for mye. Dette okuperer hele hjernen min og da har jeg egentlig nok med å få til jobben min utenom.
Huff… dette ble visst et sutreinnlegg nå, jeg som tenkte jeg skulle passe på å starte og avslutte med noe positivt. Jeg klarte starten da. Og litt til, så brøyt det totalt sammen i et eneste stort hjertesukk… men det var godt å få ut da, og jeg har faktisk tenkt å iallefall prøve å gjøre en liten endring på det i dag. Jeg skal kjøre noen venninner på fest og kanskje jeg rett og slett blir sittende der å hygge meg, hvis ikke drar jeg hjem… men da har jeg iallefall prøvd.
Hjertesukk fra Ønskemor
12 Replies to “Hjertesukk på syklusdag 5”
bra skrevet!
Bra skrevet:)
lykke til!
Lykke til 😀
vet du, jeg har det på akkurat samme måte. jeg er riktignok sammen med min fine jente om å få barn, men det er jeg som føler meg helt “lost” som deg. jeg venter på eggløsning akkurat nå, den kommer ikke virker det som, og da bekymrer jeg meg for at det er no galt. og så er jeg redd jeg ikke kan bli gravid, vil som du egentlig bare gå til tusen gynekologer for å sjekke at alt er ok. selv om jeg også vet at det antakelig bare skal flere forsøk til. jeg vil heller ikke være sosial, syns det er slitsomt å forholde meg til folk som ikke vet hva jeg går gjennom. vet liksom ikke hva jeg skal snakke om. vil helst være hjemme for å gruble, og sove og gruble igjen, selv om dette stresset og all bekymringen kanskje kan gjøre det vanskeligere å bli gravid. kjenner meg SÅ igjen i det du beskriver. føler at jeg blir helt rar. samboeren min vet ikke hvordan hun skal forholde seg til meg heller, jeg gråter for alt (hehe nesten komisk, lurer på om jeg er innbildt svanger noen ganger). hadde ikke i mine villeste fantasier trodd at jeg kunne bli så opphengt i dette allerede, men det føles jo som det viktigste i verden akkurat nå.det tar opp tankene fullstendig. så kjære du, jeg vet akkurat hvordan du har det. håper vi får oppfyllt ønsket vårt snart, og som du sier; går over i neste fase. hjertesukk fra oslo:)
Jeg kan nesten kjenne savnet ditt. Husker så godt før jeg ble gravid med førstemann, jeg hadde bare såååå lyst. Nå har jeg fem barn og tenker tilbake på tiden før barn med glede. Vi trengte nok den tiden sammen før vi fikk barn. Håper du lykkes nå, men gjør du ikke så blir det nok din tur en gang i livet. Du må bare vente litt til. Lykke til:)
På et vis skjønner jeg hva du mener. Vi slet selv her i 2 år med å bli gravid med førstemann, og den bobla man lever i da, der man teller dager, regner ut EL, teller dager til testing osv, er ikke et helt godt sted å være.
Håper du får full klaff på neste forsøk.. 🙂
Hej
Jeg ville ønske at jeg kunne gøre noget. Jeg er så frustreret på dine vegne over, at du skal tage til Danmark for at blive mor. Hvordan er debatten i Norge lige nu? Hvad siger politikerne til insemination af enlige kvinder?
Måske vi skulle oversætte min side til norsk og på den måde også få endnu en stemme til at få ændret synet på insemination af enlige kvinder??
Jeg håber at dit næste besøg i Damark bringer noget godt med sig. Jeg krydser i hvert fald fingre!
Hav en dejlig påske.
Anna Dorthe
June: Tusen takk… jeg vet at jeg ikke har prøvd så lenge og at det på en måte ikke har blitt så ille enda, men det blir det allikevel når det er så mye penger involvert.
Anna Dorthe Olesen: Veldig godt spørsmål. Jeg skal forsøke å svare deg i et innlegg 🙂
Det er absolut en god idé å oversette din side. Det er ikke mange slike sider på norsk.
Ah, jeg kjenner meg så igjen! Er så absolutt ferdig med denne planlegge, drømme og forsøke fasen jeg også. Jeg er så sikker og så ufattelig klar, nå vil jeg bare kjenne et nytt liv blir til inni meg. Livet står litt på vent, og da er det heller ikke enkelt å være sosial eller skulle finne på ting. Huff… Snart er det vel vår tur vel…?
Klem
Et ønske så stort: Ja, la oss slippe å vente noe lenger nå. Stor klem til deg også!