Hvem er dere?
Da jeg startet å blogge i 2011 var det med blogg litt “trendy”. Media skrev om de som tjente masse penger på å skrive sin personlige dagbok på nett og som hadde daglige oppdateringer om hva de hadde på seg, hva de spiste til middag og om når, hvordan og hvor mye de trente (og selvfølgelig bilder av de veltrente kroppene). Det var ikke måte på hvor lukrativt det virket å skrive om sitt personlige liv. For min del var det nysgjerrighet som fikk meg til å starte. Jeg hadde aldri lest noe særlig med blogger før, og skjønte kanskje ikke helt konseptet. Men jeg skjønte at dersom det skulle være noe interessant å lese, så måtte det være noe annet enn de temaene jeg skrev om over her. Jeg kjente en del som skrev blogger om ting de laget. Jeg har jo studert kunst og håndverk og mange av mine medstudenter har hatt fagblogger. Det har jeg og prøvd, men det er vanskelig å holde motivasjonen i gang. Nå er det jo fremdeles noen som tjener godt med penger på slike blogger som beskrevet over, og fremdeles en del strebere som ønsker seg dit, og ingenting galt med det. Men heldigvis har media roet ned fokuset litt kanskje? Eller er det vi som bare har blitt vant til at det er slik?
Denne bloggen derimot har på mange måter blitt en del av meg (og uten tanke om å tjene penger på den). Bloggen er blitt viktig del av meg som jeg setter stor pris på. Det må dere tro selv om jeg i perioder ikke er så flink til å skrive. Da er det jo veldig gledelig at leserstatistikken holder seg oppe selv om jeg i perioder er litt “nede”. Jeg har vel hatt i snitt 500 klikk innom bloggen min daglig siste måned, selv om jeg ikke har skrevet noe, og det er klart at det er en stor del av motivasjonen for å skrive et innlegg igjen. Men jeg kan ikke for at jeg savner EN ting fra den første tiden jeg blogget, og det er alle kommentarene. På den tiden, var det som sagt ganske trendy med blogg og det var en “greie” at dersom man kommenterte på andres blogger, så kommenterte de gjerne tilbake. Og mange kommentarer genererte også flere klikk. Ja, nå jakter jeg absolutt ikke på flere klikk. Og jeg må si at jeg til tider ble litt sprø av den “rosablogske” “jeg kommenterer garantert tilbake to ganger for hver kommentar jeg får”- type kommentarer. Jeg er overveldet over alle klikkene jeg allerede har. Og jeg kan ikke si at jeg er typen som er så flink til å kommentere tilbake når andre kommenterer hos meg heller. Jeg kommenterer når jeg kjenner behov for noe viktig å si. Jeg er generelt veldig dårlig på å kommentere andre blogger for tiden, så jeg burde kanskje ikke klage.
Men jeg savner altså å få kommentarer fra dere.
Det er fordi at i begynnelsen hadde jeg mange faste lesere som stadig kommenterte på innleggene mine. På den måten ble jeg også litt bedre kjent med dere og det var så utrolig koselig. Nå føles det som det ikke er så mange faste lesere igjen, men det vet jeg jo at det er, siden jeg ligger på 8.plass på bloggurat sin liste over antall besøk pr. besøkende. Det er jo superhyggelig å vite at mine gjester er trofaste og kommer igjen flere ganger i uken, selv om jeg ikke skriver noe til og med. Nok en god grunn til å bli flinkere til å skrive.
Derfor skal jeg i dag komme med en oppfordring til dere lesere: Legg gjerne en kommentar under dette innlegget og fortell meg kort litt om deg selv (trenger ikke å være mye og du kan være anonym. e-postadresse blir selvfølgelig ikke publisert… og kan forsåvidt være en fiktiv en). Skriv også gjerne litt om hvorfor du liker å lese bloggen min og jeg hadde blitt veldig glad om du fortalte litt om hva du ønsker at jeg skal skrive om framover, hvis du har noen ønsker om det. Det kan hjelpe meg litt på sporet av hva som kan være spennende å lese om. I mitt hode synes jeg alt virker litt uinteressant for tiden skjønner dere.
Statistikk som rett og slett gjør Ønskemor litt overveldet og glad.
Klem fra Ønskemor
65 Replies to “Hvem er dere?”
Jeg har begynt å følge bloggen din etter å ha sett deg i media. Jeg er ei jente på 29 år, samboer og fast jobb som renholder. Har vært så spennende å følge prosessen og nå endelig graviditet 🙂 har ikke barn selv enda men svangerskap og fødsel har alltid fasinert meg. Vi har vel sett for oss barn innen et års tid, og for meg er dette kjempeskummelt! Tenker jo mine tanker om hvordan vi ligger an fruktbarhetsmessig, aner jo ingenting før vi har prøvd 😉 lykke til videre og god bedring! Marianne
Åh.. tusen takk for kommentar. Jeg krysser fingre og håper og tror at du skal ha ganske gode odds tatt alderen din i betraktning. Masse lykke til når dere skal igang og teste fertiliteten din.
hei! selv er jeg en mor på 30 år med et 1 års gammelt prøverørsbarn. drømmen min hele livet har vært å få barn. og for et år siden ble min drøm til virkelighet. jeg vil være så freidig og si at det er fantastisk! nyter ungen hver dag, og kjenner på lykke faktisk hver dag. vet at det ikke er sånn for alle, men jeg må få lov til å føle det slikt. Etter at jeg oppdaget bloggverdenen, så har prøve-blogger interessert meg masse. det gir meg glede i hverdagen og lese blant annet din blogg, innom bloggen din daglig. du skriver så fint og ærlig. gleder meg over hvert innlegg du skriver. Og det å lese om dine hverdags betrakninger og erfaringer er interessant for meg, fortsett sånn! klem fra line.
Tusen takk, og så koselig å høre. Det er så hyggelig å høre at jeg har noe å komme med som andre har glede av. Og jeg er veldig glad for at du tar mot til deg og er litt freidig. Jeg håper da inderlig at det blir fantastisk og at jeg skal få samme glede av å nyte barnet mitt hver dag. Kan ikke vente… særlig siden jeg absolutt ikke har nytt graviditeten så langt.
Meg kjenner du litt til, men en presentasjon er på sin plass. Singlegravid som deg og litt over halvveis i svangerskapet.
Jeg ble vel en rimelig trofast leser av bloggen din for omtrent et år siden. Det var da jeg tok skrittet ut og startet min egen prosess for å forsøke å oppfylle mitt høyeste ønske i livet.
Det har vært en prosess på godt og vondt, også inn i svangerskapet. Det jeg liker med bloggen din er at den beskriver sider ved min egen prosess. Det jeg liker ved deg er at du fremstår som deg selv og tør å blogge på godt og vondt. Du tar opp også de vanskelige temaene; følelsene og tankene som ikke alle snakker om. De er dine, men en del kan også andre kjenne seg igjen i. Virkeligheten kan sjelden beskrives ekte gjennom en rosablogg.
Du er videre en samfunnsengasjert person (FEMA) og har også hjulpet meg inn i et nettverk som jeg i dag drar god nytte av. Så du kan si at jeg er takknemlig, og videre at jeg har sans for allsidigheten din. Skriv om det som opptar DEG, det er DIN blogg vi vil lese!
Ja, deg føler jeg jo at jeg begynner å kjenne litt etter flere kommentarer og slikt tidligere. Og jeg er veldig glad for alt du skriver om hvorfor du leser og hva du liker med bloggen min. Og nå tenker jeg at det var en god idé å skrive dette innlegget (var litt usikker nemlig), for det er så inspirerende å få slike tilbakemeldinger. Tusen takk. Kanskje jeg rett og slett ikke skal ha så høye forventninger til meg selv og bloggen men bare fortsette å skrive det som opptar meg 🙂
Det syns jeg er en god ide 🙂
Hei! Jeg har lest bloggen din bare et par mnd, og syns det er spennende å høre om din vei til å bli mor:) Selv er jeg tobarnsmor, 32 år, bor i Trondheim. Hva jeg ønsker å lese om? Oppdatering på svangerskapet, tanker rundt hvordan det vil bli å bli mor, generell gravidhverdagens utfordringer 😉 Og husk, det er lov å klage! Jeg syns det er fint å lese om at ikke alt er idyll hele tida, slik som enkelte fremstiller sine liv. Ønsker deg lykke til videre 🙂
Tusen takk… ok, klaging blir ikke det vanskeligste å gulpe opp en del innlegg om. Jeg kan tenke meg at listen utvikler seg og endres utover i svangerskapet også (hihi). Men jeg håper jo at jeg skal klare å nyte litt framover også, så at det forhåpentligvis blir noen glade innlegg også ser jeg ikke bort fra. Jeg håper at jeg i slutten av mars kan dele det gladeste innlegget av dem alle 😀
Endelig oppdatering! Godt å høre at alt er som det skal:)
Jeg er 27 år og jordmorstudent. Jeg husker ikke helt når jeg startet å følge bloggen din, men det er lenge siden og det var helt tilfeldig. Jeg er en sånn en som krisemaksimerer alt, og har alltid vært redd for at jeg ikke skulle kunne bli gravid. Den bekymringen var bortkastet. Jeg har nå fått en nydelig datter på ukomplisert vis;) Jeg har derfor stor forståelse for ditt ønske om å bli mamma, og enda større medfølelse for den motgangen du har vært gjennom. Jeg unner deg virkelig å bli mamma nå!
Håper å få høre litt om babyutstyr når du begynner på innkjøpene;)
Jeg er så glad for at også en del fagpersoner er opptatt av bloggen min 🙂 Og ja, jeg kan love deg at jeg vet alt om krisemaksimering. Jeg har VIRKELIG en jobb å gjøre med meg selv fram mot fødselen i forhold til det. Men det kan jeg jo også prøve å skrive om. Foreløpig prøver jeg å fortrenge alt som har med fødsel å gjøre. Jeg er redd det kommer til å ta nattesøvnen den dagen jeg MÅ begynne å forholde meg til at jeg snart skal føde. Høres kanskje rart og teit ut med tanke på at jeg har ønsket meg det så inderlig. Men, ja… jeg skal prøve å skrive mer om det.
Åja, babyutstyr ja, det har jeg faktisk planer om å skrive litt om ganske snart. Men må ta en del bilder og slikt til et sånt innlegg og da blir det sånt tiltak. Jeg har jo faktisk allerede ganske mye på plass som jeg har kjøpt brukt og til nevø. Jeg synes selv jeg er så godt i rute at jeg må spare litt så jeg kan handle litt mot slutten også. Men for min del blir det nok ikke mye nytt kjøpt. Her sier lommeboken at jeg må se etter alt jeg kan få tak i brukt, lånt og billig. Sånn er det med den saken. Jeg har akkurat kjøpt mer sperm også for å ha til biologiske helsøsken. Det vil si at totalt har jeg brukt nærmere 300 000 på ivf så langt… yohooo… og jeg er arbeidsledig. Det skulle jo ikke være mulig, men jeg skal komme meg gjennom.
Hei!
Elisabeth her. Har fulgt bloggen din en stund nå og har sett deg i media. Er selv mor til et donorbarn og er i gang med søskenforsøk. Er utrolig glad på dine vegne for at det endelig klaffet for deg og at du ble gravid! Vet så veldig godt hvordan det er å ønske seg barn og å måtte bære på uvissheten om man skal få lov til å bli mor eller ikke. Som andre har skrevet her så er det interessant å lese om dine betraktninger over tilværelsen og hvordan du opplever å være gravid. Så skriv om det som faller deg inn og som opptar deg! Lykke til videre fremover. Skal bli flinkere til å legge igjen en kommentar i ny og ne.
Ja, tusen takk, gjør det. Det er alltid så hyggelig med litt respons på det jeg skriver. 🙂 Jeg skal skrive om alt som faller meg inn… nesten iallefall…. nå har jeg fått litt lyst til å skrive igjen også 🙂 Håper bare at det varer 🙂
Er dame på 39 år, med ei datter på 21 og en sønn på 12, samboer og har mange dyr. Husker ikke helt hvordan jeg fant den gamle bloggen din, men har fulgt med siden starten. Selv er jeg ingen bloggleser egentlig, men har 3 blogger jeg må innom å se på hver dag, din er en av de. Hvorfor jeg har blitt fast leser vet jeg egentilig ikke, da jeg ikke kjenner noen som er eller har vært i din situasjon. Men er spennende og følge livet ditt, så er vel min spenning i hverdagen 🙂
Så gøy å høre at jeg treffer de som absolutt ikke er verken typisk blogglesere eller i samme situasjon som meg heller. Jeg kan jo skjønne at de årene som har gått til tider har vært veldig spennende å følge med på. Jeg fikk jo nesten litt sjokk selv, nå som “spenningen” plutselig var over. Iallefall den spenningen som jeg kjente til og var drevet av. Nå har det kommet en helt ny spenning inn i livet mitt og den kom plutselig og brått på meg, og så ukjent at jeg ikke har klart å forholde meg helt til den. Men nå kjenner jeg at det kommer sakte, men sikkert. Nå begynner jeg å tru at jeg skal komme gjennom denne tiden også med både mål og mening og helt sikkert en fin premie i slutten av mars.
Hei!
Jeg snublet over bloggen din for to uker siden når jeg googlet “endometriose blogg gravid”. Jeg NI-LESTE den over et par dager og gråt av glede på dine vegne!! Tusen takk for at du har delt, det betyr ALT for oss som er prøvere.
Selv er jeg 33 år. Jeg og mannen min har prøvd i 2,5 år og har i dag fått vite at 2. Ivf heller ikke lyktes. Jeg mistenker endometriose, (har alle symptomer) men har ikke sjekket med kamera. Denne gangen gikk jeg på kortison og blodfortynnende men bare normal nedregulering. (samt akupunktur og kost på Frøyaklinikken)
Frykter at jeg må gå på lengre nedregulering? Bare redd det vil bli rot i forbindelse med helligdager rundt jul…
Igjen, Tusen takk! Jeg har bekymret meg litt for deg de siste ukene og det var godt å se alt er bra!
Masse klemmer fra en fremmed som bryr seg
Oi, en helt ny leser. Og så bra at du går til Frøyaklinikken. Jeg har virkelig tro på dem. Da får du kommet godt igang med kosthold før neste forsøk. Jeg ville nok absolutt skjekket med kamera før du går igang med et forsøk til. Det øker jo sjansene veldig for å lykkes om de finner noe. Ellers så vil jeg anbefale priming og vet ikke hvor mye prednisolon og blodfortynnende du har fått. Men jeg selvmedisinerte meg opp til 15mg daglig på prednisolon (obs: egentlig farlig å “leke” med: pass på rolig opp-og nedtrapping. Jeg fikk også fragmin denne gangen. Tidligere har jeg bare fått albyl-e som blodfortynnende. Jeg trur innerst inne at det er fragminen som er hovedgrunnen til at det lyktes denne gangen. Jeg er usikker på om lengre nedregulering har noe for seg. Jeg har gjort det fordi det iallefall ikke kan skade, og jeg har ikke vært veldig plaget med bivirkninger av det.
Så tusen takk “en fremmed som bryr seg” Det er utrolig deilig å ha mange fremmede rundt omkring som bryr seg. 🙂
Håper virkelig det blir din tur ved neste forsøk.
Tusen takk for svar! Og hallo: GEATULERER MED BEBISEN I MAGEN!! Jeg gikk på 20 mg prednisol fra innsett og ned til 10 mg fem dager etter innsett frem til mens, samt en sprøyte Fragmin daglig. Sammen med det er det Frøyaklinikken sin kost-tilskudd-coctail: B-vitamin, Silverin, Bio-Qinin Q10, Supersink, Supermagnesium og noen homøopatiske midler 🙂 Skal nå begynne med Wild fra eggløsning til mens i håp om å stoppe spottingen….. Jeg tar imot Alle tips jeg kan!!! Klemmer til du
Det høres ut som at Frøyaklinikken har full kontroll og det er bra. Hvis du har endometriose er det jo også en del matvarer du skal unngå. Regner med Frøyaklinikken har gitt deg liste over det? Selv kuttet jeg ut alt for et år siden og syntes det var veldig vanskelig å fokusere på alt jeg IKKE skulle ha, men det gikk bedre når jeg fokuserte på alt som var sunt for meg. Da ble det lettere å unngå alt jeg ikke skulle ha. Jeg fikk god hjelp av oppskriftsbok og tips på http://www.endoresolve.org Jeg kom ikke til Frøyaklinikken før rett før forsøket nå i vår og det var godt at de ga meg akkurat de samme rådene som denne nettsiden hva gjelder kosthold og som jeg allerede hadde fulgt en god stund.
kostholdet er definitivt endret.. jeg begynte forøvrig på lavkarbo for tre år siden da jeg var inspirert av en kollega. Ble raskt overveldet av hvor bra jeg følte meg.
Myyye mer energi, (før klarte jeg nesten ikke gjøre noe etter jobb) normal do-mage og mye mindre smerter helt øverst i magen (rett under ribbeina)
Men nå har jeg også kuttet melkeprodukter, rødt kjøtt, laks og kaffe. Spiser kun kylling hvis den er fra Holte gård…
Savner ost mest egentlig.. og gjærbakst. Frem til jeg begynte på Frøya hadde jeg og mannen en avtale om at på lørdager er Alt lov. Nå er det slutt på det også gitt….
Jeg tror det Frøyaklinikken har gjort funker. For det første fikk jeg PRIMA egg på forrige ivf. (Tre ganger så bra som forrige) Og nå ser det jammen ut som ikke syklusen er forskjøvet, eggløsning i går på dag 14! Sist var jeg fem dager for sen etter ivf!
Juhu!!
Tusen takk for at du tok deg tid til å svare. Er fryktelig ensomt dette barnløshet styret. Kjenner ingen som er åpne og i samme situasjon.
Håper kvalmen din gir seg snart!
Ikke vær redd for å klage på bloggen , vi støtter deg hele veien! !!
masse klemmer
Åh… så bra. Jeg har virkelig troa på dette med kosthold og endometriose. Frøyaklinikken er dyktige.Jeg også savnet ost enormt. Men om å gjøre å ikke tenke på det. Hvis du er i Sverige, så skal de ha ganske godt utvalg av veganske oster der. Men jeg har ikke forsøkt noen av dem. Men mange inneholder nok mye soya, og da er vi jo like langt. Men mulig det finnes noen soyafrie alternativer også. Ja, jeg også bare spiste kylling fra Holte gård som eneste kjøttvare… også fisk da selvfølgelig. Men jeg har kuttet helt oppdrettslaks. Men vet du at det finnes mulighet til å bestille økologisk kjøtt fra flere steder privat? Og det skal også gå an å få tak i økologisk oppdrettslaks på Rema 1000. Jeg har ikke forsøkt noe av dette selv, for jeg fant det ut nå når jeg ble gravid og kvalm og har slitt skikkelig med å få i meg noe sunn mat i det hele tatt. Det har gått i brød med pålegg og pastaretter. Og mye rødt kjøtt. Så når jeg først har sklidd ut så voldsomt som jeg har, så klarer jeg ikke å bruke masse tid på å få tak i økologisk for tiden. Jeg får hente meg inn igjen når jeg blir bedre. Og heller være flink til å ta vitaminer.
Ja, man blir veldig ensom i dette gamet. Jeg er glad jeg har hatt stort nettverk av prøvere på facebook. Nå husker jeg ikke riktig om du har spurt meg før om disse gruppene. Men dersom du også er singel, er du hjertelig velkommen til å være med i en facebookgruppe for single prøvere. Bare skriv til meg på onskemor@enestaaendemor.no
Mange klemmer til deg også 🙂
Hei.
Jeg er ei jente på 29 år. Jeg har fulgt bloggen din et år ca etter at jeg så program om deg, puls, på tv. Ble nysgjerrig på om hvordan det hadde gått med deg. Veldig imponert over åpenheten din, selv når ting ikke har gått bra har du delt og vært ærlig med “oss” leserne. Føler jeg blir kjent med deg gjennom bloggen. 🙂
Jeg er sykepleier og interesserer meg for helse og menneskelige historier om livet. Selv har jeg opplevd å bli syk de siste to årene akkurat når ønsket om å få barn var på sitt høyeste. Jeg greide allikevel å bli gravid og fikk barnet mitt i sommer. En fantastisk opplevelse. Men og tøft å være så intenst gla i noen. Selv opplevde jeg frykt for å bli syk eller dø fra barnet. Men denne angsten ble bedre etterhvert.
Synes innhold i bloggen om tanker og følelser er interessant. Tanker om fødsel og barseltid. Jeg bet meg merke i at du ønsker deg en jente. Lurer litt på hvorfor? Har nemlig blitt mamma til en liten prins og er så forelsket i han at det er helt fantastisk 😉 det viktigste er uansett at barnet er friskt 🙂
Synes det er flott at du er ærlig og spør leserne om råd. Selv var jeg utrolig trøtt i svangerskapet og sov 10-13 timer per døgn. Nå når jeg har en liten krabat blir det somregel 4-6 timer usammenhengende søvn. Så hvil og spis nå mens du kan 😉
Gleder meg til å følge deg videre. Lykke til!!
Klemmer fra en stolt mamma <3
Å huff… den følelsen kan jeg bare nesten forstå. Jeg har også tenkt mer og mer i det siste på hvordan det hadde gått om noe skulle skje med meg etter at barnet har blitt født. Jeg er veldig glad for familien som har sagt at de er der uansett for meg og barnet. Men det er selvfølgelig det verste som kunne skje med meg som eneste nære familie til barnet. En får bare prøve å la være å tenke på det. Det går jo mest sannsynlig bra. Så vi får glede oss over hverdagens små under.
Ønsket om jente stikker ikke så veldig dypt altså. Jeg blir like glad for gutt. Men jeg har nettopp blitt tante til en liten jente, så jeg ser at om jeg får jente, så får jeg mye jenteting til fødselen i arv. Men egentlig, så har jeg jo en eldre nevø også, så det er klart at med tida, så får jeg arvet mer til gutt enn til jente, siden disse to jentene blir sikkert omtrent like store ganske tidlig. Jeg vet iallefall at dersom jeg får ei jente, så får hun ei venninne fra tidlig. Men det er et dårlig argument for jenter og gutter er jo like gode venner. MEN kanskje det beste argumentet, (som ikke er så viktig det heller) er at jeg BARE kommer på en hel hau med jentenavn. Jeg klarer ikke å finne et eneste guttenavn som jeg føler 100% for. Men det kommer jo det, dersom det er en gutt også. Så ingen bekymring om det skulle komme en gutt. Bare rein glede uansett 🙂
Ja, angående søvn, så tenker jeg nok at dette er den siste perioden på leeenge at jeg har mulighet til å sove så lenge og så godt. Så jeg nyter og setter pris på det.
Tusen takk for hyggelig kommentar 🙂
Hei 🙂 Godt og høre alt er bra med deg og lille spire 🙂 Jeg så deg i media og begynte da og lese fast. Synes det er kjempe spennende og følge deg. Selv er jeg 35 år og mor til tre. Ei på snart 10 år og to tvillingjenter på 10 mnd. Vil gjerne bare lese om det du har på hjertet. Kjempe spennende med graviditeten og alt rundt den selvsagt 🙂 Masse lykke til videre.
Så hyggelig 🙂 Da skal jeg fortsette å skrive om alt jeg har på hjertet og om graviditet og alt rundt den 🙂
Tusen takk 🙂
Hei hei. Jeg er selv en som har strevd mye med det å bli gravid og å få egne barn. Blir derfor fasinert av andres historier innen temaet. Det kan være en litt ensom situasjon å være i, også for meg som er gift med en mann som jo selvsagt er en viktig del av prosessen. Men vi damer har jo en tendens til å bruke mer tankekraft på dette enn våre menn, hvertfall er det sånn for meg/oss. Og så er det jo (heldigvis) ikke så mange av mine venner som har erfaring med dette heller, og dermed søker jeg fellesskap med andre i samme eller lignene situasjon “der ute”.
Nå er jeg så heldig å være gravid med mitt barn nummer tre og er aboslutt ikke av de som strever mest eller har det verst i denne situasjonen. Men å kjenne på at selv om en graviditet er noe man ønsker seg av hele sitt hjerte, betyr ikke det at det ikke er lov til å klage litt eller ikke føle seg lykkelig over kropppens krumspring til enhver tid. Det er godt å se at det er flere enn meg som har det sånn! Jeg jobber fullt og har to aktive barn, klart jeg blir litt sliten og lei av og til… Selv om jeg har brukt masse penger og tid på å endelig komme i disse omstendighetene.
Selv har jeg to gutter fra før, en hjemmelaget og en som er laget på Riksen. Og dessuten en med en såpass alvorlig hjerneskade at han dessverre måtte fødes i dødfødsel ca halvveis ut i graviditeten. Nå er jeg gravid i uke 22 med en gutt som ble laget på IVF-klinikken. Så jeg kan en del om dette vil jeg si, og min historie har en lykkelig sutt! Om noen uker (litt for mange bare…) sitter jeg der med en komplett ungeflokk. Tenk det!
Ja, det kan jeg helt godt se for meg. Dersom jeg hadde en mann med meg i denne prosessen, så trur jeg kanskje at jeg hadde følt meg enda mer ensom, fordi da hadde jeg kanskje savnet hans engasjement. Nå har jeg ingen forventninger til noen om å gjøre dette sammen med meg. Jeg er alene i forventningene mine også. Derfor ingen skuffelser over at jeg føler meg alene. Dessuten, så har jeg hatt god støtte av familie, venner og denne bloggen, så jeg har klart meg helt fint. Utrolig nok.
hehe… jeg har ei venninne som mente at jeg hadde ingen rett til å bli lei av barna mine. Siden jeg har jobbet så hardt for det og gjort det så bevisst. Jeg føler det helt rart å si. Selv om hun ikke planla å få barn, så valgte hun også å beholde det. Alle barn er da like mye verdt. Jeg føler allikevel at jeg har lik rett som alle andre til å bli lei og sliten av alenemammatilværelsen og også de som har partner. Det er jo helt naturlig. Men jeg synes også det er litt rart å sitte på forhånd og planlegge at jeg skal bli sliten og lei. Jeg planlegger selvfølgelig et godt liv. Men forberedt på at ting kan bli tøft og slitsomt i perioder.
Huff… trist med han som måtte fødes uten å få leve. Krysser fingre og alt jeg har og håper inderlig at jeg slipper å oppleve noe slikt noen sinne. Men da hadde det jo vært enda viktigere enn noen sinne å klare å bli gravid igjen, så jeg er glad for at du har en til på vei. Ja, tenk det. Snart har du hele familien din samlet 🙂
Masse takk for fin kommentar. Klem
Hei, jeg har faktisk fulgt deg helt siden du begynte å blogge 🙂 vet ikke helt hvordan jeg havnet hos deg, men temaet “retten” til å prøve å få egne barn engasjerer meg. Selv er jeg gift , snart 50 og har to voksne barn. Når jeg tenker på hvor stor betydning og hvor viktig del av livet mitt det har vært og er å få lov til å være mor, så mener jeg at alle som vil skal ha mulighet til å prøve. Jeg tror at behovet og ønsket om å få og fostre opp egne barn er et meget sterkt instinkt i mange av oss. Derfor synes jeg det er interessant å følge mennesker seg deg som har måttet ta en annen og både dyrere/mer kronglete vei for å oppnå drømmen. Man blir jo engasjert og ønsker og håper sammen med den man leser om. Og gleden var stor den dagen du kunne fortelle om positiv test. Håper du får fine dager fremover og at kvalmen gir seg, som jeg skrev i forrige innlegg, den er virkelig totalt ødeleggende. Jeg var ikke i stand til å kjenne på gleden før den ga seg, selv om jeg ikke på noe tidspunkt ønsket meg “ugravid” 🙂 om du skjønner. Andre gangen var det på en måte lettere, for det første hadde man en 1. åring som ikke tok hensyn til at mor var kvalm, og man visste at det kom til å gå over! Masse lykke til, blir spennende med ultralyd, har litt på følelsen at det er en liten gutt!
Ja, du er jo en godt kjent og trofast leser Gro. Herlig at jeg har hatt med meg noen hele veien i så mange år. Dere har jammen meg vært tålmodig. Endelig skjer det noe annet enn prøving på bloggen. Kanskje en spennende endring 🙂
Jeg er så utrolig takknemlig og glad for dere som engasjerer dere i at alle skal kunne få prøve å få barn som ønsker det. Det må jo være selve hensikten med livet for mange. Og jeg ser meg iallefall for meg at det må være det største av alt i verden. Jeg er så takknemlig for at jeg endelig skal få oppleve det. Og at jeg allerede har et liv i magen. Det er jo helt fantastisk vidunderlig.
Uansett om det blir gutt eller jente, så skal jeg bli like lykkelig. om tre uker får vi vite om du har rett. Tusen takk for fin kommentar. 🙂
Jeg har fulgt deg siden jeg selv begynte med forsøk og danmarksturer i 2010. Fint å følge andre som er gjennom det samme som en selv, og andres erfaringer. Nå har jeg selv fått barn, og hyggelig å følge deg nå som du endelig har fått drømmen oppfylt du også:) vært en lang vei å gå, for oss begge. Litt lenger for deg;)
Oi, det var lenge. Jeg begynte å blogge i februar 2011, så like lenge som du har forsøkt er umulig at du har fulgt meg. Men da har du helt sikkert fulgt meg helt siden start da. Jeg begynte iallefall å følge dere ganske raskt etter at jeg startet med blogge trur jeg? Hvis det er du som har bloggen Drømmen om barn? Jeg følger dere også. <3 Hyggelig å vite at vi følger hverandre <3
“Tiden” går litt i sitt med årene og når man holder på lenge. Men har iallfall fulgt deg siden start;) hyggelig at du følger meg, selv om det blir lenge mellom hvert innlegg:/
🙂 Det var så fint å få sett bilder av de nydelige barna dine nå denne uken <3
Hei 🙂 Du “kjenner” jo meg litt. Jeg og mannen prøvde å bli gravide i ca. 2 år før vi endelig lykkes og nå er jeg i uke 29! Da lykken snudde for oss i april, krysset jeg alt jeg hadde for at det samme skulle skje med deg etter alle prøvelsene du har vært igjennom, og jeg ble SÅ glad da første innlegg om positiv test kom :-). Jeg husker ikke helt akkurat tidspunktet jeg begynte å følge deg på bloggen, men det var vel i sammenheng med at vi akkurat hadde fått vite at vi måtte ha hjelp til å få barn, og jeg fant kjempemasse nyttig info på bloggen din som gjorde situasjonen litt mindre overveldende.
Jeg håper å lese om hvordan du forbereder deg til å bli mor; nesting, tanker (både vanskelige og positive) om hverdagen som gravid etter å ha prøvd så lenge og livet fremover som singelmor og selvfølgelig magebilder av den voksende magen. Bare fortsett som du gjør du, jeg synes det du har skrevet til nå har vært interessant, men vi lesere er kanskje bare litt dårlige på å kommentere å si det ofte nok.
Jeg merket ikke ordentlige “dult” i magen før det plutselig kom uke 18, så det kommer nok snart og da er tiden i “helvetesilden” (som jeg følte det var) over og du kjenner babyen hver dag og kan senke skuldrene ordentlig 😉
Ja, deg kjenner jeg jo. Jeg har jo fulgt en del av deres prosess også. Det har vært veldig fint å følge andre som opplever mye av det samme som en selv er gjennom.
Ja, men uke 18 er jo faktisk ikke så veldig lenge til. Så da vet jeg iallefall at ventetiden snart er over. Jeg vet ikke sikkert hva jeg kjente i dag. Men det KAN faktisk ha vært et lite spark. Det var som det var en leamus i magen. Altså ikke en slik leamus som dunker igjen og igjen… men et ørlite dunk liksom. Jeg vet ikke, men det KAN ha vært baby som sa hei til meg 🙂 Tenk det 🙂
Jeg skjønner godt at folk er dårlige på å kommentere. Som sagt, så føler jeg meg veldig dårlig på å kommentere selv. Men det har vært veldig hyggelig med denne presentasjonsrunden. En følelse av å komme litt nærmere alle dere lesere. Det er hyggelig. Jeg skal nok klare å oppdatere litt om det du ønsker her. Det er jo faktisk det som opptar meg mest for tiden, og da er det ikke vanskelig å skrive litt 🙂
Hei,
Jeg er ei jente på 34 år som… Høhø 😉
Du vet at jeg er her, klem <3
hehe… ja… I know!
Hei, husker ikke hvordan jeg kom over bloggen din, men mener jeg har fulgt deg nærmest siden starten. Jeg var på jakt etter folk som hadde brukt Stork blant annet. Jeg har aldri sett deg på tv, aldri googlet deg og prøvd å finne ut hvem du er, det holder med det du deler her.
Selv så har jeg 3 barn(to prøvde vi 18 og 15 mnd på å få på plass, og sistemann kom uventet) og en mann, men på det tidspunktet jeg så bloggen din, var vi i ferd med å gå fra hverandre pga mitt enormt sterke ønske om flere barn, og hans ikke-eksisterende ønske 😉 Den biologiske klokken min tikket, og derfor undersøkte jeg mulighetene. Nå ble det aldri brudd, og det ble ikke noen ny baby, og nå er jeg vel etterhvert for gammel, i alle andres øyne ihvertfall. Men bloggen din har jeg fortsatt å følge, i det håp om at du endelig skulle lykkes. Og ikke snakk om at jeg slutter å følge deg nå på oppløpssiden 😀 Masse lykke til fremover!
Masse tusen takk for kommentar og ønsker. 🙂
Hei! Har lest bloggen din de siste par månedene. Kom over den via en annen lignende blogg, om jeg ikke husker feil.
Er mamma til to jenter, adoptert fra hhv Sør-Amerika og Asia, og jeg er altså alenemamma for disse to tuppene 😉
Tenker iblant på at jeg kanskje like gjerne kunne valgt “din vei” mot barn, selv om jeg ikke tenkte i de baner den gangen barna kom. Antakelig fordi muligheten for adopsjon for enslige var så åpen på den tiden, mens assistert befruktning for enslige ikke var så mye omtalt i media, – så vidt jeg kan huske.
Men uansett, – det er barn i huset! Og lykkelig er jeg for det 🙂
Mvh HildeSu
Åh, så spennende at du har adoptert. Jeg har tenkt mye på om det har vært et alternativ for meg. Altså praktisk sett, så har det jo ikke det. Men om det hadde det, så trur jeg at det på et eller annet tidspunkt hadde vært lettere å stoppe i tide med denne prøvingen. Nå er det også mange babyer i Norge som trenger varige hjem, så det hadde jo vært en mulighet og jeg har tenkt mer og mer på det. Hadde nok snart satt igang en slik prosess dersom jeg ikke hadde blitt gravid.
Ja, barn i huset er lykke <3
Tusen takk for kommentar
Jeg så deg på Puls husker jeg, men tror ikke jeg snublet over bloggen din før en stund senere. Bor i samme bygd som deg, og føler meg derfor av og til litt som en “kikker”, selv om jeg aldri har møtt deg.. Men jeg hadde lest bloggen selv om du bodde på andre siden av landet også altså 😉 Synes det har vært veldig spennende å følge prosessen du har vært gjennom til nå. Ønsker deg lykke til videre i svangerskapet og i den fantastisk fine tiden som kommer etterpå 🙂
Ah… er det deg som jeg hadde litt kontakt med på facebook etter første pulsprogrammet tru? Som jeg har som venn, men aldri har møtt? Artig at du fremdeles følger bloggen min 🙂
Nei, det er nok ei annen 🙂
Oi, har jeg enda en ukjent sambygding som følger med på meg? Fascinerende. Jeg ble ikke nysgjerrig i det hele tatt 😉
Jeg er 29 år, lege, mamma til 2-åring! Fascineres av svangerskap, fødsel og barn, og spesielt ufrivillig barnløshet og assistert befruktning! Du skriver engasjerende, ærlig og det er lærerikt å lese, både som privatperson og som fagperson! Jeg har fulgt bloggen din (jeg vet ikke hvor) lenge, og er så glad på dine vegne, har vært spent på oppdateringer! Og så fin kul på magen din! Jeg vil gjerne lese om hvordan dine tankeprosesser om prøving, ufrivillig barnløshet og svangerskap (ev) har endret seg når du selv er blitt gravid!
Spennende. Jeg er glad for at jeg til og med at litt å tilby til fagpersoner 🙂 Ja, tankene har jo selvfølgelig endret seg masse etter at jeg ble gravid, samtidig som noe ikke har blitt endret i det hele tatt. Og ting som jeg hadde håpet og trodd skulle endre seg, har ikke vært så lett å omstille seg allikevel. Så jeg har brukt lang tid bare på å finne ut av hva jeg tenker og føler om det hele. Og siden det er i endring hele tiden, så er det jo også litt vanskelig å få helt tak i. Men skal prøve å formidle så godt jeg kan etterhvert som jeg forstår meg på det selv. 🙂
Tusen takk for kommentar
Hei 🙂
Jeg er veldig ny på bloggen din, var første gang innom for noen uker siden, etter å ha lest et intervju med deg på nett. Var innom et par ganger til og la merke til at du ikke hadde lagt ut noe nytt, så når du skrev nå ble jeg veldig glad for at det ikke hadde gått galt for deg etter så lang tid! Gratulerer så mye som gravid! Imponerende at du har stått på så hardt og så bra at det endelig har skjedd!
Jeg er student, og har en fantastisk kjæreste som gjør at jeg får veldig lyst på barn, selv om jeg er i begynnelsen av 20 åra (han er i 30 åra). Jeg har ingen umiddelbare planer om å bli gravid, men siden kroppen min har veldig lyst på det, så syns jeg det er så gøy å lese om andre. Jeg kjenner også ei jente som fikk et barn med donor-far i fjor ( ho overrasket seg selv med å klare det på første forsøk) og jeg har også en nær venninne som tenker å prøve neste år, så det er nesten litt researsh på hennes vegne som fikk meg til å begynne å lese bloggen din.
Masse lykke til med, gleder meg til å lese mer fast! Alt er jo av interesse, det er jo ikke bare situasjonen din, men også deg, som er spennende å lese om.
Ja, vet du, jeg har faktisk hatt et sterkt ønske om barn helt siden jeg var 19 år. Så jeg skjønner godt at det går an å være i begynnelsen av 20-årene å ønske det. I dagens samfunn er det visst ikke så stor forståelse for å ønske seg barn tidlig. Man skal liksom være så etablert før man får barn. Jeg har bare lært en ting og det er at jeg egentlig aldri blir noe mer eller mindre etablert før jeg får barn. Når barnet kommer, så legger man livet sitt til rett for det uansett, og vi er så heldige som bor i velferdstaten Norge og det skal gå bra, uansett hva slags livssituasjon du har. Selv må jeg skaffe mye utstyr brukt og billig og arve så mye jeg kan. For økonomien er skakkjørt etter all prøvingen og flyttingen jeg har drevet med. Men vi lever jo i overflod her. Det skal ikke være nødvendig å skaffe seg alt nytt. Jeg har iallefall angret mange ganger for at jeg ikke fikk barn mye tidligere. Og da angrer jeg ikke på det som handler om fertilitet først og fremst. Men jeg angrer på at jeg i store deler av mitt voksne liv ikke har fått tid sammen med barna mine. Jeg har bare gått rundt og savnet dem. Nå skal jeg iallefall bruke resten av livet på å ta igjen all den tiden jeg føler at jeg har tapt. Så mitt råd til alle som ønsker seg barn er: Ikke vent for lenge. Det er så lett å angre på det siden.
Tusent takk for kommentar og at du leser bloggen min og lykke til med deg og dine venninder også 🙂
Du kjenner jo meg fra før av, både IRL og på nett 🙂 Jeg syns at du skal skrive om akkurat det som angår deg og din egen prosess under svangerskapet. Interessant å lese hva andre tenker omkring ting jeg har balet meg gjennom i disse 8 månedene…
Ja, deg kjenner jeg ja. Lykke til med siste innspurt. Jeg er veldig glad for at jeg har noen måneder igjen å bale på 🙂
Jo, nå skal du høre… Hehe 😉 tror jeg har fukgt deg siden starten, husker hvertfall du hadde blogg på blogg.no og blogger før du fikk et eget domene og greier.
Jeg har vel blogget omtrent like lenge, vel, nå husker jeg faktisk ikke når jeg selv begynte…
Og ikke forvent for mange kommentarer her a, jeg tror jeg står for ca halvparten av klikkene inn på bloggen din i spenning på et nytt innlegg 😉 jeg liker måten du skriver på, hva du skriver om, og jeg bryr meg ikke om du selv føler du klager over en veldig ønsket graviditet. Det er nemlig ikke noen dans på roser, og uansett hvor mye lille spiren er ønsket, så er du bare et menneske. Som alle oss andre. Dessuten beundrer jeg deg veldig for at du har valgt å bli alenemamma. Jeg synes det er tungt nok til tider når vi er to jeg…
Mao: skriv om akkurat det som faller DEG inn, meg mister du uansett ikke som leser, selv om jeg fremdeles er elendig til å etterlate meg spor 🙂
Ja, deg “kjenner” jeg. Vi har vel fulgt hverandre omtrent like lenge. Det ble en rar situasjon for meg da du skulle igang med søskenforsøk da jeg enda ikke var blitt gravid en gang kan du tro. Det var egentlig litt slag i trynet. Nå er ikke dere de eneste “medprøverne” mine som har satt igang med søskenforsøk da. Lilleboffen har jo allerede fått en bror. Så kommer jeg leeenge etter med nummer en… jaja… Nå ønsker jeg så inderlig at dere også skulle fått det til. Håper du kommer dit at du orker. Du har jo så mange skatter på frys. For ille om de skulle gå til spille spør du meg.
Men du, om du står for mange klikk, så tviler jeg på at du står for 500 daglige klikk altså… noen flere må det være. Men det tyder jo også alle kommentarene her på 🙂
Men jeg må nok bare innse at tiden for mye kommentarer er forbi. Blogging er ikke like i vinden som det var den gangen, og det er jo egentlig helt greit.
Da skal jeg fortsette å skrive om det som faller meg inn.
Og tusen takk for hyggelig kommentar 🙂
Men den som venter på noe så bra som en arvtager venter ikke forgjeves! Du har så utrolig mye du endelig kan glede deg til, og jeg ble helt utrolig glad når det endelig klaffet for deg! 🙂
Tusen takk. Jeg trur du har helt rett. Det kommer til å være verdt all ventingen 🙂
Hei 🙂 Jeg har prøvd å få barn siden 2011. Det er så godt å lese om andre som går gjennom de samme tingene! Føler seg ikke så alene da. Jeg syns du er så TØFF og STERK som deler historien din med oss. Jeg skulle ønske flere kunne stå frem, og snakke om barnløshet. Jeg har holdt alt hemmelig, da mannen ikke vil vi skal dele dette. Så da blir det enda viktigere å finne “støtte” i sånne blogger som din. Nå skal vi gjennom vår første IVF, kort protokoll 🙂 Jeg håper du vet at det du gjør er svært viktig for mange! Vi trenger sånne som deg, som tør å gi barnløshet et ansikt. Nå gleder vi oss med deg, dette har du virkelig fortjent! Jeg håper du fortsetter å dele med oss – Oppturer og nedturer i graviditeten, og livet som nybakt mamma.
Åh…. tusen takk. Ja, det er slike kommentarer som dette som gjør at jeg stadig vil fortsette å dele av tankene mine. Det inspirerer og gjør at jeg føler at dette også er en viktig oppgave i livet mitt. Takk for at du minner meg på det.
Og masse lykke til med forsøk.
d
Hei. Jeg begynte å følge bloggen din i feb. 2001 da jeg holdte på med forsøkene. Er selv mor til et donorbarn. Synes det er godt å lese bloggen din. Kjenner igjen mye av det du skriver om. Tenker mye på søskenforsøk, lurer derfor om du kjenner noen som har erfaring med det.
Hei, det var lenger enn bloggen min har eksistert. Men det har sikkert lurt seg inn en skriveleif så du mener februar 2011. Det er akkurat like lenge som bloggen har eksistert. Jeg kjenner en del som holder på med søskenforsøk ja. Men vet ikke hva jeg kan si om det utover det. Det er ikke alle som har fått det til like enkelt som første gangen, mens andre har fått det til mye raskere. Så det er iallefall helt umulig å si på forhånd. Om du ønsker å komme ikontakt med andre prøvere, så bare si ifra til meg på mail, så ordner jeg. Men jeg har ingen egen gruppe for de som driver med søskenforsøk. Har ofte tenkt at det burde være det, men det har aldri blitt noe av det.
Masse lykke til med søskenforsøk iallefall
Hei! Jeg er også trofast leser av bloggen din. Har kommentert litt før også. Er så glad for at du endelig har lyktes med å bli gravid. Ble nettopp mamma til tvillinger på 3. prøverørsforsøk, så har fått en rimelig hektisk hverdag. Masse lykke til videre med svangerskapet, og etterhvert… BABY! Det føles uvirkelig at magen inneholder en baby, men snart er du også mamma. <3
Klem
Åh… gratulerer så masse! Jeg har jo egentlig også ønsket meg tvillinger. Men nå er jeg evig takknemlig for den ene i magen. Jeg kommer nok ikke til å angre på at det bare er en, selv om jeg egentlig ønsket å sette inn tre og ikke to embryoer denne gangen. 🙂
Tusen takk for hyggelig kommentar og at du følger meg trofast 🙂
Hej! Jag läste din blogg under en lång tid för ett par år sedan och sen tog jag en paus. Kanske för att jag inte orkade tänka på barnförsök för egen del.
Nu när jag själv är en “försökare” har jag i nästan ett års tid följt dig och kryssat mina fingrar vid varje försök och glatt mig åt din graviditet (hoppas alla förstår min svenska!). Det är intressant att läsa om allt du har lärt dig på vägen och jag har varit mycket intresserad av de tillskott du blivit rekommenderad som sägs hjälpa till på vägen. Du skriver trevligt och intressant.
Önskar dig all lycka framöver och kommer fortsätta läsa.
Klem
Sandra
Ja, jeg har også vært litt til og fra med din blogg. Det er noe med hvor man selv er i livet. Men jeg har også lest den og fulgt den en stund. Og jeg tror Nordmenn forstår svensk ganske godt, så det trenger du ikke tenke på. Mange av oss er vokst opp med svensk fjernsyn. Iallefall er jeg det, siden jeg er vokst opp øst i landet og fått inn svensk tv med vanlig tv-antenne. Så vi har hørt og lest mye svensk fra vi var små.
Tusen takk for hyggelig kommentar og lykke til videre for deg og dine forsøk også 🙂
Klem
Hei! Etter at jeg så deg på NRK(?) fant jeg frem til bloggen din. Jeg var ikke selv i babymodus da, men jeg vil bli jordmor og syntes alt som har med faget å gjøre er interessant. Etterhvert som jeg har lest bloggen din har jeg selv fått to jenter, i 2012 og 2014.
Syntes det er utrolig interessant å lese om din reise til og bli mamma
Så hyggelig! Ja stemmer at jeg var med i puls på nrk høsten 2011. Og også en liten reportasje våren 2013. Hyggelig at du synes det er interessant. Har blitt en laang reise fram til målet. Tenk at du, og flere jeg kjenner, har rukket å få to på kortere tid.