Hvorfor kan lesbiske kvinner, men ikke single kvinner få hjelp til å bli gravide?
Jeg har fått en del henvendelser med spørsmål om hvilke regler som egentlig gjelder i Norge når det gjelder å få hjelp til å få barn. Det eneste jeg egentlig har visste med sikkerhet var at vi single må til utlandet for å ordne dette siden det ikke er lov i Norge. Så fant jeg nettsidene til bioteknologinemda som gav meg lettfattelige svar på det jeg lurte på. Tidligere var det jo slik at man måtte være samboende mann og dame for å få hjelp til dette og aller helst gift. Etter at ekteskapsloven ble endret slik at homofile ble likestilt med heterofile har også lesbiske kvinner fått mulighet til å få hjelp her i landet. Homofile menn kan få barn gjennom adopsjon, men ikke gjennom assistert befruktning siden eggdonasjon og surogatmoderskap ikke er tillatt i landet.
Det er fremdeles noen lesbiske og heterofile i forhold som reiser til utlandet og det har gjerne sammenheng med at ventetiden i Norge for tiden er litt lang. Det har vært mangel på donorer, men etter at det kom fram i media rundt juletider har flere meldt seg som donorer. Det tar allikevel litt tid før disse kan brukes siden de skal godkjennes og holdes i karantene i minst 6mnd på grunn av hiv-testing. Jeg vil med dette oppfordre flere til å tenke nøye gjennom om de kunne tenkte seg å donere sæd.
Det mest typiske bildet som kom opp da jeg søkte etter “family” var mor, far og to barn, gjerne gutt og jente.
Er vi klare til å tenke utenfor boksen og begynne å se større på familien som begrep og institusjon?
Dette bildet er kjøpt på istockphoto.com.
Jeg føler det nå ganske urettferdig at jeg må reise til Danmark for å få bli inseminert når to jenter som er samboende eller gift kan gjøre det i Norge. Jeg ser for å være helt ærlig ikke forskjellen. Jeg er jo alene nå, ja, men jeg trur jo virkelig ikke at jeg skal være alene hele mitt liv. Jeg håper jo at jeg kommer til å treffe en mann som jeg blir forelsket i og som har lyst til å bli far til mine barn. Og uansett om jeg så forblir alene da, hvor mange jenter er det ikke som blir gravide uten å være sammen med barnefar? Mange kanskje er sammen ved unnfangelsen, men hvilken garanti har man for at et par som får barn holder sammen for resten av livet? Eller at begge foreldre kommer til å være der bestandig for ungen sin? Det er så mange barn som vokser opp uten en far eller en mor, til og med begge og det er ikke nødvendigvis sikkert at de tar noen skade av det.
Jeg mener at her kommer det helt an på hvordan man er som foreldre og hva man prater med ungen om. Jeg trur det er lurt å være mest mulig ærlig med ungen og fortelle om ungens opphav. Jeg er glad jeg kan fortelle mitt barn at han eller hun ble til på den måten fordi jeg ønsket det så inderlig istedefor å måtte prøve å forklare bort at pappan egentlig ikke ønsket det. Donoren har jo på et vis også ønsket dette. Donoren har ønsket å være til hjelp for oss som ønsker oss barn så inderlig og det må da være et godt utgangspunkt?
29 Replies to “Hvorfor kan lesbiske kvinner, men ikke single kvinner få hjelp til å bli gravide?”
Nei det kan man lure på du! :\
fordi barnet trenger en farsfigur
Førdi dem e 2 stk og dem stille på lik linje med et korsn som helst hetrofil par i verden?
Hanne Simonsen: Ja, det gjør jeg 😀
iss: Eh… men lesbiske par består da ikke av noen farsfigur?
Katrine: Men man kan adoptere som singel? Og hva om jeg får barn som singel men treffer en mann etter et år som har lyst til å adoptere mitt barn? Og hva med de parene der faren dør, eller forsvinner og ikke vil stille opp?
Dette er virkelig ikke logisk for meg
Hvorfor? ja si det. Helt sinnsykt. Håper det ordner seg for deg 🙂
forskjellen er vel at et lesbisk par allikevel blir to foreldre, med to ulike personligheter som sammen oppdrar barnet, selv om den ene ikke er en mann. men jeg er enig med deg at enslige også burde få hjelp i norge.
anni81: Takk for det 🙂
sandra: Takk for det 🙂
Ja det viste jeg faktisk ikke , lærte jeg noe nytt i dag å. Syns det er dumt det skal være sån :S
Malle twolegs: Ja, vi får håpe at de som bestemmer snart forandrer på loven.
Urettferdig spør du meg.. Lykke til med barnet da! 😀
Eva: Ja, det er godt dere er enige med meg 🙂 takk for lykkeønskninger!
Jeg er så inderlig enig! Og det du nevner med at enslige faktisk kan adoptere synes jeg er det aller aller beste argumentet her. Jeg ser jo det at det er et barn som allerede ER her og som trenger omsorg og et hjem, og at det er viktigere å ta vare på de barna vi allerede har – men alle de moralske “kjernefamilie” prekenene kan man jo med det begrave. Og jeg er for all del glad for at lesbiske har fått rettighetene de har, men de knuser da uttrykket “kjernefamilie” de óg. Årh… Om bare Norge kan titte ut av sin egen lille svette navle snart!
Et ønske så stort: Det kommer til å skje snart. Foreløpig hadde det jo ikke vært donorer til oss, så da reiser jeg jo uansett like gjerne til Danmark. Men det må da bare være et spørsmål om tid før det blir lov for oss single i Norge også. Vi satser på det. Men det er en av de viktigste grunnene til at jeg blogger. Har lyst til å skrike ut at vi er fantastiske kvinner som bare ønsker å bli mødre.
Jeg skjønner at du synes det er forskjellsbehandling, og jeg er enig med deg.
Men det er ikke så enkelt for oss kvinner som lever i parforhold med en annen kvinne. Vi har opplevd å få avslag nettopp fordi det er inntaksstopp hos klinikkene pga manglende donorer. Dermed havner vi på scratch og må starte hele prosessen på nytt. Skulle mer enn gjerne gjort det samme som deg, men vi bor rett og slett alt for lant unna til at vi klarer å rekke fram før eggløsningen er over…
Håper du får klaff :o)
Tuppen & Lillemor: Ja, jeg ser helt klart at det er vanskelig for lesbiske særlig og de som har rett i Norge på grunn av ventetid. På den måten føler jeg meg iallefall så heldig at jeg på en måte aldri har behøvd å forvente noe annet. Jeg har hele veien vært innstilt på å reise til Danmark, og der var det ingen ventetid. Det var jo helt fantastisk. Men vi får håpe at donorene melder seg nå og at ingen trenger å vente etter hvert. Og at vi også kan få hjelp her i Norge. Ja, jeg håper det blir klaff nå. Det hadde vært en stor befrielse å tenke at jeg slipper flere hasteturer til Køben.
Jo eldre man blir, jo mer øker sjansen for å få misdannede barn. Dere feminister er ute etter å designe farløse barn. På den måten ødelegger dere for barna som både fødes med misdannelser og aldri får gleden av å ha en far. Menn vil aldri la seg melke som simple kyr for at dere feminister skal få ødelegge livene til barna. Før feminismen hadde vi ikke problemet med lave fødselstall. Dette er et feministskapt problem og nå skal vi løse disse problemene ved massiv bruk av assistert befruktning og innvandring, noe som skaper store problemer, deriblant et stadig økende antall misdannede barn.
Dmm: Hvordan i helvete får du det til at vi kommer til å føde MISDANNEDE barn??? Hun som skriver denne bloggen er 33, jeg er 31. Vi er på ingen måte i faresonen for å føde MISDANNEDE barn som du kaller det. En annen ting; om det er downs syndrom du tenker på så føler jeg med samfunnet når det finnes mennesker der ute som kaller de misdannede. Jeg vedder alt jeg har på at en med downs syndrom hadde hatt et mye mer voksent, intelligent og saklig syn på dette enn deg. Så jeg vet ikke helt hvem vi skal kalle misdannet…?
At en kvinne ønsker barn har heller ingenting med feminisme å gjøre. Og gleden av å ha en far? Jeg hadde hatt mye større glede UTEN en far i min oppvekst vet jeg. Jeg har x-antall venninner med en barnefar som terroriserer de 24/7 og/eller på ingen måte stiller opp som noe som kan sammenlignes med det å være far. Og innvandring? Hahaha… Du bare skriker ut alt du synes er litt sånn tiss og bæsj og promp du, gjør du ikke?
Så… hva sier du til å dra huet ut av rævva?
(Unnskyld ønskemor, jeg måtte bare komme med en kommentar på den selv om den var til deg).
Ønskemor: Ja, denne urettferdigheten kan jeg også få lyst å skrike ut om! Frustrerende…. En annen ting er at det må bli lov å donere anonymt i Norge også. Det er jo en av hovedgrunnene til at det ikke er donorer å oppdrive her.
Dmm: OI, jeg har ikke vært innpå før nå, og nå har jeg dårlig tid, så jeg får ikke svart deg skikkelig. Foreløpig henger jeg meg bare ellegant på “Et ønske så stort” sin kommentar.
Med en gang fikk jeg lyst til å fjerne kommentaren din, men så tenker jeg at du kan helt fint stå her på siden min å si det du mener. Så alle som leser kan se at kampen vi kjemper er viktig å kjempe så lenge det finnes folk som kan si det du tør å få deg til å si her. Jeg er også for yttringsfrihet, så så lenge du holder deg innenfor loven, så lar jeg det du sier stå.
Jeg kommer tilbake med et lenger innlegg en dag jeg har hatt tid til å jobbe grundig med det.
Et ønske så stort: Tusen takk for hjelpen, jeg hadde visst lagt meg da dette kom i går. Nå har jeg ikke så god tid. Men jeg skal komme tilbake med et lenger innlegg om dette til helgen.
Gleder meg til å se hva du kommer med senere. Du er flink til å formulere deg og få frem fine poeng, og jeg er dårlig på å ikke la det skinne igjennom hvor sint jeg faktisk blir 😉
Jeg blir bare nesten litt redd jeg… Når jeg ser utsagn som det og titter innom blogger som hans. “Veltalende” mennesker som uten kunnskap, erfaring eller sosial intelligens faktisk står på og mener grusomhetene (ja, grusomheter faktisk) de sier.
Mennesker. Huff…
Er på høy tid at man begynner å se litt videre på begrepet familie. Jeg mener at om barn vokser opp med en mor og en far, bare en av delene, eller to mammaer eller to pappaer ikke er særlig vesentlig! Det finnes eksempler av det gode og onde i alle kategorier! Ofte så er planlegging og tanken bak det å få et barn mye mer gjennomtenkt hos de som på en eller annen måte må ha hjelp til å få det! Man har da vurdert alle mulige ting og også brukt mye penger på å komme dit! Det kan neppe sies om alle barn 🙂 Uten at det betyr at de ikke er elsket og har det bra! Veldig mange barn i dag vokser opp i en ikke A4 familie og de har det alldeles utmerket de fleste av dem. Å blande inn feminisme i det hele blir for meg litt søkt! Det er et grunnleggende ønske/behov for mange og få barn på et tidspunkt i livet, og personlig mener jeg det er bedre for et barn og komme til på denne måten (assistert befruktning) enn at mor finner en tilfeldig (donor) på byen som både hun og barnet må forholde seg til resten av livet!
At det er lov og adoptere som enslig, men ikke å få assistert befruktning blir for meg litt dobbeltmoral!
Ønsker deg og andre i samme situasjon all mulig lykke til!
Jeg mener norge brude se mer over hvordan situasjonene er i Norge. For jeg har noen venninner som har blitt gravide m/mann, og så blitt dumpet rett etter og barna deres har ikke kontakt med barnefaren. For barnefaren vil ikke møte barna.
Så jeg mener enslig eller ikke, burde få hjelp. For mange enslige kan gjøre en strålende jobb med barnet. Hva så om den ikke har en farsfigur, så lenge “bestefar” er med barnet av og til, for da ser barnet på andre mannefigurer =)
Lykke til videre <3
Et ønske så stort: Takk for gode tilbakemeldinger. Ja, jeg blir redd jeg også. Jeg har begynt å jobbe så vidt på det. Men jeg vil ikke slenge ut av meg noe som ikke er gjennomtenkt og jeg blir så provisert at det er nok lurt å tenke seg litt om før en lirer av seg. Jeg synes jo din kommentar også var utrolig god da. Jeg vet ikke om jeg rekker å gjøre det ferdig før i løpet av helgen.
Gro: Tusen takk for fine synspunkter og ord. Det slår meg at disse menneskene må tro at jeg lever i en egen boble og at barnet mitt ikke treffer andre enn meg. Når jeg er alene, så blir jo min familie kjempeviktig for barnet. Min far og mor samt to brødre kommer til å være kjempeviktige for mitt barn. Hvordan kan de si at ungen ikke kommer til å ha noen mannlige rollemodeller?
Vårt ønske om ett kjærlighetsb: Ja, det er mange barn som ikke har det bra i Norge og for noen så er det til og med de biologiske foreldrene som gjør overgrep. Man vet aldri hvem som kommer til å skade barnet sitt. Men sjansen er vel ikke noe større for at jeg skal gjøre det enn et eterofilt par? Ja, det er jo ikke bar bestefar som er viktig for barnet. For min del blir også mine to brødre, altså ungens onkler kjempeviktige for barnet. Jeg har også guttevenner som har meldt som filleonkler og de er hjertlige velkomne til det. Jeg lever da ikke i min egen boble så barnet bare får meg å forholde seg til.
Takk for fine tilbakemeldinger