Enestående mor

Ja, jeg er en elendig blogger for tiden og er dårlig på å oppdatere dere. Men jeg har så mye å gjøre og bloggen kommer ikke alltid i første rekke. Det er vel også et sunnhetstegn trur jeg. Men at jeg er så dårlig blogger at jeg glemmer å ta bilde fra sykehuset, det irriterer jeg meg litt over. Men sånn er det. Jeg tenkte jeg skulle gjøre det, men glemte det helt bort.

Jeg hadde hysteroskopi på torsdag og det gikk irriterende fint. De fant selvfølgelig ingenting. Alt er fint og ingen grunn til at eggene ikke skal feste seg. Så har jeg iallefall fått eliminert det. Men irriterende at det ikke skal være en god grunn til at det ikke fester seg og aller helst så skulle det jo være noe som enkelt kunne fikses på, men den gang ei.

Hysteroskopien gikk veldig bra. Når jeg sammenlikner med “Et Ønske” sin opplevelse på onsdag som reiste helt til Køben for å få gjort det, så er jeg jammen glad for at jeg ventet i den norske helsekøen for å gjøre det. Jeg er alltid litt skeptisk til nye leger og var veldig redd for at de skulle få vite at jeg var singel, men det kan nesten virke som at de visste det og de var veldig hyggelige. Det ble ikke sagt med ord, men jeg kjente på meg at de visste alt om meg allikevel, så gynekologen som henviste meg har iallefall gitt en grundig beskrivelse av den helsemessige historien med forsøk og at jeg er til behandling i Danmark. Uansett var det en veldig hyggelig dame som skulle undersøke meg.

Jeg fikk vite at jeg ikke ble lagt i narkose, men at jeg fikk beroligende, så kanskje jeg kom til å sovne var beskjeden. Dermed bestemte jeg meg for at jeg skulle prøve å ikke sove. hehe… den gang ei. Det var umulig gitt. Borte ble jeg, og våknet opp når de var ferdige. Da fikk jeg vite at de ikke fant noen ting og at alt var fint, så jeg ble så irritert på meg selv som hadde sovnet og at de ikke fant noe. Jaja… det føltes iallefall ut på alle måter som en narkose og da jeg spurte om hva som var forskjellen, så var det visstnok at jeg bare sov og pustet selv. Betyr det at man får pustehjelp når man blir lagt i narkose?

Etter behandlingen var jeg ganske sliten og groggy. Det var vel mest på grunn av medisinene, for jeg kjente ikke mye smerte etterpå. Jeg tok bare to paracet litt senere på dagen. Noe mer vondt hadde jeg ikke. Og selv om jeg fikk sykemelding i tre dager uten å be om det, så følte jeg egentlig at jeg kunne ha jobbet dagen etter. Men det er kanskje en grunn til at man blir sykemeldt da, så jeg har tatt det med ro og hatt god samvittighet for det.

Nå er det flere som har spurt meg om hva som er planen videre, og det vet jeg sannelig ikke. Nå hadde jeg jo håpet på at de skulle finne en polypp i livmoren som de måtte operere ut og det ville gi meg en ekstra grunn til å gå rett på et fryseforsøk. Men nå vet jeg sannelig ikke. Jeg har et siste forsøk på Maigaard igjen som jeg har betalt for i trepakningen. Det må jeg gjøre innen jul for da går kontrakten ut. Jeg kan bruke det ene forsøket som ett ferskforsøk, eller som to fryseforsøk. Dersom jeg hadde visst med sikkerhet at fryseforsøkene ville funke, så hadde jeg selvfølgelig gått for det, men det har jeg jo ingen garanti for. Og det å vite at jeg har så mange embryoer på frys roer meg så ned. De ligger jo der, og så lenge de ligger der, så blir de jo ikke dårligere. De er på mange måte en tidskapsel som gir meg mindre stress rundt dette. Dersom jeg skulle bruke opp alle dem, så vet jeg jo at jeg ville begynne å stresse mer igjen også. For da må jeg jo enten gi opp eller sette igang med nye forsøk på nytt og jeg orker ikke tenke på at jeg skal dit. Dersom jeg gjør et nytt uttak, så vil jeg få flere på frys og det vil gi meg lenger tid til at jeg må gi opp. Det vil koste mye, men jeg trur jeg skal klare det.

Jeg har diskutert dette med akupunktøren min. Han ønsker selvfølgelig at jeg bare skal droppe alt med medisiner, for han mener at jeg skal få det til uten. Men at det vil ta litt tid før jeg er klar for det. Jeg trur ikke jeg vil vente. Jeg må iallefall få sendt mail til Maigaard og høre om hva de tenker. Og ta det derfra. Men akkurat nå heller jeg til å begynne med synarela i månedsskiftet april/mai og gå lenge på synarela på grunn av endometriosen. Jeg tenker 5/6 uker på synarela for det var det jeg hadde gjort den gangen jeg fikk ut så mange gode egg og fikk hele 5 på frys pluss to som ble satt inn. Da blir det uttak i uke 26 eller 27 slik at jeg kan føle meg trygg på at det ikke går ut over jobb. Det er deilig å kunne stresse helt ned rundt forsøket og slippe dårlig samvittighet for at jeg ikke er på jobb.

Men jeg skal tenke litt til på det. Det er enda en måned igjen før jeg tenker å starte opp i tilfelle.

Hva synes dere jeg skal gjøre? Vente til akupunktøren mener jeg er klar? Eller gjøre fryseforsøkene først og håpe det klaffer da? Eller skal jeg gjøre nytt uttak?

Ønskemor