Enestående mor

Denne helgen har jeg og Storkfrøken reist på hytta sammen med Ønskebestemor og Ønskebestefar. Vi koser oss glugg og blir til i morgen. Det er deilig å komme seg litt vekk fra alle gjøremål som skulle vært gjort der hjemme.

Jeg har jobbet lenge med et innlegg som har overskriften “våre rutiner” og nå gir jeg fullstendig opp og skrive noe om hvordan dagene våre er. Med en gang jeg tror en rutine er kommet på plass, blir det tull og det er absolutt ikke noen rutine lenger.

Det eneste jeg kan si om rutiner er at her har vi ikke mange rutiner. Vi prøver å se på fantorangen klokka 17.30, for å starte kveldsrutinene etter det. Utenom det har jeg ei jente som sover kun korte økter på dagen og våkner mye på natten. Her på hytta har hun ikke hatt egen seng, og sover i min. Ryggen min er ikke glad i samsoving, men det har blitt enklere å finne søvnen igjen etter amming, så jeg tror nok at jeg kommer til å prøve å ha henne mer i min seng på natten for å se om jeg kanskje får litt bedre søvn av det.

Æsj… Jeg er så lei av å skrive innlegg om mitt praktiske liv. Skulle ønske jeg hadde tid til å skrive knakende gode innlegg om bioteknologiloven eller vakre ord om alt det fantastiske som skjer i livet mitt. Men ordene er ikke tilstrekkelige. Bioteknologiloven skal revideres og det engasjerer meg faktisk ganske mye om dagen. Jeg leser litt om det, men får ikke tid til å gå grundig nok inn i alt og enda mindre tid til å skrive knakende gode innlegg. Ønskemamma har skrevet noe og jeg skulle så gjerne bidratt jeg også. Men hvordan skal jeg klare å få tid og overskudd til det?

Men jeg må allikevel kommentere dette innlegget til Ønskemamma. Eller rettere sagt, så vil jeg kommentere kommentarene på innlegget. Her har nemlig bioteknologirådet svart og det synes jeg er bra. Og jeg er så glad for at andre enn meg har klart å svare bioteknologirådet så godt. Jeg må nesten bare vise til dette innlegget og gi applaus til “Lumin A” som svarer Hallvar Kvale så godt.

For alle oss som har gjort prøverørsforsøk vet hvor lite sannsynlig det er at det tilfeldigvis ligger igjen et UBEFRUKTET egg på frys med topp kvalitet etter at et par har fått sine barn slik at dette egget kan doneres bort. Dersom det skal være eneste tillatte måte å donere egg på, så kan det like gjerne være forbudt med eggdonasjon. Jeg kan ikke skjønne at det utgjør særlig forskjell i det praktiske.

Men det var bare et hjertesukk fordi jeg er ikke istand til å finne alle ordene på alle de engasjerte innleggene som stadig produseres i hodet mitt. Jeg har nemlig ikke anledning til å sitte å skrive når ideene kommer og da forsvinner de. Når jeg prater med andre mammaer som har babyer som sover fra 19 til 07 og atpåtil to ganger to timer på dagen kjenner jeg at deeeet hadde ikke gjort så voldsomt mye å ha det slik. Men slik er det ikke. Og jeg ser jo at Storkfrøken til tider er mye trøtt og sliten av lite sammenhengende søvn hun også. Jeg kan bare håpe på at det blir bedre og drømme om den dagen jeg får litt tid til å lage alle de innleggene jeg så gjerne skulle skrive. Det verste er at det er tydelig at Storkfrøken også ville hatt godt av mer og bedre søvn. Jeg tror ikke jeg ber om råd. Jeg har fått så mange råd og forsøkt de fleste. Så jeg orker ikke mer. Jeg må bare prøve meg fram.

Til slutt i dag vil jeg meddele at giveawayen er trukket! Og jeg må gratulere den heldige vinneren, Gabriel, en heldig mann som skal bli pappa om kort tid. Det var en fin overraskelse på farsdagen tenker jeg. Det var veldig hyggelig å få dele ut en farsdagsgave. Det hadde jeg ikke regnet med.

Håper ellers dere har hatt en god helg.

Klemmer fra Ønskemor