Enestående mor

Hei på dere… og takk for sist… sist ble plutselig så altfor lenge siden. Men sånn måtte det bare bli med tanke på formen min.

Som mange vet, var jeg på ultralyd på mandag som var. Det var fantastisk å se begge to igjen. De var ikke lenger to reker, men to små fostre som hadde det kjempefint og sprellet rundt og hadde perfekte mål… eller jeg tror de hadde perfekte mål…. det var litt vanskelig å måle, for den ene lå og strakte seg så lang den var og ble målt til litt lenger enn den skulle vært med tanke på befruktning. Den andre var umulig å få seg til å rette seg opp og den lå utrolig krøllet. Med bue over hele ryggen og nakken. Den ble målt til litt kortere enn den skulle være så langt i svangerskapet. Jeg har valgt å tro at det har sine naturlig forklaringer på grunn av hvordan de lå og at de egentlig er nokså like store og riktig lengde med utgangspunkt i befruktningen.

Her er de:

Dagene mine har gått til å holde hodet over vann… eller holde kvalmen mest mulig på avstand. Det er ikke lett. En hel haug med oppgaver blir nedprioritert, slik som denne bloggen. Det koster nok å holde huset sånn nogenlunde i orden og selvfølgelig at Storkfrøken skal ha det bra.

Jeg har vært 100% sykemeldt i en måned og det har føltes helt nødvendig. Men på tirsdag var jeg i møte med arbeidsgiver og en jordmor ansatt i kommunen for å tilrettelegge for gravide i arbeid. Vi kom fram til at jeg skal over på svangerskapspenger og skal begynne å jobbe 50% fra mandag. Det blir veldig spennende. Jeg har fått litt andre arbeidsoppgaver som skal være bedre for meg. Jeg er forsiktig optimist. Jeg får det iallefall ikke til om jeg ikke prøver.

Nå skal jeg prøve å være flink og blogge litt oftere. Jeg er jo allerede godt over 13 uker, så det er virkelig på tide med en gravidoppdatering. Det har skjedd mye med graviditeten, så jeg skal prøve å komme snart tilbake med det. Når jeg har resurser til det. Kan ikke love noe.

Mange klemmer fra Ønskemor.