Enestående mor

Spottingen har ikke blitt verre, men heller ikke gått helt over. Det er ørlite svak brunfarge på lutinusen som kommer ut og på vagitorien. Det er absolutt ikke mye. Når det gjelder andre signaler på at tanta er på vei, så har jeg normalt få slike signaler, så der har jeg ingen sterke mistanker gitt. Når det gjelder testen, så var den nok en anelse svakere i dag enn i går, men den er der fremdeles.

Her ser dere utviklingen siden jeg startet med å teste på fredag (01.11) Som dere ser, så var den veldig sterk i begynnelsen og det er fordi jeg hadde tatt hcg-støtte på tirsdag og torsdag i forrige uke. Siste hcg tok jeg altså ca ett døgn før den første testen ble tatt og er forklaringen på at den er så klar positiv. Det er nok det som er forklaringen på alle strekene, for det tar jo litt tid før denne hcg’en er ute av kroppen og tydeligvis så har jeg spor av den enda selv om det snart har gått en uke (seks dager). Dere kan også se at testen ble markant svakere i går sammenliknet med tidligere, men det kan forklares med at jeg gikk over på et annet LOT-nummer på testene. Jeg skulle selvfølgelig begynt på et LOT-nummer jeg hadde mange av slik at det er mer reelt å sammenlikne. De fire første har da et annet produksjonsnummer enn de to siste, så ikke helt sammenliknbart. De to siste har samme LOT-nummer da, så de kan sammenliknes og den har iallefall ikke blitt sterkere, men heller en anelse svakere.

Så hva kan man si? Ingenting egentlig, annet enn at man får fortsette å krysse fingrene og håpe at det ikke er tanta som begynner å melde sin ankomst. Men jeg har ikke noe bedre følelse i dag enn i går.

I natt ble jeg liggende mye våken og gruble. Jeg har ikke slitt med nattesøvnen enda på grunn av dette, men nå har jeg kanskje gjort det de to siste nettene. Men i natt var det faktisk ikke dette jeg lå og grublet mest på. Det var alt mulig annet. Det er jo ikke slik at alt annet går på skinner heller, selv om dette ikke gjør det. Jeg har masse studier, som jeg nå henger alvorlig etter med. Det ER vanskelig å konsentrere seg om dem når jeg har dette å styre med, og jeg er for tiden MYE mer ivrig på å stelle og rydde i heimen enn å sette meg ned med studier. I natt kom jeg derimot fram til at nå har jeg ikke noe mer tid å miste. Skal jeg klare dette, så må jeg rett og slett ta meg sammen og gjøre det nå. Jeg tar jo studielån i år, så det å ikke bestå fagene jeg tar vil egentlig være helt krise. Så i dag er det studier for fullt. Skal bli ferdig med minst en oppgave som henger over meg i dag. Og etter det; en oppgave hver dag, til jeg har fått tatt igjen.

Ellers er det visst bare å fortsette å krysse fingrene for alt håp er ikke ute, selv om jeg absolutt ikke har noen god følelse.

Takknemlige klemmer til alle dere som krysser fingre for meg fra Ønskemor