Enestående mor

Jeg tenker stadig mer på neste tur til Danmark. Det har jo blitt en mye lenger pause denne gangen enn jeg “har blitt vant til”. Så nå kjenner jeg at jeg begynner å bli litt rastløs og synes egentlig at det er veldig lenge til. Det er litt over to uker til neste tur nå. Jeg vet ikke om jeg egentlig har så stor tro på at det skal lykkes denne gangen heller. Jeg innbilder meg nå at jeg skal fortsette å reise til Danmark en gang i måneden helt til kassa er tom nå. Det er blitt en del av livet mitt, at jeg reiser til Danmark ca en gang i måneden. Det er bare sånn det er. Jeg er egentlig mer fokusert på å reise til Danmark og å legge forholdene mest mulig til rette, mens jeg mer og mer glemmer det egentlige målet med disse turene. Det virker så utopisk at jeg liksom skal bli gravid på en av disse turene.

Det blir mer og mer som å spille lotto med en enorm insats. Jeg gambler, men jeg regner egentlig ikke med å vinne. Samtidig, så hadde jeg jo aldri satset så mye om ikke det virket som at det iallefall var en viss sjans for å vinne førstepremien og jeg hadde aldri spilt i dette lotteriet om det var noe som helst annet som premie. Dette føles veldig merkelig. Jeg så en dokumentar i går som Andreas har lagt ut på youtube og tipset om i kommentar til ett av de forrige innleggene mine (bør sees). I den dokumentaren sa en av damene: Jeg er jo ingen gambler, men det er jo akkurat det jeg driver med. Jeg spiller med store verdier og sjansen for å vinne er jo egentlig ganske liten. Jeg kjente meg så igjen i det hun sa. Jeg spiller jo aldri på noen ting. Det eneste er at jeg kjøper lodd når det går til noe av det lokale ungdoms- og kulturarbeidet. Det gjør jeg jo ikke for å vinne, men for å støtte en god sak. Jeg spiller ikke poker, ikke lotto, ikke på hester… det ville ikke falle meg inn. Allikevel har jeg spilt bort 30 000 i løpet av tre måneder og planlegger å bruke 10 000 til neste måned på det samme lotteriet, uten å blunke. Jeg har sluttet å kjenne meg selv igjen. For et merkelig spill og jeg klarer ikke å slutte før jeg har vunnet førstepremien.

Klem fra Ønskemor