Enestående mor

Storkfrøken foldet hendene sine faktisk ganske ofte da vi lå på sykehuset. Jeg syntes det var så nydelig, og jeg var jo så overveldet av takknemlighet selv. Da kom jeg på en sang som vi ofte sang i søndagsskolen da jeg var liten. Her er første vers, som jeg synes passer så bra.

Jeg folder mine hender små
i takk og bønn til deg.
La alle barn i verden få
det like godt som meg.

Og dermed begynte tårene mine å renne på barsel, og de gjør det igjen nå, når jeg tenker tilbake på det.

PS: Haha… nå føler jeg nesten for å fortelle at det ikke var mine foreldre som sendte meg i søndagsskolen. Det var noe jeg valgte selv, fordi det het skole og jeg likte skolen. Det er mulig det er søndagsskolen sin fortjeneste, eller skyld, at jeg ble veldig sterkt barnekristen, men det vites altså ikke. Jeg er veldig usikker på om jeg liker å definere meg som kristen i dag, men at jeg blir rørt av kristne barneviser, det er iallefall sikkert. De betydde jo veldig mye for meg som barn.