Jeg slipper iallefall å tenke på vekta :-)
Jeg har alltid vært lita og lett og stort sett veid 48 kg hele mitt voksne liv. Da jeg gikk på ungdomsskolen var det virkelig ikke noe kult å være den minste som ikke fikk pupper før jeg begynte på gymnaset og mensen fikk jeg en uke før jeg fylte 17. Men som voksen har jeg lært meg å sette pris på at jeg kan spise hva som helst uten at det gjør noe. Til tider har jeg hatt motsatt problem heller; at jeg har gått ned i vekt fordi jeg ikke har hatt matlyst og det har nok ikke sett særlig bra ut. Jeg har gjerne hatt komplekser fordi jeg har vært så tynn at jeg har ikke sett frisk ut. Den senere tiden har dette derimot endret seg. Jeg gikk opp til 52 kg i fjor samtidig som matlysten egentlig var veldig dårlig. Det var kjempedeilig å endelig kunne slappe av med å tenke at jeg kan spise akkurat når jeg ønsker uten at jeg går ned i vekt. Jeg trenger ikke lenger “tvangsspise” for å holde vekten. I og med at jeg kanskje er gravid, så tenkte jeg at jeg skulle veie meg igjen i dag. Det kan jo være interessant å følge med på utviklingen når jeg nå kanskje skal bli tyngre enn jeg noen gang har vært før. Jeg veier 51,7. Det synes jeg er et perfekt utgangspunkt for en eventuell graviditet. Jeg slipper som mange andre å prøve å gå ned i vekt først, men jeg trenger heller ikke stresse med å bli større. Det er god følelse. Jeg er 160 høy, så litt over 50 kg er helt fint, selv om magen burde vært mer trent, men det har mer med fasong å gjøre enn vekt egentlig. Jeg er jo bortskjemt med at jeg ikke behøver å trene for å holde vekta og det kan på en måte være litt dumt. Jeg skulle virkelig ønske at jeg var i litt bedre form nå.
Ja, jeg sa jo at jeg var 17 år da jeg fikk mensen og det er jo veldig seint. Jeg var sent ute med alt jeg. Det virket på mange måter som at kroppen min var yngre enn de som var like gamle. Jeg kom sent men godt. Da jeg var på Storkklinik minnet de meg på dette med at kvinner på en måte bruker opp de gode eggene etterhvert og når de begynner å bli i midten av 30-årene begynner de gode eggene og tømmes og da slo tanken meg at jeg har jo “brukt” egg i en kortere periode enn de fleste. Kan jeg da håpe på at mine “gode egg” også vil vare lenger? Jeg krysser fingrene for det 🙂
Dette er vel et godt utgangspunkt…
Nå kjenner jeg foresten noe i magen, langt nede og litt til høyre. Noe som er der hele tiden. Kan det være spiren eller sommerfuglene? Huff, jeg drømte jo selvfølgelig om positiv graviditetstest i natt så da jeg våknet, måtte jeg jo bare ta en test selv om jeg vet det er tidlig. Negativ selvflølgelig, men det betyr jo ingenting når det er så tidlig. Om jeg fremdeles har negative tester om en uke, skal jeg begynne å bekymre meg. I dag er jeg ikke kvalm slik som jeg var i går :-S
6 Replies to “Jeg slipper iallefall å tenke på vekta :-)”
Tror nok det er sommerfuglene, eller ønsketanken om at spiren er der 🙂 Krysser fingrene for positiv test etterhvert 🙂
foreldreverdenen: Ja, det kan jo hende, men nå begynner det å bli mer og mer konkret og fysisk. Jeg kjenner det rett over og innenfor skambenet liksom og bittelitt til høyre. Jeg begynner å tro at det kan være spiren som graver seg ned i livmorveggen jeg. Jeg prøver nok å teste igjen til helgen.
Tror ønsket ditt er så stort at du kjenner litt ekstra etter 🙂
Jeg slipper og heldigvis å tenke på cekten, siden jeg ligger på normalen. Har aldri vært tynn, men sånn passe, også har jeg vært større enn det jeg er nå. Men slapp beskjeden om å slanke meg =)
krysser fingrene for at testen i helgen er positiv 🙂
Vi er født med eggcellene våre, og de blir derfor gamle med kroppen. Litt kjipt, skulle ha vært sånn at vi lagde nye hver måned 😉
Og jeg har lest flere leger skrive at det er umulig å kjenne at et egg fester seg, noe som jo er ganske logisk om en tenker på hvor mikroskopisk lite det faktisk er. Men jeg håper veldig du ser på en positiv test om noen dager! :))
Vårt ønske om ett kjærlighetsb: Takk for det!
Et ønske så stort: Ja, legene sier sikkert det, men det finnes ganske mange tusenvis av kvinner som sier det motsatte blant annet min mor som sier hun kjente det med en gang på alle hennes tre graviditeter. Jeg har selv vært gravid en gang tidligere og vet at jeg kjente det fra første dag etter “unnfangelsen” Så jeg vet at det kan kjennes. Det som har forvirret meg denne gangen er at jeg ikke kjente det like fort, jeg begynte å kjenne det i går. Men jeg holder muligheten åpen for at jeg kan ta feil, siden jeg er rimelig fokusert og ikke tenker på annet. Da vet jeg jo også at hjernen kan spille meg et lite puss. Men i dag har jeg til tider kjent det ganske kraftig. Jeg vet ikke om jeg trur at det er størrelsen som gjør at jeg kjenner det, men kanskje hormoner eller noe slikt som gir signaler til kroppen om å gjøre klart for det som skal skje.