Enestående mor

Jeg har vinglet veldig fram og tilbake med tanke på videre framgang i prøvingen min. Det har jo stått mellom å satse på at minst ett av de syv embryoene jeg nå har på frys, skal feste seg, eller om jeg skal gå for et nytt forsøk med uttak før jeg eventuelt går for de frosne embryoene. Jeg er temmelig sikker på at det blir et nytt forsøk med medisiner og uttak av flere egg. Jeg blir så rolig av å ha syv på frys, men jeg kjenner fremdeles på stresset om ikke de fester seg. Derfor ønsker jeg å satse på nok et uttak mens jeg fremdeles har en del egg å ta av. Så fort de er lagt på frys, så har jeg jo kjøpt meg tid. Etter det kan jeg roe litt ned og sette inn når jeg føler at tiden er rett for det. Tiden handler ikke om det praktiske i livet som med jobb og slikt, men rett og slett når jeg føler at kroppen er klar. Jeg vet at jeg trenger litt tid etter uttak for at kroppen skal normalisere seg. Dette er ikke noe legene sier meg, men noe jeg føler på selv. Kanskje overtroisk, men det er sånn jeg føler det.

Jeg har sett på kalenderen min. Det er jo litt trangt økonomisk akkurat nå, men jeg regner med å få en passe stor sum tilbake på skatten, pluss feriepenger. Så til sommeren skal jeg klare å skrape sammen de 20 000 ca som jeg trenger til medisiner og reise/opphold. Forsøket er jo det siste av de tre jeg har betalt for da jeg signerte kontrakt med klinikken, så dette blir heldigvis en del billigere enn tidligere. Mitt bonusforsøk 🙂 Jeg vil gjøre forsøket likest mulig som det forsøket jeg hadde da jeg fikk ut 13 egg, to til innsett og fem (!!) til frys (resten var ikke gode nok i kvalitet). Derfor regner jeg med å starte med synarela i månedsskiftet april/mai, deretter gå ca 6 uker på synarela, før oppstart med Elonva i uke 24 og deretter uttak i uke 26 en gang. Jeg trur ikke jeg kommer til å satse på innsett av ferske embryoer i samme syklus, men reise rett hjem etter uttak, og heller satse på å fryse alt. Da kan jeg i ro og mak sette inn frosne embryoer når jeg er klar. Håpet mitt er da at jeg skal til sammen ha opp mot 14 embryoer på frys. Det BØR det bli barn av!! Grunnen til at jeg ikke vil sette tilbake i stimulert syklus er at jeg allerede har forsøkt å sette tilbake tilsammen 6 veldig fine embryoer i stimulert syklus. Mest sannsynlig, så vil det ikke funke denne gangen heller. Jeg trur det er noe som ikke er bra for festingen med all den stimuleringen. Dette har jeg fått god støtte på av legene.

Når det er sagt. Jeg skal jo til hysteroscopi og det KAN være at jeg endrer på planene etter det. Jeg var hos gynekologen på torsdag som var. Denne gangen har jeg fått ny gynekolog i Tønsberg og jeg er veldig fornøyd med han. Jeg var litt bekymret for om han skulle begynne å betvile grunnlaget for en slik undersøkelse, men heldigvis gjorde han ikke det. Så jeg har fått en henvisning til SiV for hysteroskopi 🙂 Han gjorde ikke en ny saltvannscan, for det var jo helt unødvendig siden man uansett skal inn med kamera for å sjekke. Han gjorde en ultralyd da. Han så ingenting som tydet på noen sammenvoksning med tanke på fasongen på livmor og det han så, men han så en skygge som kunne være en polypp. Dersom det viser seg at det er en polypp der, som de opererer vekk, så kommer jeg nok mest sannsynlig til å ta et fryseforsøk ganske raskt istedet. Jeg er veldig spent på denne hysteroskopien.

Ah…. sukk… etter at jeg var bortreist noen dager forrige uke, og mamma skulle se til katten, så ble hun visst skikkelig fornærmet på meg og ble borte. Typisk katten. Jeg var bare hjemom en natt før jeg pakket ut i bilen igjen for å ta en ny tur, og da fikk hun visst nok. Demonstrativt vandret hun ut i snøføyken mens jeg pakket bilen og jeg skjønte at hun var sint for at jeg skulle dra avgårde igjen. Jeg fikk henne ikke inn før jeg dro. Hun går jo aldri ut i slikt vær med mindre hun er fornærmet. Jeg kjente på meg at dette kunne gå riktig ille. Mamma dro hit senere på kvelden, men fant henne ikke. Hun var her også dagen etter, men ingen katt å se. Jeg ble kjempefrustrert. Jeg kom hjem på ettermiddagen, men ingen katt. Etter det har jeg lett og ropt og sovet dårlig. Jeg har måket snø rundt hele huset for at hun skal komme seg rundt hele huset uten å måtte vasse i snø, og jeg har sovet med soveromsvinduet oppe for at hun kunne krype inn der. Det varte og rakk, men ingen katt. Men endelig natt til torsdag våknet jeg av at hun var utenfor vinduet mitt (jeg må ha sovet veldig lett) og dermed kom hun opp i sengen min og malte og var så fornøyd. Jeg var minst like fornøyd. Så da var det virkelig gjensynsglede og lykke i heimen. Mat og vann sto og ventet på en sulten katt og masse kos ventet henne. Nå sitter jeg og titter på henne som ligger i sofaen og sover og føler meg som et mye helere menneske. Det er så godt å ha begge dyra hjemme og fornøyd. Da er også jeg fornøyd. <3

Klemmer fra Ønskemor.

Ps: Husk temakveld på fertiliteam på torsdag den 30.januar. Les mer her.