Enestående mor

Ja, da har jeg begynt å knaske pergotime igjen. 2x50mg som sist. Har fått time til Linda Johansen på Oslo City legesenter. Det koster flate meg 1080 spenn! Jeg vet IKKE om jeg kommer til å gå for det, eller prøve å finne en annen gynekolog. Det var da voldsomt. Jeg har bare egenandel hos gynekologen som jeg bruker fast, men det er 2,5 timer unna og jeg må ta det på fredag. Fordelen på Oslo City legesenter er at de har åpent også på lørdag som er syklusdag elleve, den dagen jeg bør ha ultralyden ifølge min gynekolog. Dersom jeg går for fredag, så må jeg sikkert ta en dag fri fra jobb for å få det til, det liker jeg ikke. Æsj, vanskelig problemstilling. Jeg ser jo også det, at jeg helt sikkert må bli inseminert på mandagen etter og det blir jo enda en dag, og det liker jeg enda dårligere. Kanskje jeg egentlig burde avbryte denne gangen og heller vente til neste forsøk som helt sikkert blir på en lørdag?

Uansett, jeg blir snart tante! Nå er de på sykehuset og jeg venter i spenning. Jeg skjønner jo nå, at jeg har fortrengt dette. Jeg har på en måte ikke innsett at det er nå det skal skje. Jeg har ikke kjøpt en eneste gave, enda jeg har hatt planer om MANGE! Jeg har heller ikke lagt dette inn i planene mine. Dersom jeg hadde gjort det, ville jeg jo sittet sammen med familien min akkurat nå og ventet i spenning. Men det har jeg ikke gjort. Jeg har reist til fjells for å få ryddet det siste jeg har her oppe. Noe skal på dynga, og noe skal på loppis. Jeg har også litt igjen som jeg skal ha med til Oslo. Jeg fikk ikke ordnet med alt dette før jeg begynte på jobb, så jeg må ordne det nå. Jeg MÅ det, hadde jeg tenkte meg om litt tidligere, så hadde jeg vel funnet en løsning på dette slik at jeg ikke måtte det. Jeg har også sagt ja til å ta to vakter på det hotellet jeg jobber litt på her oppe i helgen, så helgen er fullstappet med andre gjøremål. Hadde jeg vært litt føre var, så hadde jeg styrt dette annerledes, men det var jeg ikke og nå er jeg 7,5 time unna familien min som sitter i spenning og venter på vårt nye familiemedlem. Tårene mine renner i strie strømmer med en gang jeg tenker på det og her jeg sitter nå, klarer jeg ikke å holde dem tilbake. Jeg skulle vært et annet sted. Jeg prøver å svare på meldingen som mamma har sendt, men da forholder jeg meg til det, og det orker jeg ikke. Jeg har det best når jeg ikke tenker på det, og telefonen ligger stille og urørt. Neste helg, så håper jeg at jeg får til å reise dit innimellom gynekologtime og Københavntur da, det er jo bare halvannen time unna, så det skal vel ordne seg. Huff… håper alt går bra med mor og lillegutt.

Foresten. Det er veldig mange i vår familie som har bursdag på den 28. i en eller annen måned. Derfor hadde jeg trudd at han skulle bli født i morgen. Jeg håper ikke han bruker så lang tid. 27. august er også en fin dato.

Ønskemor