Enestående mor

… igjen…

Jeg er endelig UTE av den gamle leiligheten jeg har leid og jeg har fått fraktet alt jeg eier og har (nesten, noe står igjen på et lager der oppe fram til jeg får meg campingvogn) til Oslo og jeg har fått alt inn i leiligheten min. Phu! Foreløpig bor jeg fremdeles i pappesker, og det kommer jeg nok til å gjøre en stund, men sakte, men sikkert kommer ting gradvis på plass i leiligheten min. Jeg har vært på Ikea og skal friske opp litt her, så jeg trur det skal bli riktig fint. For første gang i mitt liv tenker jeg innredning som jeg skal trives med i mange år framover. Nå godtar jeg ingen midlertidige løsninger på grunn av at jeg ikke vet hvor lenge jeg blir boende. Her skal jeg bli boende lenge, og derfor skal jeg sørge for at det blir akkurat slik jeg vil ha det. Artig å drive på. Ja, så er jeg igang med den nye, gamle jobben min. Altså en skole jeg har jobbet på i tre år før, men har hatt permisjon fra siste året. Det er deilig å være tilbake til kollegene mine der og jeg gleder meg som en unge til å ta imot klassen jeg skal være kontaktlærer i til mandag. Det blir et spennende år. Jeg skal stort sett undervise på niende trinn i år.

Når det kommer til det siste forsøket, så er det jo gått 14 dager på mandag siden jeg var i København sist. Jeg har ikke testet denne gangen. Jeg har knapt nok ofret det en tanke for jeg har hatt så sinnsykt mye annet å gjøre og henge fingrene i. Flytting tar på og jeg har jo egentlig gjort nesten alt alene og klart meg kun med minimalt med hjelp. Trur det dreier seg om litt stolthet for min del det der nå. Jeg har flyttet så mange ganger oppimellom og fått så mye hjelp at jeg skjønner folk er lei av å hjelpe meg. Uansett… jeg har så langt ikke funnet noen graviditetstest i flyttekaoset, så det spørs om jeg finner noen før tanta kommer, så kanskje jeg bare like gjerne skal vente på henne. Det kjennes ut som at hun ikke er veldig langt unna, men jeg tipper at hun er her på tirsdag jeg. Som dere skjønner, er jeg ikke veldig optimist akkurat, men det er jo som vanlig det. Jeg håper og krysser fingrene for at jeg skal klare å få til et forsøk til nå i høst med pergotime og el-sprøyte. Huff…. foreløpig tenker jeg bare på neste forsøk og økonomien i det. Glemmer helt at jeg faktisk kanskje er gravid nå. Det kan jo hende, sånn teoretisk sett, men det føles absolut ikke slik.

Nå skal jeg prøve å få til å bli flinkere til å skrive her igjen, også skal jeg prøve å komme meg gjennom alle bloggene jeg følger også. På bloglovin har jeg 300 innlegg som venter på å bli lest. Det blir nok fremdeles ikke så mye kommentarer fra meg altså.

Ønskemor