Kosedag
Himmel for en fin kosedag vi har hatt. Barseltreff er virkelig hyggelig! I dag hilste jeg og Storkfrøken på to andre babyer og alle tre babyene var født innenfor en periode på fire dager. Ganske så like gamle altså. Artig å se de oppdage hverandre og moro for oss mødre og se alle likheter og ulikheter og fortelle om livene våre. Vi er nøyaktig like opptatt av bæsj, gulp og søvn alle sammen. Herlig! Da har man jammen meg mye å prate om! At alle tre mødrene hadde drevet med hest gjorde jo også sitt til at praten gikk lett da, selv om babyene var i fokus. Storkfrøken har ikke vært helt i slaget i dag og har fått masse kos og pupp. Kanskje har hun hatt et økedøgn for pupp var det eneste som hjalp på humøret hennes. Det er iallefall deilig å vite at jeg har det som skal til for å roe henne når hun har det slik. Da er det bare mamma som gjelder for alle penga. Hun har ikke villet sove alene heller, men hun har duppet en del i armene mine. Så masse kos i dag altså.
På barseltreffet fikk jeg vist fram noen av de søte tøybleiene jeg har og skrytt av at jeg slipper bæsjelekasjer. Jeg har ikke fått vist fram bleiene her på bloggen enda. Tøybleieinnlegg er bare ett av sikkert et dusin innlegg jeg har i hodet og planlegger, men som jeg aldri får tid til å skrive. Må jo få tatt noen fine bilder også, så vi får se når det blir. Det kommer, det kommer, det lover jeg, men om det skjer i år eller neste år, se det aner jeg ikke (haha… slik er det virkelig med barn, jeg får prioritere det viktigste, som er tiden min sammen med Storkfrøken). Jeg har slitt litt med å fullføre fødselshistorien min også, for det var så mye jeg ikke husket helt klart. Så jeg har skrevet til sykehuset for å få tilsendt journalen min og i dag fikk jeg den. Veldig rart å lese og gjenoppleve fødselen gjennom den. Jeg hadde helt merkelig tidsperspektiv, det er iallefall sikkert.
Etter barseltreffet, kom mamma en tur innom og da badet vi Storkfrøken. Hun virkelig elsker vann. Jeg har forsiktig begynt å gjøre noen øvelser for å forberede henne på at hun skal lære å dukke hodet under etter hvert. Men det får gå veldig gradvis. Jeg er ikke tilhenger av å bruke babyens lukkereflekser, men heller trene opp hennes evne til å bevisst lukke luftveiene. Jeg har ikke fått meldt henne på noe babysvømmekurs, men det skal jeg gjøre. Men siden jeg er instruktør i barnesvømming selv, så kommer jeg nok til å tørre å gå veldig forsiktig fram på egen hånd. Men altså, jeg trur og mener at det beste for babyen er å være med på kurs for der er det instruktører som vet hvordan det skal gjøres. Når det gjelder babysvømming, så har jeg bare lest teorien og lært noen teknikker ved å lese. Jeg synes ikke det holder. Det er best å ha noen til å vise og se til at jeg gjør det riktig. Trår man litt feil i dette minefeltet, så kan man gi babyen traumatiske opplevelser som vil påvirke tryggheten i vann kanskje for resten av livet og det vil jeg ikke. Men å trene litt i balja hjemme med å si en, to, tre og deretter renne litt vann ned over hodet hennes, det har jeg turt. Får se hvor langt jeg tør å gå på egen hånd, men så lenge Storkfrøken viser alle tegn på at hun har det bra, så føler jeg meg trygg.
På fredag er siste dagen svømmehallen her er åpen. Jeg har tenkt så lenge på at jeg skal ta med Storkfrøken dit før sommeren, men det har liksom aldri blitt. Nå har jeg to dager å få det til på, så det må jeg prøve å få til. Men jeg kjenner jeg vegrer litt også. Det er jo litt styr. Jeg gleder meg til å komme i vannet, men alt før og etter. Klesskift både på meg og henne, dusjing, og ikke minst amming oppi det hele… mye styr? Hvordan skal man klare å ordne både seg selv og baby samtidig? Hvilke feller risikerer jeg å gå i? Jeg vet iallefall hvilket tidspunkt jeg skal gå. Siden jeg har jobbet en del i hallen der selv, så vet jeg at hverdager klokka to er et utmerket tidspunkt for da er det veldig stille og rolig der. Grugleder meg.
Ønskemor