Enestående mor

Jada, tiden snegler seg framover og jeg er kommet meg til tiende graviditetsuke. Nærmere bestemt 9+3. Embryoet som snart kan kalles et foster er syv uker og tre dager gammelt. Etter å ha sett og hørt hjertet for to uker siden, så må jeg si at jeg tar det mer med ro selv om legen mente at det ikke reduserer sjansen for abort. Det er så utrolig mange andre leger som sier det motsatte, så jeg kan ikke for at jeg tror litt på dem også.

På torsdag i forrige uke, så var jeg på mitt siste besøk på Frøyaklinikken. Det er såpass langt å reise at jeg ser ikke hensikten med å fortsette å gå der, når jeg har akupunktør, lege, gynekolog og jordmor her. Nå blir jeg jo tatt så godt vare på av det offentlige helsevesenet, så å bruke masse kroner på å reise til Oslo og i tillegg betale masse for behandling der, ser jeg ikke helt hensikten med. Men det VAR veldig godt med den ene timen. For jeg fikk bekreftet at det var helt ok å la kvalmen og ganen bestemme litt over hva jeg skal spise. Det vil si at jeg har HELT lagt vekk endometriosekosthold, og nå er det rødt kjøtt, hvete og melkeprodukter for nesten alle penga. Jeg prøver selvfølgelig å spise mest mulig grovt brød og ikke så raske karbohydrater. Men det viktigste er at jeg spiser og at jeg spiser veldig regelmessig for å unngå kvalmen. Det er helt ok. Jeg fortsetter med kosttilskuddet jeg har tatt hele veien, men skal roe ned etter uke 12. Når det gjelder kosttilskudd har jeg alltid før tatt det på morgenkvisten. Men det er helt uaktuelt nå, for da har jeg ikke sjans til å svelge dem. Det blir heller litt sånn pø om pø utover dagen ut fra formen og magen.

I dag har jeg også vært på første kontroll hos fastlegen. Og jeg har jo bare vært hos han en gang tidligere siden jeg flyttet hit i fjor. Da var det i forbindelse med at jeg ba om henvisning til gynekolog her i distriktet. Den gangen fikk jeg ikke så tydelig inntrykk av hvem han var og jeg har vært litt usikker med tanke på hva han egentlig mener om valget mitt. I dag fikk jeg et veldig godt inntrykk av han. Jeg vet enda ikke om han mener noe, eller hva han mener om at single kvinner velger å få barn med donor. Men jeg oppfattet iallefall ikke noe negativt og det er jo det viktigste. Når det gjaldt graviditeten, så forklarte han veldig nøye om hele prosessen og om videre utvikling og kontroller jeg skal til. Men det jeg likte ekstra godt var hans syn på alternativ mat til gravide. Han var HELT tydelig på at jeg ikke skulle spise noe rå fisk eller kjøtt…. og jeg var veldig skuffet over at dette til og med gjaldt sushilaks som jeg allerede har spist flere ganger etter at jeg ble gravid. Men da jeg fikk forklaringen, så ble jeg mer positivt innstilt, for den forklaringen er jeg jo egentlig helt enig i og kanskje jeg faktisk skal lytte til det rådet, selv om jeg synes det blir veldig vanskelig å holde seg unna laks. Rådet hans handlet nemlig ikke først og fremst om at det var rå fisk. For det kan man løse ved å fryse laksen i to døgn før man spiser den og selvfølgelig sørge for at man er godt innenfor datoen. For da eliminerer man faren for listeria og toxoplasmose. Nei, rådet hans handler om fiskeindustrien og om alt de putter i denne oppdrettslaksen av soya, antibiotika og genmanipulert mat og alt det der. Da kjenner jeg jo inni meg at jeg egentlig ikke har lyst på den laksen jeg heller. Så nå er rådet: Hold deg unna all oppdrettsfiks. Og jeg som nesten bare liker laks, makrell og ørret. Da blir det makrell da. For det er eneste av de fiskene som er villfisk. Så får jeg heller prøve å få tak i villfisk også etterhvert. Legen fortalte at i hans familie, fikk ingen barn eller gravide slik mat på grunn av all driten som kan være i maten. Og de voksne spiste det bare unntaksvis. Forståelig igrunnen. Men det BLIR ikke lett å få i seg nok fisk framover. Får håpe magen min synes makrell i tomat er fint. Det var uansett veldig betryggende å vite at legen snakker helt mitt språk i synet på økologisk mat. Jeg hadde vurdert å bytte lege. Nå har jeg lagt fra meg den tanken iallefall.

En annen ting som er nytt siden sist, er at jeg har fått innkalling til prenatal genetisk veiledning på rikshospitalet i forbindelse med duotesten. Så da regnet de meg altså som gammel nok til å få bli vurdert. Jeg synes det er godt. Jeg stiller med åpent sinn til samtalen, som faktisk skal være nå i dag (jeg kjører straks innover). Så får jeg ta avgjørelser etterpå basert på hva jeg får ut av den samtalen og blodprøven som jeg trur jeg skal ta i dag. Etter at jeg skrev om dette sist, har jeg også lest en del om toxoplasmose. Jeg har jo vært litt ekstra redd for det, siden jeg fikk en kattunge, like før jeg testet positivt, som var reddet fra gaten i Budapest. Jeg har lest meg til at det er særlig unge dyr man blir smittet av og at det er mer vanlig utenfor norden. Jeg har også lært at man merker ingen symptomer selv dersom man blir smittet. Så jeg har god grunn til å være bekymret for det synes jeg. I tilllegg hadde kattungen diare, og var ekstrem på å kose oppi ansiktet. Jeg prøvde selvfølgelig å holde den på passe avstand, og vasket hendene når jeg hadde kost med den. Jeg brukte også alltid hansker når jeg gjorde reint etter den. Men, man har jo ingen garanti. Det eneste jeg vet sikkert, er at da jeg testet for toxoplasmose i 2011, hadde jeg ikke antistoffer, så dersom blodprøven jeg tok i går hos legen, viser at jeg har blitt smittet i ettertid, så har det mest sannsynlig skjedd nå etter at jeg ble gravid. Den eneste måten å få vite sikkert er å ta en fostervannsprøve dersom blodprøven viser at jeg er smittet. Derfor skal jeg helt klart nevne dette på samtalen i dag også. Dersom jeg velger å ta en fostervannsprøve, så er det dette som er begrunnelsen. Men jeg enda i sterk tvil. Jeg vet at en fostervannsprøve kan øke sjansene for abort en smule og hva om fostervannsprøven avdekker en uhelbredelig lidelse som gjør at barnet ikke kan reddes. Hvor sikker er da en slik diagnose? Det må jeg spørre om i morgen. Jeg har hørt om kvinner som har fått lite hjelp av det offentlige på grunn av slike diagnoser og da blir man jo veldig redd når man hører om dette. Alt i alt, så har jeg mange bekymringer rundt alt det med duotest, og jeg håper jeg får litt mer klarhet i hva jeg tenker og vil etter samtalen i dag. Som jeg skrev i et tidligere innlegg, så er abort uansett helt uaktuelt. Her skal svangerskapet gå sin gang uansett hvordan det er med spiren inni der. Det som taler for alle disse testene er selvfølgelig at dersom det viser at alt er bra, som man selvfølgelig håper og tror, så får man en bekreftelse på det, som gjør at man kan slappe litt av og legge vekk noen bekymringer. Det er jo det jeg egentlig ønsker. Så jeg krysser fingre for at både ultralyd og blodprøver viser at det er en redusert risiko for skader på fosteret. Da slipper jeg å vurdere fostervannsprøve en gang.

Jeppjepp… nå er det bare å hive seg rundt og komme seg innover til Rikshospitalet.

Klem fra Ønskemor