Enestående mor

Jeg grubler mye på denne bloggen om dagen, selv om det kanskje ikke virker slik. Grubler jo enda mer på det som kommer neste mandag da. Orker ikke blogge, for jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal blogge om. Det kommer kanskje tilbake. Får ikke helt bestemt meg for hva jeg vil… i forhold til bloggen altså. Alle babytanker har gått i dvale. Jeg trenger å leve mitt eget liv litt også, og det har jeg gjort. (Jeg har til og med flørtet). Det har jeg hatt veldig godt av kjenner jeg, også kommer dette tv-programmet. Da kommer jo alt tilbake, enten jeg vil eller ei. Nå har jeg vært og sett på det som skal vises av meg og jeg må si meg veldig fornøyd altså. Det var absolutt ikke så ille å se seg selv på skjermen som jeg hadde fryktet. Flinke damer i pulsredaksjonen må jeg si som har fått til dette. Det hjalp å se det først, da ble det ikke så skremmende. Det var kanskje et par steder jeg gjerne skulle hatt ordlagt meg litt annerledes, men det får nå være slik da. Kjenner jeg er veldig spent og jeg er veldig spent på hvordan det blir mottat.

Når jeg sa at alle babyplaner er gått i dvale, var det en sannhet med modifikasjoner. Jeg tenker ikke så aktivt på det, men allikevel, så har jeg mailet litt fram og tilbake med ava-klinikken i Finnland. Jeg holder på å booke en avtale slik at jeg får kommet meg til en gynekolog der i løpet av vinteren. Alt må være klart til ivf neste sommer, selv om jeg er åpen for at livet faktisk kan endre seg underveis. Jeg forsto i dag at husleia mi kommer til å stige med nesten 4000,- i måneden etter jul, så hvordan jeg skal få råd til dette forsøket begynner jeg å bli litt usikker på. Men jeg har bestemt meg for ikke å ta de sorgene på forskudd. Det kan jo hende at det blir en løsning på det også. Litt innsats kan man jo også gjøre selv, ved å spare litt og jobbe litt ekstra. Vi får se. Nå om dagen er jeg iallefall bare meg, livet mitt og jobben min. Sånn går no dagan.