Enestående mor

Ja, siden den ulidelige ventetiden er igang, prøver jeg å finne på annet å drive med enn å gå å tenke og kjenne etter symptomer. Studier og jobb står definitivt øverst min ToDo-liste, men jeg tenkte kanskje også å prøve å få tatt litt bilder. Det er en veldig fin årstid med store muligheter for å knipse mange fine bilder. Det blir ikke i dag, for jeg MÅ skrive et essay innen i morgen kveld og det stresser meg bittelitt.

Jeg har alltid vært glad i å fotografere og har i mange år sverget til speilrefleks. Jeg er veldig fornøyd med mitt Canon EOS 350D. Men jeg er mye ute i naturen og fjellet. Jeg både rir og jakter og kan komme ut for mye slags vær, så forrige jul ønsket jeg meg et kamera som tålte litt mer. Det ble nemlig fort til at jeg droppet å ta fram kameraet når jeg var på tur fordi jeg var redd for det og ofte lot jeg det ligge hjemme for det tok altfor stor plass i sekken og veide for mye.

Jeg fikk det jeg ønsket meg i julegave, eller nei, det gjorde jeg ikke, men jeg fikk en del gavekort og når jeg samlet sammen disse, pluss at jeg la til litt selv, fikk jeg råd til det kameraet jeg ønsket meg. Jeg hadde fått anbefalt det av en kompis. Det heter Olympus μ (uttales mju) Tough. Det er et helt genialt kamera, og jeg har nesten helt kuttet ut å bruke speilrefleks. Det må være hvis jeg skal forske på noe kameratekniske finesser. Nå er Olympus-kameraet mitt med nesten overalt. Det tåler nesten alt! Det kan mistes i bakken (kraftig), det tåler 10 kuldegrader og jeg kan ta bilder under vann med det. Jeg har ikke prøvd det siste, og jeg har heller ikke slengt det i bakken. Men det er så deilig å ha et kamera jeg slipper å være så redd for bestandig. Desuten tar det kjempefine bilder, så det er absolut å anbefal. Det er et nett lite kompaktkamera som får plass i lommen og overalt.

Mitt lille Olympus μ Tough var det selvfølgelige kameraet jeg tok med til København. Canon lot jeg ligge hjemme. Det som er mest irriterende med å gå over til et helautomatisk kompaktkamera er den tiden det tar fra jeg trykker ned knappen til bildet blir tatt. Jeg tok en del bilder av den to år gamle dattera til venninna mi og innen kameraet tok bildet, så hadde hun forandret posisjon fra det jeg hadde tenkt å ta. Det er litt irriterende. Det er også litt vanskeligere å få til bra bilder av ting som beveger seg mye, som den lille dattera til venninna mi som ikke klarte å stå i ro, men sprang rundt og skrek: “SE PÅ MEG!!!!!!!”. Det ble mange bilder tatt med for lang lukkertid.