Morgenstemning – slutt å klag!
Jeg har alltid vært glad i å stå opp tidlig og sitte og filosofere over livet før jeg går på jobb. Den deilige følelsen av å være den eneste som er våken gir ro. Hunden ligger og sover, og katten er kanskje den eneste som også våkner samtidig med meg, og trenger litt kos.
Da tenker jeg ofte på hvordan det er å bli vekt av en liten krabat som synes femtredve er en helt passende tid å starte dagen på. Jeg klarer ikke å tenke at det er noen uting. Så leser jeg på facebook om diverse venninner som klager over akkurat dette og nattevåk og mangel på søvn. Det er klart jeg forstår at det er frustrerende å sove lite og jeg som kanskje framtidig alenemor må regne med at akkurat det kan bli en skikkelig utfordring.
Men kjære mødre: Prøv å sette pris på det dere har. Det er så mange av oss som hadde gitt MYE for å ha det akkurat slik som dere.
En annen ting som mødre ofte klager over er kjæresten sin som er fullstendig udugelig (ihvertfall i følge dem)…. off…. jeg vet ikke om jeg har lyst til å kommentere det en gang. Men det er kanskje nettopp derfor jeg velger å bli alenemor. Jeg har enda ikke truffet den mannen jeg ikke hadde funnet udugelig på et eller annet vis. Eller jeg har vel truffet en og annen flott mann, men da har vel ikke han falt for meg da. Det har iallefall ikke funket.
Jeg trur kanskje at alternativet å få barn alene kan være vel så bra. Moren min sa til meg en gang at jeg burde egentlig få meg barn først for da kan jeg teste ut mannen jeg liker på barnet. Da finner jeg fort ut om han blir en god far eller ikke, mente hun. Jeg trur ikke hun regnet med at det skulle gå troll i ord den gangen. Men jeg er veldig glad for at hun støtter meg i dette valget.
Og til slutt vil jeg bare si en ting til: Jeg er så utrolig glad for at jeg begynte å blogge og får muligheten til å bli kjent med så mange andre blogger som er i omtrent samme siuasjon som meg. Jeg setter utrolig stor pris på dere og egentlig så håper jeg allerede på å få treffe dere en gang!!
Mange store morgenklemmer fra Ønskemor
7 Replies to “Morgenstemning – slutt å klag!”
Ønsker deg lykke til! Håper det klaffer. Kommer til å følge med hos deg!
Gro: Takker for det 🙂
Enig! Jeg føler ofte all denne klagingen sårer, på en merkelig måte… Er nok fordi hele temaet barn er veldig sårbart for oss som ønsker så inderlig det veldig mange andre bare får “kastet i armene”.
Har ei venninne som er alenemor til tre (!). De er henholdsvis 15, 3 og snart 2 år gamle. Da han minste var noen uker gammel hadde hun i tillegg til mating hele natta en liten 1-åring som var klar for en ny dag 5-5.30. Men hun sa hun lå og så på dennne lille skapningen som hun ammet halvveis i søvne og tenke at “Nyt det! Snart er han også stor. Du får aldri denne tiden tilbake”, og jeg har aldri hørt henne klage på at hun er trøtt eller sliten! Hun nyter tilværelsen, noe jeg også ønsker å gjøre snart… 🙂
Og angående menn… Jeg har enda ikke truffet (eller hørt om for den saks skyld) en mann som ikke er “udugelig” på et eller flere vis – og er derfor jeg har kjørt hysterisk nøye og presis prevensjon – og aldri noensinne prøvd å bli gravid. Før nå, alene – med en donor 😉
Et ønske: Åh, ja, det er så godt at det finnes de mødrene som vet å sette pris på det de har også. Heldigvis finnes den sorten. Men desverre også noen som klager. For alt jeg vet så er det sikkert noen av dem som har sine gode grunner til klagingen, men de burde nok tenke seg om til hvem og når de klager. Jeg er helt sikker på at alternativet ikke er å foretrekke uansett.
Nei, vi må nok ta mannfolka som dem er om vi vil ha dem. Jeg har ikke gitt opp håpet om at finnes en der ute som kan gi meg det jeg vil ha, og da må jeg helt sikkert innfinne meg med å inngå noen kompromisser, det kommer bare an på hvilke… og når… nå blir nok iallefall første barnet mitt på egenhånd (forhåpentligvis), og kanskje jeg finner en flott fyr som har lyst til å bli pappa til den og til flere?
… jeg mener jo for all del at det er veldig forståelig at man kan bli fryktelig trøtt og sliten til tider. Bare det at man kanskje ikke trenger å sutre og klage om det hele tiden, i og med at man vel vet at det kommer med et lite barn. Jeg kjenner forøvrig jeg er litt bekymra for å få sånne “jaja, du valgte dette selv” om jeg noengang skal glippe ut et “åh, jeg er så trøtt!”… Men uansett ville jeg når som helst ha bytta med disse som klager på facebook over for lite søvn.. :))
Og kompromisser er vel det viktigste å lære seg om man vil i et forhold ja… Jeg har ingen problemer med det, synes nesten det var litt av kosen med det på en måte. Problemet mitt er menn 😉 Men om det du vil er å finne en kjæreste og en god far til barnet ditt – så tror jeg helt sikkert du gjør det 🙂
Et ønske: Godt sagt 🙂 Ja, jeg skal finne en mann en gang, når jeg er klar for det 🙂 Ikke nå. Og jeg kommer helt sikkert til å klage litt jeg også. Jeg trur ikke noen kommer til å si at “du valgte det selv” hverken til deg eller meg. Iallefall ingen rundt meg ville finne på å si det trur jeg. De har alle veldig stor forståelse for ønsket mitt og støtter meg fullt ut. De aller fleste sier at de ønsker å hjelpe meg og det er så utrolig godt å høre for både jeg og de vet jo at det kommer jeg helt sikkert til å trenge. Jeg er da ingen superdame.
Veldig enig 🙂