Enestående mor

Jeg aner ikke om det betyr at jeg er gravid, men jeg er helt sikker på at det å blø neseblod for min del er sterkt sammenhengende med hormoner. Da jeg var liten blødde jeg neseblod i tide og utide, men det vokste jeg av meg. Natten før jeg fikk min første menstruasjon derimot begynte jeg å blø neseblod, og ikke bare litt. Jeg har aldri før blødd så mye og så lenge. De første åra etter at jeg fikk mensen, så ble dette helt rutine for meg. Neseblod var egentlig det sikreste forvarsel på hva som var på gang og det var igrunnen bare å finne fram bind og tamponger (ja, skriver man en blogg om å prøve å bli gravid, så er det å skrive om dette, en barriere jeg kom over for lenge siden).

Hvorfor skriver jeg om dette nå? Jo fordi det er innledningen til en innlegg om neseblod i prøvingen. To ganger har jeg blødd neseblod siden jeg startet med prøvingen. Den første gangen var på morgenen på rugedag 7 på mitt første ivf-forsøk. Det kom plutselig og helt uventet. Jeg hadde ikke gjort noe som skulle tilsi at jeg skulle begynne å blø. Men det kom mye og det ville ikke slutte med det første. Jeg ble veldig redd og jeg måtte til og med ringe på jobben og si at jeg kom for sent fordi jeg blødde neseblod. Jeg kunne jo ikke kle på meg, eller gjøre noe som helst så lenge jeg måtte holde det papiret foran nesen. For det blødde nemlig så mye at det var ikke bare var å putte noe inn der for å stoppe det. Det var voldsomt og jeg kunne jo enda mindre kjøre bil. Til slutt fant jeg fram et stort strikk som jeg tok rundt hodet, slik at det holdt fast et stort papirtørkle foran nesa. På den måten, fikk jeg stelt meg, spist litt og til og med kjørt til jobb (ja, jeg har nok sett smartere ut enn det jeg gjorde akkurat da. Husker det regnet også, så jeg strevet litt med å få til alt med paraply i tillegg). Innen jeg var kommet på jobb, så hadde det roet seg såpass at det holdt at jeg puttet noe inni der, eller hadde et papir i hånda sånn i tilfelle.

Til poenget: Den gangen viste det seg jo at jeg ble nesten gravid, eller såkalt kjemisk gravid. Jeg testet positivt, men det slapp så tidlig at det ikke kunne kalles en abort en gang og jeg fikk tanta på besøk til vanlig tid, eller egentlig litt før jeg skulle også. IDAG TIDLIG!!!! satt jeg her i ro og mak foran pc-skjermen og glodde på facebook og plutselig begynte nesen å renne…. også var det BLOD!… så ja, jeg synes det er rart, og spesielt, og det gir meg et ørlite håp om at noe er i gjerde. Nå skal det sies at jeg går jo på hcg-støtte og det er jo gravidhormonet, så det kan være bare det. Men det kan være at det handler om at det er i ferd med å lykkes. Jeg synes fremdeles det er vanskelig å tro at det skal gå denne gangen når ikke det har gjort det før, men jeg øyner jo selvfølgelig et ørlite håp nå.

Klem fra en spent Ønskemor på rugedag 5