Noen dager er bare drit…

… og sånn er det med den saken. I dag er en slik dag. Det er en dag som jeg egentlig har mest lyst til å reise til Danmark eller Finland eller nesten bare dra på byen eller noe i den duren. Jeg er stupforelsket i en mann som av diverse naturlige og gode grunner ikke kan treffe meg så ofte. Det kanskje rart at jeg tenker som jeg gjør. Problemet er jo at alt står på stedet hvil føles det som. Jeg kommer selvfølgelig ikke til å reise, eller la meg befrukte på noen som helst måte. Jeg drømmer jo nå om at denne mannen skal få lov til å hjelpe meg med det, når vi er klare for det begge to. Men de siste dagene har jeg pratet med så mange single som enten prøver, er gravide, eller allerede mødre. Også var det denne nyheten om at man fra 1.oktober kan bruke åpen donor ved ivf i Danmark.

Livet står rett og slett på stedet hvil og det liker jeg dårlig. Hadde jeg bare kunnet få tid sammen med denne mannen for å utvikle det videre og se hva det kan bli av det. Plassen der dobbeltsengen sto på soverommet, står fremdeles tom. Jeg skulle jo kjøpe meg loftsseng for å få plass til barneseng under. Men jeg kan jo ikke det, når jeg er sammen med han som jeg har lyst til å dele en helt vanlig dobbeltseng med. Ikke kan jeg kjøpe noen ny vanlig seng heller. Det blir jo garantert bortkastet, for enten blir det jo oss to, og han har jo allerede seng, eller så trenger jeg loftsseng og da må jeg kvitte meg med en seng til. Foreløpig ligger jeg alltså på sovesofaen i stuen, og ingenting virker mer på stedet hvil og midlertidig enn det. Grøss og gru.

Jeg vil videre, jeg vil planlegge fremtiden, men foreløpig er fremtiden bare et eneste stort blankt ark, som jeg ikke får gjort noen ting med. Rundt meg plopper mager og babyer opp som paddehatter. Og jeg skulle jo så gjerne hatt en voksende mage selv, og da er det ikke noe gøy i det hele tatt og vite at det mest konkrete jeg nå kan gjøre for å få oppfylt den største drømmen er å ta ut egg og legge på frys. Det er virkelig en fattig trøst, selv om det ville vært enda mer frustrerende å ikke kunne gjøre det en gang.

Så her sitter jeg da med rettebunker og sturer… drit!

image

 

Ønskemor

15 Replies to “Noen dager er bare drit…”

  1. Hei…forstår deg så godt…er i samme situasjon…. så jeg forsøker å avslutte min relasjon….ønsket om barn er for sterkt 🙂 Du får stå på …
    Klem

    1. Han utelukker ikke det nei, så det er absolut ikke det det står på. Huff… jeg får litt dårlig samvittighet for at jeg skriver som jeg gjør nå. Han er virkelig en flott mann, og det er ikke hans feil at jeg har disse tankene. Det er delvis min egen feil, og de rammene vi har til å utvikle forholdet som er vanskelige. Jeg skal ikke gi opp, men stå det ut og satse på denne flotte mannen, selv om det til tider er vanskelig på grunn av mye som jeg ikke kan skrive her, men det har ikke med hans ønske om å få flere barn eller ikke, og heller ikke om de følelsene vi har for hverandre.

  2. … men om dere ønsker å satse på hverandre så er det jo veldig bra :-)…. å finne den “rette” er ikke lett 🙂

    1. Vi har bestemt oss for å satse, selv om det koster mye en periode. Dette må vi bare gjennom. Koste hva det koste vil. Jeg trur premien i den andre enden er så bra at det er verd det.

  3. Du får gjøre som forrige gang, kjøpe deg denne loftsenga, så skal du se det blir saker på gang 🙂
    Da tenker jeg selvsagt på da du kvitta deg med senga og skulle sove på madrass på gulvet, hva skjedde? Jo mannen kom inn i livet ditt.. Har enda ikke fått prøvd det ut, men er på vei til å hvertfall få meg ny seng. Må bare få plass først..
    Drit med drit dager, men etter regn kommer sol har jeg skjønt…

  4. Ja, men tenk om jeg skremmer han bort ved å kjøpe denne loftsengen da? Det er ikke greit dette. Kanskje jeg rett og slett bare skulle gå til innkjøp av sengen ja. Mulig du har rett. Det blir uansett ikke på denne siden av sommerferien og heller ikke i løpet av ferien, så vi får se an ståa til høsten.

    Ja, etter regn kommer sol. Spørsmålet er vel hvor lenge det egentlig skal regne?

  5. Godt det ikke bare er meg som har slike dager en gang i blant! : )
    Kjærligheten er unik og sjelden. Argh, gah, jeg har ikke noe godt råd. Du vet selv hva hjertet ditt sier deg. : )

    1. Nei, slike dager har vi vel alle i blant. De kommer og som regel går det over også. Heldigvis, det blir bare så inmari slitsomt om de stadig dukker opp igjen. Glad jeg har sommerjobb i sommer, så jeg slipper å gå og gruble så mye. Jeg følger hjertet, og intil videre har jeg ikke hastverk med noe som helst og hjertet sier at denne mannen er verd å satse 120% på.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.