Enestående mor

Siden det kan virke som at tirsdag er min dag for undersøkelser og jordmorbesøk, så blir det fort xx+3-oppdateringer fra denne kanten. I dag er det to uker siden siste oppdatering og det har ikke skjedd veldig mye. Men greit å få med det som er. Jeg har ikke vært hos jordmor eller hatt noen andre undersøkelser siden sist, men allikevel. Det aller største i min verden for tiden er vissheten om at jeg snart runder datoen for at abort er en umulighet. Det vil si: Etter uke 22, som er til lørdag, så vil det da eventuelt kalles for dødfødsel og ikke abort dersom det verste skulle skje. Og om det verste skulle skje da, så ville babyen ha 8% sjanse for å overleve. Mest sannsynlig, ville ikke legene forsøke å redde den lille, fordi sjansene for senskader ved overlevelse ville være stor. Men det nærmer seg veldig grensen for at de vil forsøke hva som helst for å redde babyen. Det er utrolig deilig å tenke på.

Termin: Fortsatt min bursdag! Den 24.mars (både ivf-termin, og to av ultralydene sier nøyaktig den samme datoen, så her følger vi skjemaet. Godt og beroligende for mor).

Uker på vei: 21 fullgåtte på lørdag som var, så 21+3 i dag (Denne uken runder jeg hele 5 måneder).

Kjønn: Det er ei lita tulle <3

Navn: Da jeg gikk gjennom alle jentenavnene jeg har tenkt på etter ultralyden, så var det ett av navnene som særlig talte til meg. Så jeg var faktisk nesten 100% sikker dagene etter ultralyd.  Men så gikk det noen dager og jeg tittet på listen igjen også ble jeg lei meg for de navnene jeg da måtte velge bort. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at hun bare skal ha ett navn, men nå lurer jeg litt på om det blir to. Bare for å ha litt å velge mellom senere. Men i det daglige kommer vi nok til å bare bruke ett.

Neste kontroll: Blir hos jordmor den 18. november (om en uke)

Aktivitet: Det er ikke lenger tvil om at jeg har ei aktiv jente i magen. Men noen dager er hun litt roligere eller ligger slik til at jeg ikke kjenner henne like godt og da blir Ønskemor litt bekymret og tyr til google (ikke bra). Men slik er det vel å være mor? De bekymringene jeg har nå, er vel bare en forsmak på alle bekymringene som skal komme. Så det beste er å droppe google, og stole på at alt er som normalt. Men jeg skal ta en prat med jordmor om det neste gang. Mest for å sikre meg om at jeg VET hva jeg skal bekymre meg for, og hva jeg ikke trenger å uroe meg for. Det er det viktigste.

Hjertelyd: Har ligget på rundt 150 slag i minuttet. Kan ikke se at det kommer fram noe om dette fra ultralyden.

Morkaka: Ligger til venstre langt vekk fra åpningen.

Vann i kroppen: Nei

Kynnere: ja, dagen etter siste oppdatering fikk jeg min første kynner. Jeg holdt på å le meg ihjel, for det var den snodigste opplevelsen jeg har hatt noen sinne. Plutselig var det som at noen blåste opp en ball inne i magen min, og jeg kunne nesten se konturene av livmoren på utsiden. Veldig snodig. Jeg syntes ikke det var like moro dagen etter, da jeg hadde på følelsen av at jeg hadde hatt sammenhengende kynner hele natten. Slitsomt. Heldigvis, så ga det seg, og google kunne ikke si noe om at det var farlig eller unormalt. Så jeg slappet litt av igjen. Nå har jeg hatt noen flere kynnere, men de har gått fortere over. Det hadde vært deilig å slippe dem. Men skal holde ut.

Vekt: +6,5 kg fra startvekt.
Det er jo ikke så mye siden sist, men jeg begynner å merke at jeg er tyngre enn vanlig. Det er tungt å bøye seg, og tungt å komme seg ut av senga og opp av sofaen. Jeg sto på enklere liv en dag og lurte på om jeg skulle gå til innkjøp av slik laang stav med klype i den ene enden, slik at jeg kan bruke den når jeg må plukke opp ting fra gulvet. Men hallo. Jeg er bare så vidt over halvveis i svangerskapet. Jeg må da forsøke å holde ut. Jeg MÅ heller begynne å trene, så kanskje det blir bedre. Jeg er ikke flink til å trene. Men til mandag skal jeg begynne på bassengtrening som er tilrettelagt for gravide. Og så må jeg prøve å være mer bevisst på å gå hardt på i oppoverbakker og slikt når jeg går med hunden. Men det blir jo fort til at jeg bare “dasser” etter henne.

Strekkmerker: Nei. (oi, jeg glemmer å smøre meg med den deilige strekkmerkeoljen som jeg har kjøpt fra Weleda. Den lukter nydelig av rose)

Plager: Kvalmen er der i blant, men den er sjeldent så ille at jeg kaster opp mer. Det gjorde jeg nok ferdig før uke 16 håper jeg. Dottene i ørene kjenner jeg kun veldig sjeldent, så det er heller ikke så plagsomt lenger. Jeg har hatt svært smertefulle ligamentsmerter og de kommer enda iblant. De siste dagene har jeg fått halsbrann, og det er nok “vennen” jeg skal ha med meg resten av svangerskapet skal jeg tro diverse forum. Men stort sett er jeg i super form og har fått mye av energien tilbake. Jeg digger å være gravid for tiden. Ja, så er det kynnerne da, og at vekta begynner å merkes… og det merkes at magen begynner å komme iveien.

Humør: På topp (stort sett).

Matkick: Jeg har nok ingen spesielle matkick. Jeg liker omtrent det samme som jeg alltid har likt. Men jeg er ikke spesielt glad i å lage mat for tiden. Og jeg har funnet ut at pasta med kjøttsaus holder kvalmen unna, så det blir veldig mye pasta med kjøttsaus (jeg tør ikke prøve å slutte å spise det en gang for sist jeg gjorde det, så ble jeg kvalm og kastet opp). Så har jeg blitt veldig glad i kulturmelk. Det hjelper både på kvalmen, halsbrannen og på behovet for “noe å putte i munnen”

Utstyr: Jeg har arvet mye klær, så der er det ikke mye jeg trenger å fylle på med. Men det hender jeg kjøper et og annet søtt plagg. Ellers så har jeg seng, sovekurv, tripp trapp stol, badebalje, vippestol, bæresele, masse leker, vognpose.
Barnevogn er bestilt: Emmaljunga duo s edge med luftdekk i fargen dakar. Gleder meg så til å få den i hus. DA blir det enda mer virkelig at det kommer en baby hit. Jeg har sånn ca bestemt meg for hvilket bilbarnesete jeg skal kjøpe. Men nå stresser jeg ikke med det på denne siden av jul tenker jeg.

Barnerom: Her blir det samsoving en god stund i vugge eller kurv. Jeg kommer til å ha en barneseng stående på det rommet som er kombinert gjesterom og syrom nå og jeg kommer til å sette opp et garderobeskap der til lille frøknas klær. Men det tar nok lang tid før hun skal sove der inne. Kanskje litt på dagen bare. Jeg ser heller ikke for meg at hun skal få eget rom til leker på en god stund. Vi har jo stue og jeg har lyst til å være mest mulig sammen med henne, så jeg vurderer heller å lage en lekekrok til henne i stua med lekekjøkken og div. Med tid og stunder, skal jeg nok gjøre om gjesterommet til barnerom. Slik at hun har sitt sted å ta med venner.

Brystene: Er ømme, men ikke merkbart større.

Tungt: Ja, jeg begynner å merke det allerede nå, så det blir nok bare verre. Men jeg skal holde ut. Det ER så verdt det nå som magen begynner å strutte og det ikke lenger er noen tvil om at jeg har en leieboer.

Tanker om fødselen: Er mine egne. Jeg er ikke klar for å prate/skrive så mye om det enda.

Jeg har dessverre ikke rukket å ta magebilde i dag men dere skal få et minne fra mitt livs sommerferie da jeg møtte storken på alle måter.

Klemmer fra Ønskemor