På tide å by litt mer på seg selv?
Jeg er et kontrastfyllt menneske: Jeg er tålmodig, giddaslaus og rastløs, jeg trives på kaffebar,på jakt, teater og contryfestival. Jeg er sosial, men trives når jeg er alene.Jeg liker byen, landet, fjellet og havet. Jeg er glad i å leke, men er ogsåveldig seriøs. Jeg er kreativ, men samtidig er jeg realist og interessert ivitenskap (og det meste mellom himmel og jord).
Dette er et av mine stolteste øyeblikk… mitt bevis på hvajenter kan, om de vil og at en oppvekst i byen er ingen hindring.
Denne reinsbukken måte bøte med livet den 9/9-2007. Hunden var glad for å kunne bidra (med slaktingen). En time etter at dette bildet ble tatt, begynte det å snø og det mørknet (kvelden) vi bar ned kjøtt i mørket. Å slakte et så stort dyr ved 0 grader, frister ikke til gjentakelse. Men i ettertid kan jeg bare si at jeg er skikkelig stolt.
(til dyrevernere som har tenkt å kommentere på dette; kjøttet jeg spiser, har levd et lykkelig langt liv i naturlige omgivelser, jeg traff bukken i hjertet, så den har ikke kjent noenting. Ta dere en tur inn i et oksefjøs eller grisefjøs før dere gidder å kritisere meg eller bli vegetarianere (jeg var vegetarianer i to år etter at jeg hadde vært inne i et oksefjøs for første gang) det må da også være bra for miljøet å bruke dette kjøttet som “beiter” på fôr som få andre arter kan nytte seg av og lever i et klima som få overlever)
Skal prøve å vise mer av livet mitt i bilder framover.
Ønskemor
7 Replies to “På tide å by litt mer på seg selv?”
Så morro!! 😀 Der var du jo!Åh, gjett om du får fine unger en dag! Jeg blir ikke litt vegetarianer jeg nei… Det beste som finnes er jo selvskutt kjøtt! Eller… Jeg har sldri skutt noe dyr, trukke jeg passer til det, men mer enn halve slekta gjør. Åh, nå fikk jeg lyst på elgbiff! 😀
Så moro å bli bedre kjent med deg da sånn også 😀 Gleder meg til å se deg på tv også altså!Jeg er glad i dyr, men man må jo spise kjøtt 🙂
Din tøffing!!! Kjekt å se deg 🙂
Tålmodighet er en dyd. Det må ha krevd sitt av venting før den nærmet seg skuddhold. Kan tenke meg spenningen, å sitte og vente, ja. hehe bare sååå stolt da! ;D
He he… ikke bare venting Andreas…. gåing og gåing og atter gåing… de aller fleste dager uten å komme i nærheten en gang… denne dagen var det i tillegg til gåing, kryping og åling og kryping og åling… ja, før kryping og åling var det sniking i terrenget og beregning av vindretning og reinens bevegelser, før jeg endelig satt på skuddhold (flokken sto stille, så jeg måtte innpå) Problemet var at selv om jeg var nærme nok, så sto de nede i en dump på en måte, så jeg så dem ikke. Så der satt jeg og ventet da… kom meg ikke nærmere og heller ikke kunne jeg bevege meg noen annen plass…. venting… heldigvis ikke altfor lenge. SÅ beveget flokken seg litt høyere i terrenget, og heldigvis bestemte en av de største seg for å stelle seg i profil for meg og være ut i lufta (kanskje hadde de oppdaget meg?). Et intenst øyeblikk der jegeren føler kontakt med dette utrolige dyret. Så farer alle tanker gjennom hodet, rett øyeblikk… hold pusten, fingeren sakte på avtrekkeren…. full konsentrasjon og plutselig… smeller det… flokken og bukken er borte over hauen… og jegeren, usikker, men med en god følelse i magen løper etter. Heldigvis har bukken ikke kommet langt, men ligger steindau på andre siden av haguen. Den har reagert helt typisk for et reint hjerteskudd, og det kunne jeg bekrefte ved slaktingen. Det gode reinshjertet var mos. Helt perfekt 🙂
Høres unektelig veldig spennende ut dette med jakt når du forteller det! Har aldri hatt noen interesse for jakt, og trives best i skog og på fjell uten våpen, men har absolutt ikke noe i mot og få servert både rein, elg og rådyr! Nam, nam!Er veldig enig i at disse dyrene har hatt et flott liv før de blir mat, i forhold til feks. storfe! Hyggelig å få se ansiktet bak bloggen da 🙂 Blir artig å se deg på Tv.Gro
Stilig bilde og jeg synes det er tøft med folk som jakter – sjøl spiser jeg ikke vilt og kunne nok aldri drept et dyr, men godt vi er forskjellige 🙂 Jeg kunne tenkt meg å være med på jakt, bare for å se på, og håpe at ingen dyr kom på skuddhold akkurat den dagen 😉 Det beste svinekjøttet jeg noen gang har smakt, kom fra vår egen gris – som levde på a-la-carte mat, kaker, vin, øl og desserter, og bittelitt kraftfôr og høy, hehe, den var på over 160 kilo slaktevekt 🙂