Enestående mor

I kveld har jeg gjort noe jeg ikke har gjort på veldig lenge. Veldig, veldig lenge… Jeg har latt rot være rot og satt meg ned ved datamaskinen etter at ungene sovnet. Som regel når jeg lar rot være rot, så er det for å legge meg tidlig slik at jeg blir sånn nogenlunde uthvilt til dagen etter. Jeg pleier egentlig ikke å skrive uten at huset ser sånn passelig greit ut iallefall. Skrivingen min skal nemlig være når jeg har tid og overskudd. Men det har jeg jo aldri lenger.

I dag gjorde jeg et unntak. Jeg ville skrive, så får jeg heller rydde det aller viktigste før jeg legger meg og håpe jeg allikevel ikke blir altfor trøtt i morgen. Planen min er å skrive to innlegg. Det ene er dette som jeg skriver på nå som jeg tenker å publisere så fort det er ferdig. Det andre skal jeg prøve å få klart til å publisere i morgen kveld.

I morgen kveld skjer nemlig det at jeg skal på tv. Da kommer det kanskje en del innom her på bloggen og da vil jeg rett og slett skrive litt til alle som stikker innom og som har sett programmet. Programmet er en episode av Insider fem på kanal fem klokka 21.30 (i morgen, torsdag 15.februar altså)

For meg ble det nok en gang en lang skrivepause og jeg vet at dere som følger bloggen vet at det handler om at bloggen blir nedprioritert når jeg har mye annet å gjøre. For meg er det aller viktigste i livet å være den beste utgaven av meg selv, slik at jeg er den beste mammaen til barna. Det krever at jeg får nok søvn og at jeg ikke sliter meg helt ut. Derfor er alle prioriteringer knallharde. Med tre barn under tre år, så ligger jeg uansett ikke på latsiden.

Siden sist har jeg hatt mange innlegg i magen: Et innlegg om jul, julestress, juledepresjon og tanker om at alt dette styret med jul egentlig ødelegger hele jula (hvorfor sliter vi oss ut år etter år? Kan vi virkelig aldri lære at vi hadde kunnet kost oss mer om vi ikke påla oss selv så vanvittig mange oppgaver? Jeg håper jeg klarer å senke kravene til meg selv slik at jeg kan klare å kose meg mer med jul. Da tror jeg nemlig at jeg også klarer å lage en bedre jul for barna). Så har det jo blitt nytt år og jeg gjorde meg mange tanker om hvordan jeg ønsker at dette året skal bli. Jeg hadde mange flere tanker om innlegg også. Mulig jeg får blogget om det en vakker dag. Men ikke i dag.

Denne uken har det skjedd mye spennende. Det fineste som skjedde var at Aftenposten publiserte denne filmen om Erle som reiste til Danmark for å bli mamma alene. Filmen ble selvfølgelig også delt av aftenposten på facebook og der står jo ikke kommentarfeltet urørt. Min beskjed er klar: Har du ikke noe hyggelig eller konstruktivt å si, så dropp å si det! Da mener jeg ikke at du ikke skal si at du er uenig, for det synes jeg er helt greit. Det skulle bare mangle. Men når et program handler om en kvinne som føder et barn, så blir det fort personlig. Skal man diskutere politikk, så får man holde seg til saken og unngå personkarakteristikker som ikke hører noen steds hjemme. Respekter folk selv om du ikke er enig med dem. Basta. (jeg blir så utrolig sint når folk ikke klarer å la være å bli skikkelig ufine).

Sammen med filmen kom også aftenposten med nyheten om at høyres prinsipprogramkomité nå legger fram sine anbefalinger til landsmøtet som skal holdes i april. Blant annet foreslår komitéen å si ja til assistert befruktning til enslige og nei til eggdonasjon.

Du kan lese artikkelen her om du har abonnement på aftenposten.

Akkurat nå skulle jeg veldig gjerne hatt døgn som var dobbelt så lange som alle andres. Slik at jeg både fikk vært 100% mamma til barna mine og samtidig kunne vært mer aktiv i debatten som kommer nå i vår. Dette blir så uhyre spennende. I løpet av våren skal altså bioteknologiloven revideres og det ser ut til at det er en mulighet for politisk flertall på stortinget for assistert befruktning til enslige. Jeg krysser fingrene, både for det, og for at eggdonasjon skal bli lovlig på lik linje med sæddonasjon.

Kommer du til å følge debatten rundt bioteknologiloven framover?