Panikk!
Herlehet altså! Er det mulig? Jeg våknet opp i dag, tidlig som vanlig, og fant ut at jeg hadde glemt helt å ta tabelettene mine i går. Stort sett er det bare vitaminer altså. Men i forbindelse med forsøket går jeg også på prednisolon og albyl-e. Er det mulig liksom at jeg har glemt en dagsdose av de medisinene? Jeg ble så nervøs at jeg tisset uten å ta noen urinprøve av morgenurien for jeg ble rett og slett så stresset. Jeg tok dagens dose og nå sitter jeg og lurer på hvordan testen ville sett ut og om en dag uten prednisolon kan velte hele dette forsøket som egentlig ser ut til å gå så bra. Jeg hater å komme i slike situasjoner, men så vet jeg jo også at jeg bare kan takke meg selv. Faderullan!
Hvorfor glemme noe så viktig da? Jeg vet at jeg har hoppet over en og annen progesterontabelett i dette forsøket. Men det hendte det jeg glemte når jeg ble gravid med Storkfrøken også. Det tror jeg ikke er noen krise. Jeg er heller ikke helt superstreng med tidspunktene når det gjelder progesteronen heller.
Nå er vi forresten i Trondheim! Det er nok noe av grunnen til at jeg glemte tabelettene i går. Jeg og Storkfrøken har nemlig vært på reise siden lørdag. Da pakket vi bilen med telt og utstyr og dro på vår første familieferietur med bare oss. Første natt overnattet vi i telt ved Mjøsa. Det var utrolig spennende oppevelse både for meg og henne. Og litt skummel for meg (bekymret mor). Vi gjorde oss noen erfaringer og jeg er helt sikker på at vi skal telte mer. Andre natten var det meldt en del regn og vi skulle til Folldal (800moh) så da overnattet vi hos ei venninne av meg. Her i Trondheim låner vi leielighet av ei annen singelmamma som er på ferie. Deilig! Vi reiser hjemmover til helgen og siden det er meldt ganske godt vær til helgen sist jeg sjekket, så blir det nok iallefall to teltovernattinger på vei hjem også. Kanskje lenger, dersom vi koser oss veldig.
Det har vært lurt av meg tror jeg å dele opp kjøringen såpass. Det er langt å kjøre fra Vestfold til Trondheim. For langt til at det er noe artig for ei lita på ett år. Så da er jeg glad for at vi har hatt så god tid at vi har delt opp strekningen i tre etapper. Da har jeg kjørt på dagen når Storkfrøken skal sove, så hun har ikke merket stort til at vi har kjørt en del.
Nå får jeg hive meg rundt og forberede dagen. Vi skal kose oss og besøke ei venninne av meg i ettermiddag. Nå først skal jeg bruke formiddagen på å komme meg litt på plass her.
Ha en strålende dag folkens!
2 Replies to “Panikk!”
Det går nok bra, men skjønner du får litt panikk.
Kos dere på ferie 🙂
En dag uten Prednisolon og albyl-e velter ingen ting.
Gjorde det det var nok ikke graviditeten “meant to be.”
Og det er den.
Nyt Trondheim! ?