Enestående mor

Nå har jeg fått spist og hvilt ut etter uttaket. Det er så godt å ha det overstått. Det er ikke til å legge skjul på at uttaket er det verste man skal gjennom i denne prosessen. Iallefall mest intens på kort tid. Det gjorde veldig vondt under uttaket mens hun holdt på på høyre side. Så jeg fikk en dose ekstra med morfin. Da hun endelig var ferdig med høyre siden, tenkte jeg med gru på at jeg bare var halvveis. Men det gikk så fint på andre siden. Der merket jeg nesten ingenting. Det er rett og slett helt umulig å si på forhånd hvordan et uttak kommer til å bli. Jeg synes at noen av uttakene mine nesten ikke har gjort noe vondt, men dette var definitivt det verste (trur jeg). Så til alle dere som gruer dere til uttak: Ikke ta de sorgene på forskudd. Det kan hende det går helt fint. Og gjør det vondt, så kommer nok en fødsel til å gjøre mye vondere. Dette klarer vi damer! Men jeg må si at jeg er glad for at klinikken min er flinke til å gi smertelindring underveis. På CFC var de ikke så gavmilde på det og nå kjenner jeg at det er helt nødvendig for min del. Det gjør at jeg slapper av litt mer.

Da jeg ble satt på et annet medisinregime denne gangen, så forberedte jeg meg på at jeg ikke kom til å få ut like mange egg som jeg har gjort ved de to siste forsøkene. Da har jeg jo fått ut 12 og 13 egg. Siden jeg har gått tilbake på et regime som likner mer på mitt første forsøk, da jeg fikk ut fem egg, så har jeg forberedt meg på at det kom til å bli omtrent som det. Men kanskje litt flere, siden jeg hadde sterkere dose. Jeg hadde tenkt at dersom jeg fikk ut 8 egg, så skulle jeg være fornøyd. Denne gangen har jeg hatt fokus på at det er bedre å få ut noen få gullegg, enn mange som ikke blir noe av. At jeg skulle få ut 16 streifet ikke tanken min en gang. Og når jeg har vært på scanning, så har jo han telt med rundt 8-9 folikler, så det var ingen grunn til å håpe på stort mer. Kanskje heller mindre, siden det ofte hender at mange er tomme. Ved mitt første forsøk, så hadde jeg jo hatt rundt 12 folikler og fikk ut 5 egg, så jeg hadde virkelig ikke forhåpninger om mye. Men jeg hadde store forhåpninger om god kvalitet, siden det var det første forsøket mitt jeg faktisk hadde en kjemisk graviditet. Altså, jeg hadde registrert på scanningen at det var en god del folikler som var nesten like store i størrelse som de han telte med og hadde et ørlite håp om at alle de skulle være med til siste slutt, men jeg trodde ikke på det.

Sjokket jeg fikk da jeg hørte tallet 16 kan jeg nesten ikke beskrive. På en måte så blir man jo stolt og glad. Samtidig, så hadde jeg noen antydninger til overstimulering etter forrige innsett, og jeg vet at med så mange folikler, øker sjansene en del for overstimulering. Så jeg var redd de ikke kunne sette inn noen for min egen sikkerhet. Heldigvis, så hørtes det ut som at de vil sette tilbake to egg. Men tre kom ikke på tale. Det var altfor farlig mente dem. Og da er det jo min sikkerhet de tenker på, så jeg må jo stole på at de vet best. Jeg hadde nemlig planer om å grine meg til tre til innsett denne gangen.

Siden jeg nå står i fare for å bli overstimulert, så har jeg fått noen ekstra restriksjoner. Først og fremst så skal jeg drikke masse vann og få i meg masse proteinrik mat. Det er vanskelig å finne proteinrik mat når jeg ikke skal spise rødt kjøtt. Men skal nok finne noe. I tillegg, så skal jeg passe på at jeg hele tiden tisser. Dersom ikke blæra fylles, så er det et tegn på at væsken fylles i buken. Jeg må også passe på at mageomkretsen ikke vokser veldig og at jeg ikke går opp mye i vekt. Det er jo lett å bli litt bekymret. Men jeg skal ikke la det ødelegge turen. Jeg skal bare passe på å ha med meg vann hele tiden og spise

Nå ligger altså mine 16 egg og svømmer lykkelige sammen med millioner av sædceller i glasset på Maigaard og jeg kjenner jeg er ekstremt nysgjerrig på hvordan det går med dem. I morgen skal de ringe meg utpå dagen og fortelle hvordan ståa er. Da får jeg også vite om det blir innsett på mandag eller tirsdag. Det var de nemlig ikke helt sikre på akkurat nå. En annen singelprøver spurte meg om jeg vurderte blastocystdyrking siden det var så mange egg. Og det svarte jeg nei på. Men etter å ha tenkt litt så er jeg litt usikker. Det koster bare 2000 mer enn assisted hatching. Og ja, jeg kommer kanskje til å tape noen flere egg på veien, men jeg kan samtidig vite noe mer om kvaliteten på dem de faktisk velger å sette inn. Jeg er veldig usikker. Jeg trur jeg skal diskutere det med dem nærmere før jeg bestemmer meg endelig.

Etter uttaket fikk jeg som vanlig slappe av med litt mat og med varmepute på magen på klinikken. Jeg ville gjerne gå etter en time, men de holdt meg jammen der enda en time. Da ringte jeg Ønskebestemor (mamma som er med på turen denne gangen)  og avtalte å møte henne på Café Engelen. Der spiste vi lunsj og tuslet sakte gjennom gatene tilbake til hotellet. Jeg klarer ikke å gå veldig fort etter uttak. Det gjør rett og slett veldig vondt å gå. Derfor har jeg også brukt resten av ettermiddagen og kvelden på rommet og bare slappet av. Mamma er ute og shopper. Da er det veldig greit at vi har et sentralt hotell. Vi er midt i sentrum og da er det lett for mamma og bare stikke ut en tur. Vi bor på hotell Cab-inn som har blitt mitt faste hotell på mine Århus-turer. Det er billig, god standard og veldig sentralt. Rommene er litt små, men hallo, det er jo ikke her vi skal tilbringe mesteparten av våkentiden. Vi skal jo bare sove her. Denne gangen ble det billigste rommet med køyeseng. Helt greit. Jeg liker ikke å betale i dyre dommer for overnatting. Det viktigste er at det er rent og det er det virkelig her.

På vei tilbake til hotellet skulle jeg kjøpe fragmin og hjertemagnyl (tilsvarer albyl-e) og da fikk jeg dagens sjokk. Jeg som trodde at fragmin var billig, har ikke engang tenkt på å sjekke prisene. Nesten 1000 kroner kom det på. Det var en strek i regninga. Men i dette prøvergamet begynner jeg å bli vant til streker i regninga, så tok det med et smil og betalte tappert. Jeg er nemlig ikke helt ferdig med sprøyter. Jeg er ferdig med å sette hormonstimulerende sprøyter, men i morgen starter jeg med å sette fragmin daglig som altså er blodfortynnende. Magen min som allerede er full av blåe merker skal nok få noen flere før dette forsøket er over. Så lenge jeg blir gravid, så er alt verd det. Nå skal jeg jo bli det. Denne gangen skal jeg endelig bli gravid. Jeg skal!!! For nå gidder jeg virkelig ikke flere turer.

Nå skal jeg slappe av i sengen med episoder av sex og singelliv. Det er fint at det er gratis wifi på rommet, og at jeg har abonnement på netflix og hbo, så skal jeg iallefall ikke kjede meg mens jeg ligger her og slapper av og har litt vondt.

I morgen er det meldt sånn passe vær og jeg og mamma skal bare kose oss. Siden jeg har bestemt meg for å bli noen dager ekstra i Danmark etter at hun drar hjem på mandag, så blir det hun som bestemmer hva vi skal gjøre. Jeg kan alltids gjøre det jeg har lyst til når hun har dratt. Men jeg er helt sikker på at jeg har lyst til å spise på Rawbar. Deilig sunn mat til meg som ikke kan spise noen ting nesten.

Nå kom Ønskebestemor tilbake fra shopping, så nå skal jeg spise og kose meg og slappe av resten av kvelden.

Ønsker dere alle en strålende lørdagskveld.

Klem fra Ønskemor