Single og lesbiske kvinner er gode mødre!
Nå har jeg endelig fått tid til å lese de to artiklene som Andreas anbefalte meg å lese i en kommentar tidligere. Det er gledelig lesning for alle oss som prøver og har fått barn ved hjelp av donor, om vi er single eller lesbiske. Jeg tviler ikke et sekund på at det stemmer at vi er gode mødre.
Som oppsummering kan jeg vel si at barn som kun har mor eller to mødre klarer seg veldig bra og har mindre problemer enn barn fra kjernefamilier.
Det sørgelige med denne forskningen er mannen. Etter å ha lest om disse undersøkelsene, kan det virke som at mannen er den eneste faktoren som virker negativt inn på barns oppvekst. Jeg tror virkelig ikke at det er slik, men det er en liten tankevekker og jeg skulle gjerne funnet data som peker i motsatt retning også, for mannens skyld.
I denne forskningen er det ikke forsket på barn som kun har vokst opp sammen med en singel far eller to fedre. Kanskje det ville vist samme trenden (at disse barna også klarte seg bra)? Er det barn som lever i tradisjonelle kjernefamilier som skårer lavest her? Dersom det skulle være slik, så trur jeg fremdeles ikke at det er kjernefamilien som er problemet. Min teori er at det ligger i bevisstheten rundt valget om å bli forelder. Er man singel og skaffer seg barn eller lever i et homofilt forhold og velger å få barn, så er det virkelig noe man ønsker seg veldig. Man må aktivt gå inn for å få dette barnet, og da holder det ikke med sex. Det krever mer, og man tenker nøyere gjennom det enn hva jeg trur om enkelte (absolutt ikke alle) heterofile par.
Her er linker til artiklene:
Børn av singlekvinder er velfungerende
Bildet er hentet fra en Creative Commons-lisens på flickr av by delicategenius
37 Replies to “Single og lesbiske kvinner er gode mødre!”
Hei! Har en sak om Homo lobyister på bloggen minn. Se under arkiv januar. Så ser du hva Jeg mener om en ukultur som har gått forlangt!
HVEMSOMHELST… kan få barn… til og med de som VIRKELIG ikke egner seg som NOE i livet…
Jeg synes det er på trynet den politikken som er ute å går!!! lesbike homofile og single… ER OGSÅ GODE foreldre… muligens bedre enn mangen andre som har skaffet seg barn den naturlige veien!!!
Syns det er fint du belyser saken og er veldig enig i deg her 🙂
badbrunettes: Ja, det er riktig!
Siril: 🙂 Ja, det gjelder tydeligvis ikke alle 🙁
enig 😀
endetiden: Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal si!!!!! Du har tydeligvis totalt grunnleggende forskjellig syn på denne saken og de fleste andre saker enn meg og jeg registrerer også at du har kraftige meninger i bloggen din MOT DEMOKRATIET der du sier at folk som meg (humanister) ikke bør få gjennomslag for våre meninger.
For meg er du en bekreftelse på at demokratiet er utrolig viktig og at bloggen min har en viktig funksjon. Selv om jeg kanskje ikke når fram til så mange og heller ikke får snudd deg i denne saken eller andre saker, så er jeg med på å løfte en viktig sak som angår mange mennesker.
http://cheeritout.blogg.no/1298055114_bilder.html#comment – kommentar nr.15 får vurdering 🙂
Well, jeg tror det er noen faktorer som spiller inn her. La oss ta det mest innlysende først, som du alt har nevnt, ønskede barn har det bedre enn barn som blir til ved ren tilfeldighet (og i verste fall er uønskede). Det viktigste er at barn får den omsorg, omtanke, varme, forståelse, …kjærlighet… som de trenger. Det sier seg selv at det er de barna som er ønsket lenge før de er blitt til som kommer heldigst ut der. Hvorfor er den kjærligheten så viktig? Fordi det er den som gir oss styrke når vi blir større til å klare å takle de motganger verden gir oss. Uten kjærlighet fra foreldre… blir det lett å søke etter den andre steder. Alkohol som ungdom, hasj, det miljøet som følger med, vold og den “respekt” det gir som gjør at man føler at man blir sett opp til – og dermed forveksler det med kjærlighet, sex… av innlysende årsaker.
Som sagt, kjærlighet… er den største faktoren her (mener jeg).
Er menn dårligere foreldre? Well… I mens kvinner fra de er små ofte læres opp til å vise omtanke, til å vise følelser så lærer gutter fra tidlig av at følelser, det er noe som skal undertrykkes og ikke vises – i hvert fall må en aldri gråte! Så lenge vi har denne forskjellskulturen mellom hvordan vi oppdrar gutter og jenter tror jeg også det påvirker oss som voksne. Det er jo nok så vanlig å høre at hun lurer på hvorfor han aldri forteller henne hva han egentlig føler – det er ikke det at han ikke føler noe, men det er jo slik at mange, alt for mange, menn lærer seg fra de er små å undertrykke følelsene sine.
Hmmm… Psst. Dette er statistikk du ikke burde se på 😉
http://www.huffingtonpost.com/2010/11/10/lesbians-child-abuse-0-percent_n_781624.html
Men som sagt, les “raising boys without men”. Tror du vil få mye ut av å lese den. Og jeg lover – når du vel har begynt å lese på den så er den vanskelig å legge fra seg. 🙂
Andreas: Den boken SKAL jeg lese Andreas, men jeg må vente til etter eksamen og karakterfrister til sommeren nå. Må prioritere litt her. Men jeg gleder meg til å lese den. Har hørt om den før.
Jeg er helt enig med deg her at kjærlighet har alt å si. Barn som opplever å bli elsket har det tryggt.
Et punkt til her som jeg glemte i innlegget mitt er alder. Jeg mener å ha lest om statistikk som viser at alder spiller inn. Kvinner som får sitt første barn ved høy alder er mer modne tryggere på seg selv og foreldrerollen enn yngre førstegangsfødende. Jeg vil også tro at lesbiske og single som velger å få barn gjerne er litt eldre i snitt enn mange andre – at de iallefall ikke trekker alderen ned i statistikken.
Når det gjelder gutter, så kan du nok ha ganske rett i det også desverre. Og mange av oss jenter har en lei tendens å falle for guttenes tøffe væremåte og så starter problemene (nå snakker jeg av egne erfaringer, og en av grunnene til at jeg har valgt å gjøre dette alene). Men det finnes selvfølgelig unntak også som det alltid gjør. Så lenge kulturen vår er som den er, vil nok dette bare oprettholdes ja.
Hvorfor burde jeg ikke lese den statistikken? Det var vel egentlig ikke veldig overraskende spør du meg, ja bortsett fra de altfor høye tallene på fysisk og sexuell trakasering av barn av ikke-lesbiske foreldre.
Angående artikkelen med statistikken, det var mer ironisk ment av meg. Selvfølgelig bra at du leste. Alikevel så er der de som mener at barn tar skade av å vokse opp med to mødre. Eller hva var det Nina Karin Monsen sa, barn av lesbiske får et handikapp? Hmh. Jeg kan kun referere til min egen oppvekst og jeg har på ingen måte tatt skade av å vokse opp med en singel mor. Jeg har ikke samme trang som andre gutter/menn til å hevde meg og har heller ikke samme frykt for ikke å fremstå som “maskulin nok”. Jeg er meg og jeg er bare som jeg er. 🙂
Andreas: He he… ok, ironi er lettere å forstå ansikt til ansikt enn gjennom tekst må jeg innrømme. Men en side du ikke trenger å besøke er bloggen til han som kommenterte lenger oppe og det mener jeg virkelig… den ga virkelig ikke mening.
Men du virker da iallefall som en fyr som mestrer å snakke om en del ting som mange andre menn sliter med, så hvis det blir sett på som en feminin side… så… kanskje Nina Karin Monsen mener at det er et handicap? Ikke vet jeg… Jeg forstår meg ikke på henne. Menn som deg som kan prate om så mye (iallefall slik jeg begynner å se for meg at du er) vokser virkelig ikke på trær. Det skulle vært fler av dem, da trur jeg mye hadde vært lettere i forhold mellom menn og kvinner.
Det er et viktig tema du tar opp her!
Og hvis det er greit vil jeg gjerne skrive et blogginnlegg der jeg linker videre til dette innlegget? 🙂
foreldreverdenen: Veldig hyggelig at du vil det 🙂
Da er det gjort 🙂
foreldreverdenen:Jepp, jeg har lest det og kommentert det nå 🙂 takk for det, bra innlegg det også.
Aaah. Og enda en spennende artikkel:
http://www.aftonbladet.se/wendela/article8579729.ab
“Att en familj består av mamma, pappa, barn är ingen självklarhet.
För Miranda Tesser, 21, är den närmaste familjen i stället två mammor, två styvmammor och två systrar.
? Det är tjejer överallt, säger hon.”
Sverige er nok foran oss når det gjelder fordomsfrihet. Alikevel har de ikke assistert befruktning for single. Det holdt på å bli til det, men KristDemokraterna (svenske KrF) satte en stopper for det i ellevte timen… Nåja. De har mange andre fortrinn også i Sverige. De har “genusförskola”, dvs, “kjønnsløs” barnehage, hvor det ikke finnes jente-leker eller gutte-leker, bare leker. Hvor det ikke finnes gutter eller jenter, bare individer.
http://www.sydsvenskan.se/inpalivet/article1230287/Alla-dorrar-ska-sta-oppna-for-mitt-barn.html
Andreas: Ja, dette var en varm historie som rett og slett ga meg en liten gledeståre i øyekroken. Måten hun forteller om livet sitt viser trygghet. Anbefaler alle å lese den.
Hmmm… Jeg har lest noe som gjør at jeg grubler litt på…
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3689939.ece
Jeg vet ikke om det er bare meg? Men jeg begynner å se et mønster… Du har kanskje rett når du sier at mannen er en faktor. Men absolutt ikke fordi mannen har eh, utovertiss? Men heller fordi mannen er lært opp med en viss kultur. En ganske arneledes kultur enn den kvinnen er vokst opp med. Bemerk at disse barna altså er roligere, mindre aggressive, har lettere for å sette seg inn i og forstå andres situasjon… Dette er altså den rette motsetning til den maskuline kulturen som går ut på å hevde seg, å være tøff, vise mindre følelser…
Jeg vet du har mye å lese i tillegg til jobb… og jeg slenger i grunnen bare ut en haug med artikler uten å si så veldig mye. Men jeg begynner å ane noe som er såre enkelt på en egentlig komplisert problemstilling – hvorfor menn og kvinner er så forskjellige. Og jeg begynner å ane at kulturen har ganske mye å si her.
Vi har fortsatt et rart syn på at gutter og jenter SKAL oppdras forskjellig. En gutt må aldri ha rosa klær. Hvorfor ikke? Hva er det man er redd for? Det er altså det at gutter SKAL vokse opp til å bli “MENN”. I dette skaper vi også en kultur hvor kvinnen undertrykkes og ses på (underbevisst) som mindreverdig mannen.
Hvis du lurer så er dette ikke første gangen jeg grubler på dette. Men jeg leste noe i helgen som gjort meg nok så overbevist om dette.
Andreas: Hm… jeg vet virkelig ikke hvordan vi skal tolke dette. Jeg tenker at det er forferdelig trist om du har rett. Du har nok litt rett. Ikke bare det at gutter ikke skal oppdras som jenter, men jenter kan gjerne oppdras som gutter, det er egentlig bare litt stilig og i god feministisk ånd. Reslutatet forsterker jo egentlig tanken om at det feminie er mindre verd, mens det maskuline er bra. eh… vet ikke hva det betyr for det du prøvde å si nå.. men det er noe jeg har tenkt på iallefall.
Men når det gjelder denne forskningen, så holder jeg fast på mine teorier om de lesbiske og single kvinnenes bevisste valg og alder og at dette har de fått tid til å tenke lenge på det før de går til det skrittet å bli foreldre gjør dem tryggere foreldre og mer modne foreldre enn for mange par der “veien fra tanke til handling” er veldig kort… ofte i motsatt rekkefølge også. Jeg skulle veldig gjerne sett tilsvarende forskning på menn som får barn gjennom adopsjon og surogatmødre, men der er vel antallet å forske på atskillig mindre enn når det gjelder kvinner.
Her en interessant dokumentar om menn med barn: http://www.dr.dk/NU/player/#/dr2-tema-designerbabyer/5784 veldig uvant for meg iallefall å tenke at dette er mulig å få til, men det er jo det. Det vekker sterke følelser hos meg og jeg kjenner at jeg skal fordøye det litt… men når kvinner kan, så bør vel menn også få muligheten?
Jeg er nok helt sikker på at kultur spiller inn her, det trur jeg du har helt rett i, men ikke bare det alene.
Etter å ha vært rundt på nettet og kommet i kontakt med flere og hørt om flere single jenter som prøver å få barn med donor er jeg veldig overrasket over hvor mange unge det er. Kan dette være noe som nå begynner å bli en trend? Da jeg startet med dette, trudde jeg at jeg var ung som startet med dette allerede i en alder av 33, nesten 34, men det viser seg at det heller er motsatt. De yngste jeg har kommet i kontakt med begynte å skrive blogg i dag og de er to 22 år gamle jenter som er venninner (link på siden min: Veien til ett barn). Argumentene deres for å gjøre det nå holder jo mål hun ene gjør det på grunn av helse og så regner jeg med at hun andre gjerne vil ha søsken til den hun allerede har – fornuftig, men veldig overraskende.
Jeg hadde aldri tenkt den tanken da jeg var 22 år, det er iallefall sikkert.
Ønskemor
M-mm. Men tanken er jo den samme som den til de som er på 30-og noe som gjør det, forsøke å få barn før det er for sent. Var inne på bloggen deres og ønsket de lykke til. Og så bra at de er to om å gå gjennom det (selv om det bare er hun ene som skal så har de hverandre:)
Trist for menn? hehe det er da ikke menn som er problemet men den maskulinist-kulturen. Jeg tror det er den som er ødeleggeren her.
Ja, nettopp. Feminitet ses på som underlegen maskuliniteten. Så for en mann å gjøre kvinne-ting, nei det er fy fy. Men omvendt ses på som positivt.
http://www.thefword.org.uk/reviews/2004/04/refusing_to_be
“Refusing to be a man” – denne boken leste jeg om i helgen. Og bestilte den like så godt. 😛
Det å lese om den gjorde at det sa “klikk-klikk-klikketi-klikk” i hodet mitt, og noe falt på plass.
Forfatteren tar opp nettopp dette, at manne-kulturen er det som skaper motsetning mellom menn og mellom menn og kvinner. Og ikke bare det, men det forklarer også hvorfor menn sliter med å finne ut av hvordan menn skal være i dag, for kvinner har tatt på seg mange roller. Og menn identifiserer seg veldig sterkt med å ikke være som kvinner er – men kvinner er så mangt i dag. Altså, hvis en kvinne gjør bra fra seg så følger menn med for man må i hvert fall ikke gjøre semre enn henne! Eller hva med når Grete Waitz vant maraton i New York? Da var det mange menn som la opp sporten fordi de mente de hadde blitt forbigått av en kvinne og da var de liksom ikke skikkelige menn da. Så da må de finne på andre ting for å være “skikkelige menn”.
Og dette er et problem, for hvorfor strebe med hvem man “skal” være heller enn bare være den man er og akseptere seg som man er?
Jeg tror på ingen måte det er medfødt å tenke og å føle det slik. Det er (u)kultur… Maskultint.
Og med en slik kultur så blir kvinner undertrykket. Og sett ned på. Og menn som ikke er “mannlige nok” blir også sett ned på. Som homofile menn. Hvor ellers er lesbiske så meget mer akseptert enn homofile?
Hmmm… Er begynt å se på dokumentaren og der sier jo den ene faren, “jeg skal få TI barn for hun er steril nå og jeg skal SLÅ henne! HAHA!”. Og det er jo igjen… denne kulturen om at det er viktig å hevde seg for å bevise at man er mann…
Ah, skrivingen min burde sjekkes før jeg faktisk sender den videre. Jeg er litt sliten så jeg tenker ikke helt over hva jeg skriver før jeg skriver det.
“Du skal ikke si hva du tenker hvis du ikke tenker på hva du sier”.
Men takk for tilbakemeldinger. Da er det kanskje så enkelt og ikke bare jeg som holder på å bli gal 😛
Okei, uhm… Det er litt annerledes enn å få barn gjennom en sæd-donor. Flere tanker som spinner rundt i hodet mitt. De har alt for mye info. En masse bilder og så videre. Og “månedens nye donorer”? Heh. Denne holdningen til penger er det som bekymrer meg mest. Og synet på at mennesker er noe som kan kjøpes. Ikke bra… Stakkars barn som får lære seg å se på mennesker på den måten.
Men de burde ikke få vite så mye om den som bærer frem barnet. Alt for mye info. :-/
Ved sæd-donor vet man ikke stort mer enn hårfarge, øyenfarge og litt forskjellig. Ikke sant?
“how would you feel if you were walking down the street and some kid were taking the mickey out of him or her?” (mobbe barnet med downs syndrom)
“I would beat them to death!”, svarer datteren.
Hvorpå faren ler. Hmmm… Jeg tror mer og mer på teorien om maskulinitets-kultur.
Eller er jeg gal og ser etter det? Hmmm…
Jo, nå begynner jeg kanskje å se hva du mener. Jeg trur nok det kan være noe i det. Jeg trur også kanskje at det er noe av dette som gjør at forholdet mellom menn og kvinner er blitt vanskeligere. Jeg synes iallefall jeg ser at det er mye vanskeligere i dag å få et forhold til å fungere over lang tid. Det er flere kvinner som meg som ikke får det til å fungere med en mann. Hvorfor? Jeg trur at en del menn blir litt skremt av min sterke personlighet. Jeg sier hva jeg mener og jeg står for det. Jeg tør å si ifra hvis jeg mener at en mann tar feil. Det synes han nok er vanskelig å akseptere.
Men det er jo også dette dårlige forholdet mellom mannen og kvinnen som gjør det heterofile samlivet farefullt. To mennesker som er veldig glad i hverandre og som atpåtil har barn sammen. Huff…. kjenner egentlig at jeg er for trøtt til å skrive mer nå og bør fortsette i morgen.
Bare en ting til… Jeg er enig i at de barna får mye informasjon. Jeg reagerte også på hvordan de “shoppet” i kvinner. “første gangen var vi opptatt av både det ytre og det indre, mens denne gangen så vi bare på utseende.” Og så viser de fram bildet av den modellen som passer rett inn i idealbildet til mannen, men som de færreste av oss kan leve opp til. Det gir en kraftig bismak.
Men det finnes da andre måter å gjøre det på enn dette? Det må da kunne gå an å donere egg på lik linje med å donere sæd der man får begrenset informasjon? Det jeg synes er vanskelig er å sette pris på å bære fram et barn. Det blir noe helt annet enn å få donorsæd og gjøre den jobben selv.
Nei, nå kjenner jeg at det er natta… får fortsette i morgen. Kanskje jeg er i stand til å få med meg enda mer av innholdet i det jeg leser da.
God natt…
Ønskemor
Nja, drømmekvinne? Nei. Jeg tenkte også det var typisk at han falt for en slik kvinne når jeg så bildet, noe annet ville være utenkelig. Jeg har nemlig tenkt på det før. Hvorfor er modeller så tynne tror du? Fordi det gjerne er, og nå er jeg virkelig fordomsfull, homofile menn som er designere. Og de synes jo menn er vakre. Menn har ikke former. Så formløse kvinner er vakre, synes de.
Ikke jeg. Jeg liker kvinner med former. Alt fra lite til mye. Bare hun har former. Og et sjarmerende smil som stråler helt fra hjertet og varmer en helt inn i sjelen 🙂
Mh! Angående heterofile samliv og vanskeligheter… I Danmark er “kvinnefamilier” blitt mer og mer vanlig.
http://www.b.dk/danmark/superfedt-vaere-alenemor-sammen-med-andre-kvinder
http://www.information.dk/259937
Hadde jeg vært kvinne… ville jeg vært lesbisk 😉 haha. Hadde jeg vært kvinne hadde jeg nok gitt meg inn på noe av det samme som de. Jeg synes kvinnefamilie høres fint ut da. 🙂
Og jeg synes bare det er positivt at vi får litt flere livsformer enn bare mamma-pappa-barn.
Mennesker må få være den de er og være stolte av det! Og ikke bry seg så veldig om hva samfunnet forventer at vi skal være…
God natt, og takk for mange og hyggelige tanker. 🙂
Andreas: Oi, nå synes jeg kanskje du har dratt den litt langt i forhold til det med idealkvinnen. Jeg trur ikke det er slik. Jeg aner rett og slett ikke hvorfor idealet er slanke kvinner… det er sikkert forsket på. Jeg holder med deg i det med et sjarmerende smil som kommer fra hjertet for det overstråler det ytre i stor grad tenker jeg og da spiller kroppsbygningen liten rolle (håper jeg…. for meg er det iallefall slik)
Ha ha… hadde jeg vært mann hadde jeg kanksje vært homofil da… Men det er vel fordi jeg ikke klarer å se for meg selv sammen med den dame. Jeg er heldigvis ikke mann og ingenting får heldigvis endret på det… egentlig en absurd tanke.
Men hvordan er det for deg når du er så opptatt av (som du virker) av kvinnefamilier å aldri ha mulighet til å etablere en slik selv?
Jeg har tenkt litt og jeg synes du svartmaler virkeligheten litt vel mye. Det er jo ikke slik at de såkalte kjernefamiliene med mann, kone og barn ikke er like bra som de uten menn, men utelukkende kvinner i forsørgerroller. Jeg trur heller ikke at en familie bestående av et homofilt par med barn ikke er bra nok. Det er jo statistikk vi leser om og i statistikken finnes det uttallige variasjoner, i statistikken kommer bare tendensene fram og når det gjelder det, så vil jeg holde en knapp på at det kanskje er noe i det du sier.
Det var jo nylig en sak om Eirin Hagstrøm i Top Model som ble kalt “FHM-chubby”. FHM er et blad som retter seg først og fremst til heterofile menn… Det er ikke slik at heterofile (/bi) menn faller først og fremst for modell-tynne jenter. Det viktigste er som du sier, et sjarmerende, hjertevarmende smil. 🙂
Kvinnefamilier… Jeg tenker først og fremst at det må være godt å ha venner så nært. Å kunne be om hjelp. Eller til å passe på barn hvis man skal bort en helg…
Jeg kan visst danne en familie. Jeg er ikke impotent. 😛 Men jeg har vurdert å klippe meg faktisk… (slippe å rote med beskyttelse) Ikke blitt noe mer enn med tanken så langt.
For for meg er ikke det viktigste at det er jeg som har vært med på å “skape” barnet (-a). Men at jeg får være med på barnets oppvekst, får ta del i barnets oppdagelsesferd i livet. Og få svare på ting barnet måtte lure på. Være der og støtte barnet når barnet møter motganger og hjelpe barnet å mestre utfordringer.
Skulle jeg bli sammen med en mor med barn fra før så får jeg bare se lyst på det, jeg slipper både bleieskift og nattevekking. 😉
Det er ikke det at menn er så ille som jeg prøver å si. Men at den… hva skal man kalle den? Maskulinitets-kulturen er ille. For all del, forrige jul var jeg hos en venn av meg, han har to barn. En sønn på da 11 (er 12 nå) og en datter på da 9. Sønnen hjalp til med å dekke på og av bord, rydde ting på plass uoppfordret, sammen med faren sin. Og jeg var mektig imponert. Begge barna til han og samboeren hans er så snille, omsorgsfulle, gode… Han er en kjernekar også.
Det er ikke menn som er problemet. Men denne kulturen om at “menn skal være MENN” og “Menn gråter ikke”, etc.
ENDA en artikkel, denne gangen om mosuoene, et folk i sør-Kina som styres av kvinnene, ikke mennene. Hvor vold er noe skammelig, hvor omtanke med hverandre er viktig. Interessant lesing, for den viser hvordan et samfunn som er helt på hodet jevnført med vårt, kan være.
http://www.spiegel.de/international/zeitgeist/0,1518,627363,00.html
Og det er det jeg tenker, at der er denne “maskulinitets-kulturen” fraværende, den er borte. Og med det… er samfunnet deres også mye fredeligere. Og nei, det er ikke en myte. Mosuoene finnes faktisk. Bare til å søke på “mosuo people”.
Det høres ut som de har det fint slik. 🙂
Andreas:
Ok, nå vet jeg ikke helt hvor jeg skal begynne for jeg kjenner at jeg er litt provosert.
For det første så blir jeg provosert over din kommentar slik jeg tolker den i forhold til at du gjerne vil slippe unna det ansvaret det er å sette en unge til verden. Du kan gjerne heller komme å “skumme fløten” i ettertid når grovarbeidet er gjort i forhold til bleieskift og nattevåk. Og med det fremstår du som et eksempel på at alt du sier er rett.
Du skriver også varmt om et matriakalsk samfunn der kvinnene har alt ansvar. Jeg ser på det samfunnet som like feil som det patriakalske samfunnet der kvinnen ikke får være med å ta viktige avgjøreslser. I dette samfunnet har jo mannfolka det virkelig “godt” i den forstand at de slipper å ta ansvar. De slipper å ta ansvar for barna og økonomi. Det står beskrevet at disse mennene har det jo kjempebehagelig, de kan komme til en kvinnes hus dersom de ønsker (og hun selvfølgelig). De kan slappe av mye mer og være “sosial med kompiser”. Jeg får en følelse av at det må føles akkurat slik som Nora hadde det i Henrik Ibsens dukkehjem. Hun skulle ikke ta ansvar for noe, bare være tilgjengelig for sin mann og være søt og hyggelig. DET ER DA INGEN SOM TRIVES MED DET I LENGDEN?
Jeg skjønner at tanken på å finne en kvinne med barn fra før som atpåtil ikke har noen far til disse barna virker som en fristende tanke: 1: man slipper eventuelle konflikter med faren til disse barna. 2: Man kan i stor grad på en måte velge selv hva slags forhold man ønsker å ha til disse barna 3: Man kan også i stor grad sette en grense der det passer en selv i forhold til hvor mye ansvar man er villig til å ta i denne familien da “man ikke har vært med på å sette disse barna til verden”. Ja, i en slik familie kan man virkelig skumme fløten.
Jeg kjenner at jeg nesten begynner å angre på mitt valg om å gjøre dette alene, for med denne holdningen fortjener ikke mannfolka at vi kvinner gjør dem den tjenesten. Vi gjør det alt for enkelt for dem. Nå begynner jeg å få en følelse av at det blir enda vanskeligere for meg å finne en mann etter at jeg får barn. Ikke fordi at det er færre som vil, men fordi at jeg kommer til å stille krav. Min mann får jaggu være med å ta ansvar og har han lyst til å være sammen med meg får han jaggu ta ungene mine på kjøpet sammen med alt ansvaret det innebærer. Vil han ikke det så får det jaggu være. Men da bryr han seg sikkert ikke så veldig. Nei, jeg klarer ikke å tenke annet enn at det er menn som vinner på denne ordningen desverre. Da jeg begynte å blogge syntes jeg litt synd på mennene som på en måte blir overflødig når vi får sæd av en donor. Nå tenker jeg kanskje motsatt og de fortjener det ikke.
Nei, takke meg til et samfunn der menn og kvinner må dele på alt ansvar, goder og plikter og kan leve sammen som likeverdige partnere både i hjem og i yrkesliv. Jeg er glad jeg bor i Norge fordi jeg trur at vi er på vei dit. Ja, vi har noen problemer underveis, men jeg trur vi er på vei. Jeg trur at når fler kvinner velger å få barn alene med donor må menn gå litt i seg selv og finne ut om de virkelig ønsker å være så til de grader til overs i familieinstitusjonen at de finner ut at de må kjempe litt hardere for å vinne kvinnens gunst og for å kunne være en likeverdig partner i familielivet helt fra starten i barnas liv. Heldigvis så får fedre pappapermisjon og det begynner å bli en mer vanlig del av bybildet at fedre går på cafe med barnevogn og at de går sammen på trilletur. Jeg digger det!
Ja, til at mannfolk får være med å ta sin del av ansvaret! Håper dette ble greit forklart selv om jeg er litt provosert fremdeles.
Hei.
Unnskyld! Jeg mente ikke å starte dagen din med å provosere eller irritere deg. :-/
Jeg slipper ansvaret med å sette en unge til verden, jeg er en mann, det er ikke noe jeg får gjort noe med. Men hadde jeg kunnet skal du vite jeg gjerne hadde tatt på meg det ansvaret. Det kan jeg ikke. Sånn er det bare.
Skumme fløten? Kjære vene, du aner ikke hvor mange bleier jeg har byttet på, jeg har stelt med både bror og søster som barn selv. I tillegg har jeg passet på andres barn.
Men hvis du synes det høres så godt ut å “skumme fløten” så hvorfor ikke bare finne en mann som har barn fra før..? Det finnes da single fedre også. Slipper å gå og bære på barnet i ni måneder gjør du også.
Det jeg sa var litt galgenhumor. Jeg er ikke så seriøs. Jeg vet veldig godt hvordan det er å våkne hver tredje time, og så med en halvtimes mellomrom, og så etter to timer og så etter ti minutter, gjennom natt etter natt etter natt til du setter pris på hvert øyeblikk du får sove, hvis ikke blir du gal. Men samtidig sette pris på hver stund du får med den lille…
Det er ikke noe ferdig servert sølvfat. Alle første smil er ferdigsmilt, alle første ord er ferdigsagt, alle første skritt er ferdiggått… Det er mye man ikke får gleden ved å oppleve ved å ikke være der den første tiden. Det er år man ikke får oppleve det.
Men jeg prøver heller å smile og se det positive. Hvorfor være bitter og trist for alt man ikke fått gjort, alt man ikke fått opplevd? 🙂
Vi pratet om kunst for litt siden og hvordan forskjellige personer tolker kunst forskjellig fordi man har forskjellige opplevelser og ser derfor forskjellige nyanser, forskjellige sider av samme sak… Det samme er skjedd her. Jeg tolket det ganske annerledes enn du gjorde. Dette er hva du så for deg:
Det er ikke riktig… slik jeg tolket artikkelen. Oh, likte din referanse til Nora forresten. 😉
Hvis du ikke vil gjøre dette så gjør du det ikke. Dette er ditt liv og ditt valg.
Men jeg tror at menn som ønsker barn heller vil være med fra begynnelsen av fremfor å føle seg som noen som utenfra er kommet inn i bildet. Dermed ikke sagt at det er utenkelig, for elsker man et menneske så elsker man det mennesket som det er, med barn og alt. De barna er en del av det mennesket.
Jeg er helt enig med deg i at individer må dele likt på ansvar så langt de kan. Men så lenge det er slik at vi har en kultur der enkelte skal hevde seg og bevise at de er bedre enn andre så vil det ikke skje. Vi må ha mer omtanke, omsorg og medfølelse med hverandre. Det er det viktigste. Vare seg vi prater om en familie der alle skal dele ansvar eller om en større del av samfunnet.
Men med en kultur som går ut på å bruke albuene, en kultur som går ut på å bevise at man er bedre enn andre… er ikke inkluderende.
Hva er det du ser for deg er et godt samfunn?
Andreas: Hm… usikker på hvor jeg skal starte nå… men for å ta det første først. Angående å skumme fløten, så er det vel ikke det at jeg mener at det er å skumme fløten, for jeg vil gjerne ha hele pakka jeg, jeg vil oppleve alt og jeg er utrolig glad for at jeg kan bli gravid og sette unger til verden. Jeg synes det er helt fantastisk. Jeg vet ikke hvordan det er å ikke ha den muligheten. For meg ville det vært trist, men det er fordi jeg ikke vet noe annet. Hvis jeg var mann, så ville jeg gjerne blitt far og jeg ville gjerne truffet en dame som ville blitt forelder sammen med meg. Derfor synes jeg det er overraskende og til og med sårende når jeg stadig får den følelsen at akkurat det som er så viktig for meg, ikke er så viktig for menn. Jeg forstår meg ikke på deg og jeg forstår meg ikke på de fleste menn generelt. Det er vel derfor jeg har endt opp med dette valget. Jeg er stolt og glad for at jeg har den muligheten. Og jeg synes synd på menn som nå rett og slett kan tape på at flere av oss kan og velger å gjøre det på denne måten. Hvis jeg hadde vært mann, hadde jeg blitt redd. Mannen blir på en måte enda mer overflødig. Er det det han vil? Det er kanskje det? Det klarer ikke jeg å forstå og jeg blir trist av at det er sånn… på mannens vegne.
Jeg vet ikke hva jeg skal si til den filmen. Nei, hadde nok ikke sett for meg noe slikt nei.
he… hvordan jeg ser for meg et godt samfunn ja… jeg trur ikke jeg klarer å svare så godt sånn på stående fot… (eller her jeg sitter nå), men jeg skal gjøre et bittelite forsøk. Det blir uansett ikke et riktig bilde, for å få med hele bilde krever nok en bok. Men et godt samfunn må jo iallefall ha likestilling, og jeg mener og trur at det norske samfunnet er kommet langt. Ikke langt nok, men lengre enn mange land. Det vi sliter med er at dette enda er såpass nytt, så det er en kultur som ikke helt har fått etablert seg i oss… vi er fremdeles usikre på utøvelsen av denne likestillingen som vi er så opptatt av. Derfor har vi ikke klart å etablere et godt nok lønnsystem for eksempel. Og ikke minst: vi er usikre på hvilke roller vi skal ha og hva som er forventet av oss… men vi er lengre enn vi var for 100 år siden. Jeg vet ikke om vi klarer å komme til et helt likestilt samfunn, men det nytter ikke å stoppe opp iallefall.
Ta det helt med ro. De færreste forstår seg på meg. Jeg forstår meg ikke på meg selv en gang alltids. Så du er ikke alene om det. 😛
Hvis du vil ha en seriøs studie i menns tanker rundt dette med assistert befruktning for single kvinner så finnes det faktisk en god slik her:
http://gupea.ub.gu.se/dspace/handle/2077/20951
På side 22 har du svarene rundt dette med tanker om barn og side 27 dette med kvinners mulighet til assistert befruktning og intervjuobjektenes tanker rundt det. (Det står utførlig om hvordan intervjuobjektene er innhentet og en masse *gjesp* informasjon som er faglig viktig… men du verden så kjedelig :P).
Når du sier menn vil bli overflødige så tenker jeg på sånne som eksen din… som du ikke har sagt så mye om, men nok til å forstå at han ikke var helt… omsorgsfull? Og så pass lite omsorgsfull og omtenksom at det ikke var mulig for deg å være sammen med han. Så det er vel heller det at menn som han har gjort seg overflødige? Hadde du vært sammen med han og han vært en litt mer moden person så ville dere kanskje fått barn sammen?
Men nå ble det jo ikke slik og du ønsker fortsatt å få barn.
Skal da jeg irritere meg over at du drar til Danmark i stedet for å få barn med han? Nei, det har jeg full forståelse for. Er det da synd på meg for at du ikke får barn med meg i stedet for å dra til Danmark? Hmh.
Vi er nok egentlig ganske enige om hva et utopi er. Men… hvordan kan mann og kvinne være likestilte hvis menn og kvinner skal ha forskjellige roller? Kan vi ikke bare alle være… individer?
Andreas: Helt enig. Men skal vi ha individier, så må vi ha de typiske kjønnsrollene vekk slik at vi kan se individet bak og ikke kjønnet. Det er nok det jeg mener med likestilling. Og da må det være mulig å fortsatt ha typiske kvinnelige og mannlige kjennetegn for individet, uten å bli satt i kjønnsbåsen. Det er bare så synd at vi mennesker har visst et stort behov for å putte alt i båser, og det er kanskje vitenskapen sin skyld. Jeg skal lese linken din om litt, men akkurat nå har jeg ikke tid.
Det med min eks… jeg angrer på at jeg sa noe om han… jeg har så mange ekser og skal ikke si noe mer om dem. Nei, det er ingen grunn til bekymring enda, men hva hvis dette blir en “trend” da. Si at 30% av alle kvinner etter hvert får barn med donor. Da blir 30% av mennene overflødig eller litt mindre, siden det er litt flere kvinner enn menn… men da kan det bli ganske hard konkurranse mellom mennene, og kvinnene kommer kanskje etterhvert til å stille mye høyere krav til mannen. Jeg vet at det kanskje er urealistisk. Men vi bør se det som en mulighet og vurdere om vi egentlig ønsker oss dit?
30% høres mye ut… o.0
30% av 2 millioner er… 600,000. Tenk deg det, 600,000 kvinner som drar til Danmark for å bli med barn. Jeg tror det helst er danskene som har noe å frykte da, en kvinnvasjon. hehe 😛
Men at du tenker slik viser at det er litt normalisert kanskje? Slik at du tar det som en selvfølge.
Men jeg tenker at de kvinner som gjør det slik ville enten ha vært sammen med en mann som ikke ville vært bra for dem eller barnet. Eller så ville de vært uten barn og så går det så lenge at de ikke lenger kan få barn. Og da hjelper det jo ikke å finne drømmemannen, hva hjelper det i så fall han at hun ikke har barn? Da får han i alle fall ikke oppleve det å ha barn sammen med henne. Så hvis han møter henne når hun har et barn på 3 år eller 7 år eller når som så er det likevel bedre enn å møte henne når hun ikke kan få barn og heller ikke har barn tenker nå jeg.
Du har ikke sagt noe dumt om din eks. Og du… selv om vi har hatt en litt opphettet debatt så setter jeg likevel pris på det. Og tenker ikke noe vondt om deg. Jeg mener fortsatt det jeg sa; jeg tror du vil bli verdens beste mamma. 🙂
Om kvinner stiller høyere krav til partnere så blir det kanskje slutt på de som oppfører seg umodent, de som oppfører seg som drittsekker? Er det så ille da? Jeg tenker at de menn som oppfører seg dårlig er de som vil bli valgt bort, ikke de som er modne (men kanskje ikke voksne, jeg er ikke det i alle fall og vil aldri bli det… uff! :P). Og det tror jeg seriøst.
Hvis kvinner har så pass stor makt at de vet at i verste fall så kan de få barn på egen hånd når de blir 30+ så ser de kanskje an mannen litt mer?
Jeg føler meg ikke truet. Og tror du ikke jeg vil ha barn? Klart jeg vil det! Men akkurat som du… så vil jeg heller finne en jeg -vet- ikke kommer til å våkne en dag og si til seg selv, “nei, nå elsker jeg ikke han lenger”. Jeg vil heller ikke finne en som “vi fungerer jo så godt sammen”, en som er mer som venner som får barn sammen. Jeg vil virkelig noe mer, at forholdet skal bygge på kjærlighet… og at barn skal vokse opp i den kjærligheten sammen med oss.
Slik tenker jeg…
Jeg synes det høres ut som vi egentlig er nok så enige om hvordan et utopi ville være. 🙂
Men så henger vi oss opp i småting å krangle om. Uansett, jeg er helt helt enig med deg i at det ville vært fint hvis vi bare var mennesker. Heller enn å tenke “åja, er den søkeren en kvinne, ja men da vet vi at hun er styrt av en masse følelser. vi vil heller ha en mann for han er mer rasjonell og lar ikke følelsene ta overhånd”.
Skal vi få bort alle slike holdninger må vi begynne alt i barnehagen. Og slutte å se på biler som “gutteleker” og dukker som “jenteleker”. De er jo bare leker… Vi voksne setter merkelapper på de og så lærer vi barna det at jenter ikke kan leke med biler og gutter kan ikke leke med dukker. Fast gutter gjør det jo alikevel, bare at da skal det hete noe mannlig som “actionfigurer” 😛 lagt merke til det? haha
Uansett, takk for debattene. Og ha en riktig god og fin dag! 🙂
Andreas: OK, det var selvfølgelig ikke 30% av alle personer av hunnkjønn jeg mente… Jeg mente 30% av graviditetene… eller av barna som blir født årlig. Jeg vet ikke hvor mange det er, men det er iallefall ikke 600 000… uansett at 3 av 10 kvinner kan finne på å gjøre det etterhvert er ikke så unaturlig tanke for meg dersom utviklingen i forhold til parforhold fortsetter og da mener jeg at det ser ut til at det stadig blir vanskeligere å treffe en som man ønsker å dele livet med fordi vi har så høye krav til den personen og at veldig mange finner ut at de har det bra alene også.
Ja, jeg trur dette er blitt ganske normalisert. Stort sett iallefall. Jeg har ikke møtt mye negative tilbakemeldinger på dette iallefall.
Ja, jeg også setter pris på denne diskusjonen. Litt vanskelig innimellom,… vi har strekt den ganske langt egentlig… takk for at du sier det du sier, nei, jeg er ikke fornærmet… bare litt forfjamset egentlig… dette er en litt rar diskusjon også… og jeg har ikke noe lyst til å forklare det nærmere.
Jeg trur kanskje du har rett med det i forhold til at kvinnene stiller høyere krav til mannen og jeg er enig i at det er bra. Og at det kan komme mye godt ut av det. Du sier mye av det jeg tenker der at kanskje dette kan føre til at en del menn må endre litt strategi i allefall i forhold til enkelte kvinner.
Men hvordan “vet” du at du har truffet en som ikke en dag “våkner opp og tenker slik”? Dersom du føler en slik kjærlighet med en person, hvordan vet du at det skal vare? Det har man jo aldri noen garanti for.
Ja, vi er nok en del enige også ja… og takk i ligemåde. Nå må jeg prøve å få gjort litt her… har et nytt innlegg i hodet mitt, men skal prøve å vente med å skrive og heller gjøre litt annet i dag.
Ha en god dag du også!
Andreas: Nå har jeg foresten tittet litt på den undersøkelsen. Det var jo veldig interessant å lese og jeg synes jeg får bekreftet en del av det jeg tenker. MEN når man leser denne undersøkelsen er det viktig å huske at det ikke er kvantitativ forskning, men kvalitativ. Den sier noe om disse fem mennene og da blir det vanskelig å trekke noen slutninger om hva som egentlig rører seg blant menn generelt. Alle mennene var også bekjente av hun som har skrevet rapporten og intervjuet dem, så det kan bety at de kommer fra omtrent samme miljø. Men interessant var det å lese uansett.
Jeg vet du ikke mente det så alvorlig. Og jeg vet du tok i litt når du sa 30%. Det er ikke en gang 10% av alle kvinner som er lesbiske, alikevel er det heller normalt at jenter er det (og bra er det!). Så jeg tenker det er bare snakk om noen få prosent hvis single kvinner ville få rett till assistert befruktning her i Norge.
Flertallet ønsker jo fortsatt å finne noen å bli sammen med og få barn sammen med. Og flertallet gjør også det. 🙂
Du trenger ikke forklare noe. Dette er din blogg, din “dagbok”. Det er du som styrer og bestemmer helt og holdent over den. Du trenger ikke føle du må forklare noe som helst. 🙂
Jeg pleier si at folk kan spørre meg om akkurat det de vil, vil jeg ikke svare så sier jeg i fra. 🙂
Den dagen jeg opplever å møte en jeg virkelig elsker så vil den kjærligheten alltid vare. Samme hva og uansett.
Den person som våkner opp en lørdags morgen og tenker, “nei, i dag har jeg sluttet å elske h*n”, har aldri elsket. Den “kjærlighet” tar slutt “fordi…”. Og da elsket man også “fordi”. Kjærlighet elsker ikke på grunn av men til trass for. 🙂
Du fikk bekreftet en del av det du tenker, skriver du. Hva er det du tenker da? Jeg spør ikke for å kritisere, jeg spør fordi jeg er nysgjerrig… 🙂
Andreas: Framtiden er det bare framtiden som kan vite sikkert… så den som lever får se 🙂
Jeg håper du har rett ang. kjærlighet for jeg trur ikke helt på det lenger. Måtte prinsen dukke opp i livet mitt som gav meg tilbake troen på den ene store kjærligheten 🙂
Om hva jeg tenker… nei, vet du, nå vet jeg snart ikke selv lenger, vi har surret oss inn i så gruelig mange argumenter at nå skjønner jeg nesten ingenting lenger. Iallefall ikke i dag… er i drømmespinn og tankeflyt-modus i dag 🙂