Syklusdag 1
Så sant som det er sagt. Jeg våknet, gikk på do og da fosset det ut… tanta har kommet på uvelkomment besøk i løpet av natten og her er det ingen banking på døren i form av spotting en gang. Hun bare kommer hun og det ser ut til at hun har tenkt å bli like lenge som hun pleier. Jeg har funnet fram bind og tamponger i en av flyttekassene.
Jeg sender mail til maigaard nå, og håper at jeg får en samtale med dem i løpet av dagen. Jeg trenger en god plan videre nå.
Klem fra en litt trist (men fremdeles ved godt mot) Ønskemor
26 Replies to “Syklusdag 1”
En stor klem sendes til deg! Dette var trist 🙁
Tusen takk! Ja, trist, men veldig forberedt, så det skal gå greit.
Jag beklagar att du inte blev gravid. Jag hoppades verkligen.
Tusen takk. Ja, det var litt trist nå. Men jeg var jo heldig og fikk ut så mange fine egg, så jeg er allikevel veldig glad for det. Jeg tør ikke tenke på hvordan jeg hadde følt meg om jeg jeg hadde fått ut få egg eller egg med dårlig kvalitet.
Så ledsen för din skull!
Kram
Tusen takk… klem tilbake <3
Så synd 🙁 Men glad for at du er ved godt mot! Som du sier det var jo veldig gode resultater ifht. mengden befruktede egg så veien videre er jo klar,og ingen grunn til å miste motet nå 🙂 Når det først ikke skal gå veien må det jo nesten være å foretrekke at mensen kommer og det ikke finnes noen tvil, ifht. usikkerhet og frustrasjonen rundt den kjemiske graviditeten forrige gang. Lykke til med kostholdsomleggingingen. Hvem vet? Kanskje det har god virkning 🙂
Ja, nå kan jeg nok ikke bekjempe endometriosen med endret kosthold når jeg kjører sånn på med hormoner, men om jeg lærer meg dette nå, så er jeg iallefall i god gang med det når det virkelig behøves og jeg skal få kroppen på rett kjøl igjen etterpå.
Ja, jeg er veldig glad for at det ikke var noen tvil denne gangen. Det var veldig frustrerende med kjemisk graviditet, selv om det tross alt var en positiv ting.
Det var da som svarte f…! Men vi holder håpet og troen oppe, ikke sant? 😉 Barn blir det til slutt! Stoooooor klem
Ja, veldig kjipt. Joda, sykepleieren som jeg snakket med på Maigaard etter innsettet sist, sa at hun var nesten hundre prosent sikker på at jeg kom til å bli gravid på de tre forsøkene jeg har hos dem. Og jeg velger å tro på henne. Selv om jeg har en følelse av at jeg ikke kommer til å få det til på ferskforsøk. Men at jeg må bruke en del tid etter alle hormonene til å stabilisere kroppen før det vil feste seg.
Ja, kroppen trenger å hente seg inn i mellom forsøkene. Jeg hadde første forsøk i februar, og neste i mai. Og det i mai klaffet jo som du vet. 😉 Jeg har troen! 😀 Vi venter jo på en kompis/venninne til Sigurd vettu! 😉
Nå har jeg tatt alt veldig med ro i det siste, så jeg føler ikke at jeg trenger veldig lang pause. Jeg starter så raskt jeg kan med nedregulering igjen, men jeg satser på minst like lang nedregulering som sist, så da blir det en fin pause allikevel.
Jeg vet at det ikke er noe man egentlig kan si som trøster i en slik situasjon.
Men som du sier, det er HÅP i eskimoene, og det gjør kanskje nærmeste fremtid litt lettere å møte.
Heier på deg (og meg selv;))
*Klem*
Ja, jeg er veldig glad for mine fem eskimoer nå altså. Helt klart. Det hadde vært svart uten dem. Ja, heier på oss… vi skal klare det 🙂
Huff, trist å lese. Håper så veldig for deg. Bedre lykke neste gang!
Tusen takk <3
Mange klemmer sendes til deg! Heier på en (eller to) av de små eskimoene du har i frysen 🙂
Tusen takk Pergoberta, men nå trur jeg at jeg går rett igang med nytt ferskforsøk. Det er nå jeg er ung og har masse egg, så nå vil jeg ha ut mest mulig når jeg først er igang og tukler med kroppen min.
Ja, hvis du har muligheten til det, så er det jo supert!! Uansett, masse lykke til 🙂
Ja, det har jeg 🙂 Tusen takk 🙂
Kjipt 🙁 Ønsker deg masse lykke til med neste forsøk!
Tusen takk… trenger all lykke jeg kan få ja 🙂
Jeg synes du er tøff som samler energi gang på gang igjen, fra et ukjent sted, og kommer deg på bena og prøver på ny. Jeg hadde brutt sammen for lenge siden og trengt en god pust i bakken og jeg skjønner godt de som gjør det.
Hvordan står det til med deg? Hvordan går det?
he… ja, den energien går nok i bølgedaler… men sannheten er at jeg får energi av å tenke framover og fortsette å prøve. Det motsatte ville tappet meg fullstendig. Altså den dagen jeg må innse at slaget er tapt. Nå strever jeg mest for å komme i gjenge med normal hverdag. Det er oppstart i ny jobb og med skole og masse innleveringer og papirer og diverse som må fikses. Det er et styr å flytte altså. Men jeg er snart igang igjen med nytt forsøk. Starter rett på ny nedregulering snart.
Hvordan går det med deg? Noe nytt?
Ingenting nytt. Bare masse å gjøre og forberedelser til neste forsøk i tillegg til skolestart (studier) og ny jobb.