Symptomfri

Det er ikke lite en nygravid, langtidsprøver skal bekymre seg for. Jeg bekymrer meg nå for manglende symptomer på graviditet. Jeg har jo hatt både ligamentsmerter og en del kvalme veldig tidlig. Men i det siste har jeg ikke merket noen ting. Med Storkfrøken hadde jeg noen forferdelige dotter i ørene fra dpo 13 og hadde det kontinuerlig langt utover første trimester. Jeg husker virkelig ikke hvor lenge jeg hadde disse dottene. Men jeg tror det var omtrent fram til ordinær ultralyd før de forsvant. Så kom de litt tilbake i slutten av svangerskapet, men absolutt ikke like kraftig som de var i første omgang. Nå går jeg bare og savner disse dottene. De var jo et ganske sikkert tegn på graviditeten. Derfor blir jeg nå bekymret for at jeg ikke kjenner noen ting. Jeg føler meg helt normal jeg. Ikke kvalm, ikke ligamenstmerter, ikke dotter i ørene. Hvorfor? Kan jeg ikke bare få et lite tegn på at alt er som det skal? Et lite kvalmeslag eller et ligamentstrekk? Liksom bare for å fortelle meg at det er som det skal inni der? Det hadde vært fint for dette er det lett å bli litt tullete av.

Det er vel egentlig galskap å ønske seg plager. Jeg ønsker ikke mye, bare litt… bittelitt…

Ønskemor

9 Replies to “Symptomfri”

  1. Få jeg ble gravid etter ivf, så hadde jeg også veldigh høy hcg og ingen symptomer, what si ever, og sånn fortsatte egentlig hele svangerskapet.. resultatet er ei vakker tulle på 3 år. Husker det var helt forferdelig å ikke ha et eneste zymptom??

  2. Symptomene kan variere fra dag til dag så tidlig i svangerskapet. Noen dager kan man kjenne seg helt fin, mens andre dager har man mer symptomer igjen. Jeg forstår at du blir bekymret, men prøv å slappe av. Det skal mye til at HCG -en din har falt så kraftig siden fredag, at du allerede skulle vært symptomfri av den grunn. Et annet viktig poeng er at svangerskap ofte oppleves ulike. Selv om du ikke får dotter i ørene denne gangen, behøver ikke det å bety noe.
    Jeg forstår at du bekymrer deg- det gjorde jeg så tidlig i mine svangerskap også- men jeg tror du skal bare forsøke å tenke at dette er helt normalt 🙂 Varm klem fra ei jordmor 🙂

  3. Krysser fingrene for deg <3 Det kan jo tenkes at det er en liten gutt (eller to) inni magehulen 🙂 Jente-og guttesvangerskap kan oppleves forskjellig

  4. Det må jo være drømmen egentlig, å få et svangerskap uten disse fandens dottene! ;-)Som lærer er det jo superirriterende å gå å høre sin egen stemme i stereo hele tiden på ett- eller begge ørene! Og livmora vokser jo i rykk og napp, derfor ligamentsmertene kommer og går tipper jeg. Jeg kjøpte en doppler som jeg brukte i starten for å unngå å gå opp i liminga, så skjønner deg veldig godt.

    1. Ja. De dottene var virkelig slitsomme. Mulig jeg hadde blitt gal om jeg måtte leve med dem. Så egentlig skal jeg vel si bank i bordet så lenge jeg slipper.

  5. Oi, her skjer det jo saker! Gratulerer så masse kjære deg <3 Dette unner jeg deg så inderlig. Nå kommer jeg til å refreshe siden din manisk fremover for å følge med på hva tidlig ultralyd viser. Eller ikke HVA den viser, men HVOR MANGE 😉

    Jeg har begynt å leke med tanken på Danmarkstur, er i dialog med Maigaard for å høre om de anbefaler noe veldig annet enn CFC. Er jo egentlig bare hodebry, men mest sannsynlig så blir dette mitt siste forsøk så jeg vil være 100% sikker og "sette alle kluter til".
    Greia er at jeg jo så klart har noen spørsmål (blir man noen gang tom for det i dette? Trodde jeg visste alt nå etter seks år i gamet). Kan jeg spørre deg på sms dersom du har samme nummer enda (slutter på 14)?

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.