Tenker mye
Må si at jeg tenker mye på fødsel om dagen…. og jeg lurer: Hvordan kjennes disse riene ut egentlig? Når vet jeg at det er rier og ikke kynnere? Kynnerne har virkelig tatt seg opp de siste dagene og jeg blir SÅ usikker.
Men det er vel gjerne sånn det er å være førstegangsfødende.
Nå skal jeg prøve å sove og ikke tenke så mye. God natt.
Klem fra Ønskemor
10 Replies to “Tenker mye”
Når de kommer mer regelmessig, og ikke gir seg, da bør du begynne å tenke rier. Men plutselig merker du forskjellen, rier er det mer “tak” i enn kynnerne…
Vanskelig å forklare, men nogenlunde sånn var det for meg hvertfall…
Ja, jeg trur jeg får samle sammen alle opplysningene jeg får her og ta alt med en liten klype salt. Alle beskriver jo ulikt. Jeg får bare føle på det selv og ta tiden imellom når kynnerne kommer tettere. På mandag var det helt klart mye tettere, kortere og mer intense, men så gikk det over. Så det var nok bare kroppen som tok seg en skikkelig treningsøkt for å gjøre seg klar.
Det er nok ingen tvil om at det foregår noen treningsøvelser i livmoren din nei 🙂 Det er veldig spennende å følge deg nå i siste innspurt, er innom bloggen og instagram flere ganger daglig for å sjekke om du har lagt ut nye opdateringer 😉
Ja, nå skal jeg prøve å få til en oppdatering snart. Har ikke skjedd stort spennende da 🙂 Jeg sitter nå her og strikker. 🙂
Mine begynte akkurat som kynnere, litt sånn medium menssmerter (men nå har jeg ofte monstermenssmerter). Det eneste som gjorde at jeg reagerte var at de kom regelmessig med 2 minutters mellomrom over en lengre periode, og det hadde de ikke gjort før. Riene på sykehuset gjorde ikke vondt i magen, men i ryggen og nedover i rumpa. Jeg brukte hendene til å løfte rumpa opp fra benken hver gang riene kom, fordi det gjorde så vondt å ha den liggende mot underlaget.
Jeg fikk beskjed på slutten av min graviditet av jordmoren om å ha lav terskel for å ringe føden hvis jeg følte “sterke menssmerter”. Hvis du får “kynnere” som kommer regelmessig over en periode så bare ring og hør.
Dette kommer til å gå kjempefint. Det gjør vondt, men det går jo over og tenk når du får se tulla di for første gang – magisk øyeblikk som kommer til å forandre livet ditt!
Ja, jeg har hatt litt sånn “lette” menssmerter på mandag, sammen med regelmessige, kortere og mer intense kynnere. Men jeg trur bare det var “løskrutt”, for det gikk over, og nå føles alt normalt. Jeg skal ikke være redd for å ringe når jeg virkelig føler at det begynner å nærme seg.
Ja, tenk det. Det er så rart å tenke på at jeg er så nære nå. Samtidig, som det like gjerne kan være fem uker igjen. Det er lenge det.
Jeg hadde skikkelig sterke kynnere som førstegangsgravid. De sterkeste begynte to uker før termin og da var jeg sikker på at fødselen var i gang. Det trodde også de på føden. De var jevnlig (hver 4.-5. minutt) og var sterke. MEN… de økte ikke. Ikke den dagen og ikke dagen etter… Og ikke de neste fire ukene faktisk!!! To uker etter termin (helt utmattet) startet fødselen og da var det heller aldri noen tvil! Jeg hadde kynnere hvert 5. minutt nesten hele døgnet gjennom i fire uker…
Det er først når du kjenner de første sterke riene at du skjønner hva rier er. Kynnere føles ganske likt, men er ikke like sterke eller langvarige og de øker ikke på noe særlig… Det er i alle fall min erfaring 🙂
PS! Jeg hadde skikkelig fødselsangst med førstemann. Jeg ville kun føde i full narkose, men ei fantastisk jordmor snakket meg gjennom graviditeten og jeg endte opp i helt motsatt retning; hjemmefødsel! Nå ble det ikke det siden han kom over tiden, men det var en flott (men intens) opplevelse da han var ute 1 time og 40 min etter første rie!!! Med nestemann fikk jeg muligheten til å ta det hele litt roligere og hadde en helt fantastisk 12-timersfødsel som var helt flott. Ingen smertelindring annet enn akupunktur (ikke behov for annet heller) og flotte mennesker rundt meg! Jeg har vært så redd fødsler, men nå er jeg faktisk litt lei meg for at jeg ikke skal gjennom det en gang til! Det er intenst, men smerten er så kortvarig og vi skal tåle den. Og gevinsten… puh! Den tar jo helt pusten fra deg <3
Jordmora mi ga meg et indre bilde til fødselen. Det var at fødselen min skulle tømme en innsjø. Bølgene kommer rolig til å begynne med før de øker i styrke. Det er viktig at bølgene slår innover ei sandstrand (altså; jeg må være rolig…) og ikke mot ei klippe. Bølgene kan du ikke stoppe, men du kan kontrollere hvordan de treffer… Jeg lukket øynene flere ganger og så for meg bølgene mot ei sandstrand. Og kjente hvordan kroppen roet seg ned.
Oj, det ble litt langt dette. Jeg er nok litt høy på fødsler etter to fødsler i løpet av det siste halvannet året!!! 😉
Ja, det er det jeg også har hørt, at man kan ha det ganske intenst den siste tiden uten at det egentlig er igang. På mandag var de mer intense og kortere og 15-20 minutter mellom hver. Men jeg gikk og la meg da det ikke ble noe mer ut av det, og i løpet av natten så sluttet det. Det var nok bare kroppen som trengte en treningsøkt.
Jeg trur kynnere kan være litt ulikt fra person til person også. For du skriver at kynnerne ikke er like sterke og langvarige. Men i mitt tilfelle, så har jeg jo hatt kynner konstant over en time, og så lenge varer iallefall ikke en rie, så jeg har tenkt at når kynnerne blir kortere, men mer intense, så kan det være at noe er på gang. Slik var det på mandag, og da måtte jeg stoppe opp og konsentrere meg litt når de kom, for da begynte det å gjøre litt vondt også. Men jeg trur det var tulla som ligger slik at hun kjører albuen inn i noen ømme ligamenter nede ved lysken.
I begynnelsen av svangerskapet, så trodde jeg nesten at jeg hadde fødselsangst, men det er rart hvordan hodet bearbeider det som skal skje i løpet av et svangerskap, for nå gruer jeg meg ikke i det hele tatt. Jeg bare gleder meg masse. Smerte skal jeg tåle, så lenge både baby og jeg er friske. Jeg er vel mest spent på denne ammingen nå.
Jeg kan gjerne se for meg at man blir litt høy på fødsler ja. Det er jo det største vi kommer til å oppleve i livet. Jeg er så glad jeg er dame og har muligheten til å gå gjennom dette. Det er jo den største gaven.
Du vil merke forskjell. Når jeg kom på sykehuset og hadde 4cm åpning, ble jeg sendt hjem. Jeg var bekymret og sa: men hvordan merker jeg at jeg skal komme tilbake? Da smilte jordmoren bredt og sa: det kjenner du. Og hun hadde rett, jeg kjente tydelig når det tok seg opp. Men dette kan man jo ikke vite på forhånd som førstegangsfødene
Ja, heldigvis, så merker de fleste stor forskjell… Det er bare unntaksvis at noen er usikre helt fram til pressriene starter. Men jeg hører jo historier om dem også, som aner fred og ingen fare og når riene først starter, så er nesten ungen ute. Men jeg får satse på at det ikke gjelder meg. Jeg kjenner ei som nesten fødte sin andre i do hjemme fordi hun ikke skjønte hva som skjedde. Men man må da tro at man ikke er blant dem og at jeg skal rekke å komme meg til sykehuset. Jeg er forøvrig ikke så redd for styrtfødsel, for da trur jeg det skal godt gjøres at noe går galt. Verre blir det om man får en lang og tung fødsel, men da rekker man jo å komme seg på sykehuset. Så jeg tar det egentlig ganske med ro slikt sett…
Det jeg stresser mest med er vel egentlig at jeg håper venninna mi fra Oslo klarer å komme seg hit før det er for sent. Jeg har veldig lyst til at hun skal være med og ta bilder underveis. Men det kan jo hende at det ikke blir slik. Det viktigste er at ungen kommer ut frisk og at jeg også klarer meg greit.