Enestående mor

At tiden flyr når man har det bra, er helt sikkert. At tiden flyr når man har baby er enda sikrere, og det er jo fordi man har det bra, men også fordi det går i ett med masse å gjøre. Jeg synes jeg har en konstant lang liste med ting jeg må gjøre som aldri blir kortere. Jeg prioriterer tiden på Storkfrøken og på å holde hjemmet mitt sånn nogenlunde i orden.

Forrige helg reiste vi på Oslotur. Jeg besøkte venninnen min som var med på fødselen min og hennes familie. Søndagen dro vi på båttur. Storkfrøkens første båttur av mange. Til uken får mine foreldre båten sin på vannet, og jeg gleder meg til å bruke den i sommer.

På mandagen møtte vi en hel del andre mammaer som er alene og har brukt donor. Alle mammaene hadde med seg baby; noen i vogn og noen i magen enda. Alle blir 2015 mammaer, så disse små skal få treffe hverandre regelmessig framover. Det er stas for oss mammaer å bli bedre kjent med andre i samme situasjon og vi håper det blir stas for barna som vokser opp å kunne ha kontakt med andre barn i samme situasjon som dem. Det blir helt sikkert viktig for dem å ha andre enn mammaen sin å prate med om hvordan de ble til en gang.

Her er jeg og Storkfrøken i båten. Vi koste oss… mye av turen gikk dog med til bleieskift og amming, som seg hør og bør med baby på tur. Jeg ble veldig usikker på hva jeg skulle gjøre med redningsvest. Nå er det jo påbudt med redningsvest i en slik type båt som vi kjørte. Uansett… Jeg hadde kjøpt redningsvest til Storkfrøken, men problemet var at hun ikke kunne ligge med den, for da ville hun få en skikkelig knekk i nakken som ikke ville være godt for henne og sikkert ikke bra for henne heller. Så var det dette med amming. Hvordan få til å amme med redningsvest på? Jeg måtte dessverre bryte reglen om redningsvest både for meg og henne store deler av turen. Jeg likte det ikke så veldig godt.

Vi gikk i land på Lindøya og prøvde oss på Geocaching. Til barnas store skuffelse fant vi ut for sent at skatten var robbet.Storkfrøken brydde seg mindre om den forsvunne skatten. Hun fikk sove i vognen. Ingenting er bedre enn å ligge i vogn som blir trillet på ujevne grusveier.

I går var jeg og Storkfrøken sammen med mamma og ei venninne av mamma på tur til Sandvika. På Nøstebarn, lekebutikken og Ikea fikk lommeboka virkelig tømt seg. Storkfrøken og Ønskemor ble skikkelig overstimulert, så i dag har vi grått i kor fordi vi var så slitne. Hun sovnet til slutt halvelleve og nå skal jeg også legge meg. Jeg måtte bare skrive ett innlegg først. Plutselig så jeg at det var gått over en uke siden siste oppdatering her. Min målsetning om å publisere noe hver dag går det visst heller dårlig med. Men nå er det en gang slik at Storkfrøken kommer først og foran alt annet i livet mitt for tiden, og det må jo være greit?

Klem fra Ønskemor