Enestående mor

Jeg husker at jeg diskuterte dette med tøybleier med moren min for veldig mange år siden. Hun holdt hardnakket fast på at jeg burde bruke det til barna mine. Først og fremst av miljøhensyn trur jeg. Selv var jeg noe skeptisk, for jeg så for meg masse ekstraarbeid for meg og sa at det var greit hvis hun tok seg av klesvasken. Vi hadde dermed en slags “avtale” etter hva jeg kan huske. Men det er mange år siden, og tanken har vokst på meg og jeg tenker ikke å sette bort klesvasken til henne altså. Det skal jeg da klare selv. Da jeg ble gravid, hadde jeg egentlig ikke tenkt så nøye på det, men utover i svangerskapet, så har tanken kommet smygende. Jeg leste og satte meg inn i alt jeg kom over om tøybleier og spurte en del i en facebookgruppe som heter tøybleiesnakk og blitt overbevist om at dette vil jeg virkelig prøve. Slik jeg ser det, er det både fordeler og ulemper, som ved det meste annet. Jeg er blitt overbevist om at fordelene er store nok til at jeg vil satse på å bruke tøybleier til Storkfrøken. Jeg er nærmest blitt litt tøybleienerd. Det er utrolig gøy faktisk og det er så mange nydelig bleier.

Litt å sette seg inn i i starten.
Etter å ha satt meg inn i mye nytt var jeg ganske overveldet og forvirret over all informasjonen og det gikk litt surr i hodet mitt for å være ærlig. Derfor dro jeg på besøk til en familie som brukte tøybleier og fikk sett litt i praksis. Deretter kjøpte jeg en brukt tøybleiepakke slik at jeg kunne prøve litt forskjellig når Storkfrøken kom. Dersom jeg skulle kjøpe alt nytt, så ville det jo bli veldig dyrt, men jeg har så langt kun kjøpt brukte bleier. Jeg har også fått låne en tøybleiepakke til nyfødte fra tøybleiegruppa på facebook. På den måten har jeg fått prøve litt forskjellig og funnet mine favoritter og hvilke bleier som ikke fungerer her i huset. Bildet øverst i innlegget har jeg fått lov til å bruke i bloggen. Jeg har fått det i en facebookgruppe for kjøp og salg av tøybleier. Det hjalp meg veldig godt igang med å orientere meg mer i denne tøybleiejungelen.

Mine første tøybleier. Kjøpt brukt.

Hvorfor velge tøybleier?
I starten var jeg veldig overasket over at den enkleste formen for tøybleie faktisk ikke trenger å koste så mye i det hele tatt. Det er egentlig så enkelt som at innerst har man en brettet gasklut (vanlig gulpeklut i str. 70x70cm) og utenpå den, en bukse i ull. Bleiebuksen i ull må inneholde lanolin for å holde tett og ikke være superwash. For små babyer er dette helt klart den beste løsningen for det puster så godt og kan tilpasses små rumper. Nøstebarn selger utrolig gode ullbukser til dette formålet og ullgarn dersom du vil strikke selv.

For meg er de viktigste argumentene for å bruke tøybleier, miljøhensyn. Det er mange som er påvirket av engangsbleieprodusentene og mener at miljøargumentet ikke holder mål, men det vil jeg skrive mer om i et eget innlegg senere en gang. Argumentet om økonomi holder nok dårlig. Jeg skal innrømme at jeg allerede har gått på noen smeller og brukt litt for mye penger på de nydeligste tøybleiene som finnes.

I forhold til klesvask, så trodde jeg faktisk at det kom til å bli altfor mye jobb. Men med tøybleier har jeg faktisk ikke bæsjelekasjer. Du vet når babyen virkelig har samlet opp et stort lager og sender alt ut i samme store eksplosjon? Selv da holder tøybleia godt. En dag jeg av en eller annen grunn satte på en engangs kom en slik eksplosjon og dermed var både baby og jeg fulle av bæsj og måtte både dusje og skifte alle klær. Slikt blir det klesvask av. Av en eller annen grunn, så føler jeg ikke at det blir voldsomt mye klesvask med tøybleier. Jeg vasker dem annenhver dag, og da er de jo ferdig sortert i en egen våtpose, og de tar ikke lang tid å henge til tørk og heller ikke å brette sammen.

Bruker du, eller kunne du tenke deg å prøve ut tøybleier?

Ønskemor