Enestående mor

I dag mens jeg ventet på timen hos gynekologen fikk jeg tilbake den følelsen jeg hadde da jeg skulle inn til han første gangen (Da jeg hadde vært på sykehuset og fått en skikkelig stygg og dårlig opplevelse dagen føre i forhold til babyprosjektet mitt). Jeg tok megselv i å begynne å grue meg skikkelig. Hva var det jeg egentlig skulle der? Jeg hadde helt glemt det. Jeg hadde glemt at jeg skulle diskutere mulighetene for lapraskopi, og det eneste jeg klarte å tenke på var om hva han i det hele tatt syntes om ivf-behandling.

Heldigvis ble timen en opptur etter dette. Han tok seg god tid til å prate med meg, enda han var langt på overtid, jeg var siste pasienten, sekretæren hans var dratt og tydelig at han hadde planer om at han skulle vært hjemme for lenge siden (vi ble litt avbrutt av noen telefoner). Uansett, så følte jeg at jeg fikk den samtalen jeg trengte og han brukte god tid på å forklare til meg alt jeg lurte på.

Det første spørsmålet mitt dreide seg jo om lapraskopi, og selv om jeg nesten hadde glemt det fordi hodet er fullt av tanker om ivf, så hadde jeg heldigvis skrevet ned en del om dette i mailen da jeg ba om timen, så det var også det vi diskuterte – og ivf selvfølgelig.

Heldigvis var han ikke negativ til å ta en lapraskopi. Tvert imot, han mente det ville være veldig interessant å finne ut om det kunne være en grunn til at jeg ikke ble gravid. Han var også helt enig med meg i at å fortsette med inseminering nå, etter syv runder, kanskje ikke var det lureste. Heldigvis. Det er så deilig å få støtte. Jeg fortalte han også om hvorfor jeg hadde begynt å få mistanker om at jeg hadde endometriose og da kunne han bekrefte at mine tanker kunne være helt riktige. Jeg har nemlig ingen klare symptomer på endometriose når jeg har sett på listen over symptomer. MEN jeg kom over en gang en blogg av ei som hadde endometriose som beskrev smerter når hun var på do når hun hadde mensen. Min umiddelbare tanke var da: Er ikke det normalt? Jeg har jo veldig vondt når jeg er på do når jeg har mensen. Jeg trur ikke jeg har hatt det bestandig, men jeg har ikke tenkt på at det kunne være noe galt i det. Gynekologen kunne fortelle meg hvorfor det kunne skje at man får vondt når man er på do under menstruasjonen på grunn av endometriose.

Vi endte opp med konklusjonen om at jeg skulle bli henvist til lapraskopi. MEN, da sa han at siden jeg har planer om å vente til neste sommer med ivf-behandling, så bør jeg også vente med lapraskopien. Dersom det viser seg at jeg har endometriose, vil de brenne vekk så mye de klarer av det endometriosevevet, og siden dette med tiden vil komme tilbake, så er det lurt å sette igang før det kommer tilbake. Derfor blir det litt seinere. Men DU så deilig det er å ha en plan. Videre ble vi enige om at jeg skulle finne en gynekolog i Oslo som jeg skal fortsette hos, siden det blir litt langt for meg å reise til han jeg har nå hver gang. Da vil han henvise meg til denne gynekologen. Det bør være en gynekolog som får refusjon fra staten, slik at det ikke blir så himla dyrt for meg, så nå er jeg åpen for gode tips om gynekologer i Oslo. Linda Johansen som jeg var hos sist, får ikke noe refusjon, derfor blir det sinnsykt dyrt om jeg skal gå til henne. Jeg trenger tips om gode gynekologer som er offentlige eller halvprivate ved at de får støtte.

Planen nå er klinkende klar: Lapraskopi litt sent utpå våren og ivf-behandling i Finnland til sommeren. Fram til det skal jeg bare slappe av og nyte livet 🙂